Brøt besøksforbud to dager før drapet – ble ikke pågrepet

Før drapet på Gísli Thor Thorarinsson i Mehamn ble politiet advart om drapstrusler mot ham og kjæresten. Nå stilles det spørsmål om politiet gjorde nok for å beskytte paret da det ble meldt om brudd på et ilagt besøksforbud få dager før drapet.

Drap i Mehamn

Hovedsiktede etter drapet i Mehamn hadde besøksforbud, etter å ha kommet med trusler mot nå drepte Gísli Thor Thorarinsson og hans kjæreste.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Både kvinnen og den drepte mannen ønsket besøksforbud fordi den siktede, ifølge henne, truet med å drepe dem begge. Kjæresten til drepte Gísli Thor Thorarinsson har i et tidligere intervju med NRK uttrykt at for lite ble gjort av politiet for å beskytte paret før drapet i Mehamn.

Kvinnen hevder at den siktede skal ha oppsøkt henne, banket på og sendt meldinger med spørsmål om hvorfor det ikke var lys inne i huset hennes. Dette var hendelser som fant sted før den siktede ble ilagt besøksforbud 17. april.

Det er ikke første gang brudd på besøksforbud får alvorlige konsekvenser. En fersk forskningsrapport fra velferdsforskningsinstituttet Nova viser at politiet ofte reagerer for sent når besøksforbud brytes.

Kvinnen i Mehamn har hatt et nært forhold til de to halvbrødrene. Den 27. april i år ble den ene halvbroren funnet drept i en leilighet, og den andre halvbroren har erkjent å ha løsnet skudd ved et uhell.

Kvinnen var den dreptes kjæreste da han døde.

Hun vil være anonym, men ønsker å fortelle om en frustrasjon og bitterhet mot politiet etter drapet. Særlig er det besøksforbudet mot henne og den drepte, som hun føler ikke har blitt tatt seriøst nok av politiet.

Kvinnen forteller at den siktede rett ut skal ha sagt at han skulle drepe Thorarinsson. Selv reagerte hun med frykt. Trusler skal også ha blitt rettet mot henne.

17. april fikk den siktede besøksforbud mot dem begge. Begrunnelsen var alvorlige trusler. Hva disse truslene skal ha gått ut på, kan politiet i dag ikke si noe mer om.

Drapet i Mehamn

I denne boligen i Mehamn ble Gísli Thor Thorarinsson skutt og drept lørdag 27. april. Ifølge obduksjonsrapporten døde Thorarinsson av blødninger som en følge av skuddet.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Brøt besøksforbudet

Et besøksforbud kan innebære forbud mot å være på et spesielt sted eller å kontakte en eller flere personer. Ved brudd på et forbud kan man få bot eller fengsel i inntil ett år.

Siktede hadde forbud mot å kontakte både kjæresten og den nå drepte i Mehamn.

To dager før drapet ringte den siktede til kvinnen, og brøt dermed besøksforbudet. Hun ble redd, for hun var sikker på at han var i bygda. Hun skal ha forsøkt å få tak i politiet i fire timer, før hun kom gjennom.

Politiet skal aldri ha møtt den siktede i forbindelse med besøksforbudene, men ringte ham opp på telefonen.

Politiet mener de tok besøksforbudet seriøst, og at det ble gjort på raskest mulig måte. Samtidig mener de at det faktum at det ble gitt besøksforbud, viser at de tok truslene på alvor.

Anja Indbjør

Påtaleansvarlig i Finnmark politidistrikt, Anja M. Indbjør, sier at det ikke forelå informasjon om at siktede hadde våpen på forhånd.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Påtaleansvarlig Anja M. Indbjør kan ikke gå inn på detaljer som berører etterforskningen, men sier til NRK at siktede forlot Mehamn da besøksforbudet ble gitt.

Politiet sier det kan dokumenteres at han ikke var i kommunen da han brøt forbudet ved å ringe kvinnen torsdagen før drapet. Ifølge politiet kom han til Mehamn først på ettermiddagen fredag.

Politiet hadde oversikt over hvor han var, og at han skulle være borte i en periode. Dermed utgjorde det ikke noen umiddelbar trussel, sier Indbjør.

Likevel dro politiet til hans bosted. Da de ikke fant ham, ringte de og ba ham om å melde seg på politistasjonen i Kjøllefjord mandag 29. april. Men to dager før denne avtalen, skjedde drapet.

– Et tapt anrop gir normalt ikke grunnlag for pågripelse, men det ble tatt på alvor, sier Indbjør.

Ordføreren i kommunen reagerer likevel på at ikke mer ble gjort fra politiets side.

– Dette handler om vold i nære relasjoner, folk som har bedt om beskyttelse – og ikke fått det, sier ordfører i Gamvik kommune, Trond Einar Olaussen.

– Dette er veldig alvorlig.

Trond-Einar Olaussen

Trond-Einar Olaussen er ordfører i Gamvik kommune, hvor tettstedet Mehamn ligger. Han har lenge etterspurt en styrket politiberedskap.

Foto: Ksenia Novikova / nrk

For sent og for sjelden

En ny rapport viser altså at brudd på besøksforbud ofte ikke får noen følger.

– Det er tilfeldig om det reageres på brudd, og det er store variasjoner på landsbasis, sier Nova-forsker og kriminolog Jane Dullum, som står bak rapporten.

Hun uttaler seg ikke om saken i Mehamn, men generelt om brudd på besøksforbud etter vold i nære relasjoner.

– Politiet ser ut til å ha en veldig høy terskel for å følge opp brudd. Det skal ganske mye til før de reagerer, sier Dullum.

Det er flere årsaker som kan ligge bak.

– Nå er politiet midt inni en politireform, og det er omorganiseringer. Det kan også være på grunn av kapasitet, kunnskap og prioriteringer innad i politiet, sier Dullum.

Var redd han hadde våpen

For tre år siden ble det stilt spørsmål ved politiets våpenkontroll i en drapssak.

En 59-åring i Kirkenes var registrert med en hagle, men politiet gjorde ikke noe for å inndra den, selv om hans kone søkte hjelp hos både politiet i Kirkenes og på det lokale krisesenteret.

Det endte på grusomt vis da mannen skjøt sin kone og hennes sønn, før han gjorde et mislykket forsøk på å ta sitt eget liv.

Vedtaket om besøksforbud for mannen i Mehamn nevner ikke noe om tilgang til våpen.

Gísli Thor Thorarinsson og kjæresten hadde derimot hørt at siktede hadde fått tak i et våpen som ikke var hans, og de var redd han skulle bruke det.

I avhør i forbindelse med besøksforbudet fortalte de dette til politiet.

Politiet så ikke dette som grunn nok til å ransake huset hans.

Drap åsted Mehamn

Blomster er lagt ned på trappa foran huset der drapet skjedde.

Foto: André Bendixen / NRK

– I forbindelse med anmeldelsen om trusler og politiforklaringene den 17. april, ble det spurt om siktede hadde tilgang til våpen. Begge de fornærmede forklarte at det trodde de ikke, og de hadde verken sett våpen eller våpenskap hjemme hos siktede, sier påtaleansvarlig Anja M. Indbjør til NRK.

– Det ble derimot nevnt at et våpen skulle være forsvunnet året før, fra en tredje person, og at kanskje kunne den siktede ha tatt det. Men de visste ikke.

I løpet av etterforskningen har politiet pratet med mannen, og han savnet ikke noe våpen.

Indbjør forklarer at mistanken må være minst 50 prosent sannsynlig for at politiet skal gjennomføre en ransaking – noe det ikke var i dette tilfellet.

– Vi hadde derfor kun grunnlag for å nedlegge besøksforbud, noe som ble gjort samme dag.

Politiet mener at drapsvåpenet ble skaffet samme dag som drapet skjedde.

Åsted Mehamn

Huset hvor den drepte bodde lå i sentrum av Mehamn. Drapet utløste en opphetet debatt om bedre politiberedskap.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Ønsker fast politi i kommunen

Ordføreren i Gamvik ser alvorlig på denne saken. Han sier de i lengre tid har ønsket politi fast i kommunen for å forebygge en økende kriminalitet.

– Vi har påpekt at vi opplever et mer brutalisert samfunn her med mer vold og narkotika enn det har vært tidligere, sier Trond Einar Olaussen.

I likhet med flere peker ordføreren på nærpolitireformen som en grunn til at de opplever at politiet ikke er til stede. Denne drapssaken mener ordføreren er en tragisk konsekvens av det.

– Dette må politiet selv ta initiativ til å ta en gjennomgang av, for å se om de har ivaretatt disse to personene på en god nok måte, sier Olaussen.

Av hensyn til detaljer i saken har NRK Finnmark endret tittelen og enkelte avsnitt i denne artikkelen etter første gangs publisering. Dette er for bedre å balansere de ulike partenes framstilling av saken.