Hopp til innhold

Dobler anslaget over de uoppdagede olje- og gassressursene i Barentshavet

Oljedirektoratet har i dag lagt fram nye anslag om oljeforekomster i Barentshavet. Venstre og SV og Miljøpartiet De Grønne er imot å åpne nye områder nå.

Oljedirektør Bente Nyland
Foto: Marte Lindi

Oljedirektoratet har kartlagt den østlige delen av Barentshavet nord. Området er på om lag 170.000 kvadratkilometer, og ligger inntil den nye grensa til Russland.

Kart over norsk sokkel med det nye området markert. Kilde:Oljedirektoratet

Kart over norsk sokkel med det nye området markert. Kilde: Oljedirektoratet

Andelen uoppdagede ressurser i Barentshavet er dermed oppjustert fra 50 til nesten 65 prosent av de totale uoppdagede ressursene på norsk sokkel, heter det i en pressemelding

– Tallet er naturligvis usikkert. Det kan vise seg å være lavere eller det kan være mye høyere, sier oljedirektør Bente Nyland.

Viktig for Norge å kartlegge

– Vi vet at hele grenselinjen på russisk side allerede er lisensiert. For Norge er det viktig å vite hva vi har av ressurser i dettte området.

– Hvilke ressurser har vi?

– Vi har jo et anslag, men vi har ikke noen brønner eller noe håndfast geologi. Det vi vet er at det er stor usikkerhet, men vi tror at det er spennende nok til at det vil være viktig å få det avklart videre.

En rekke ordførere i Finnmark er glad for de nye anslagene. En av de er ordfører i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen.

– Dette er veldig gode nyheter for oss i Øst-Finnmark og for Norge som helhet. Vi ser for oss en utvikling for de neste 20-30 årene som er veldig positiv.

Leder for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen

Ordfører i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen, mener det vil komme store ringvirkninger i Øst-Finnmark.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Natur og Ungdom er sterk imot petroleumsvirksomhet i Barentshavet Nord, som er områder øst og sørøst for Svalbard.

– Det er fullstendig galematias å tro at disse ressursene noen gang skal utvinnes. Dette området strekker seg hundrevis av kilometer nord for iskantenn og inneholder klimagassutslipp som tilsvarer 3750 millioner tonn CO".

Det er like mye som 75 ganger de årlige utslippene, sier 1. nestleder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord.

Gaute Eiterjord, Natur og Ungdom

1. nestleder i Natur og Ungdom Gaute Eiterjord mener hverken oljebransjen eller politikerne kan ta klimaendringene på alvor dersom de tror dette skal bli en framtidig pengebinge.

Foto: Natur og Ungdom

– Bør ytnyttes

Statssekretær i Olje- og Energidepartementet, Kjell Børge Freiberg, mener ressursene bør utnyttes.

– Jeg mener det faktisk er grunn til å ta ibruk disse ressursene også i forhold til klima-spørsmålet. Det er plass til en petroleumsaktivitet langt inn i framtida i forhold til Paris-avtalen. Da gjør vi det best med norske ressurser i forhold til det klimatrykket vi har kontra andre.

Statssekretær Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Statssekretær Børge Freiberg mener Paris-avtalen ikke er til hinder for utvinning.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Venstre og Miljøpartiet De Grønne er imot oljeutvinning i de nye nordlige områdene nå. Også SV er imot, sier partisekretær Kari Elisabeth Kaski.

– Selv om det antatt at det er store ressurser vil vi ikke kunne hente opp dette hvis vi skal nå klimamålene i Paris-avtalen. Derfor er dette ressurser som er aktuelt å hente opp om mange tiår når verden vil være på vei å gjøre seg uavhengig av olje og gass.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark