Nærpolitireformen: – De er ikke her for oss som bor ute ved kysten

– De er ikke her for oss som bor ute ved kysten, sier Jeanethe Paulsen.

Hun er en av knappe 800 innbyggere i fiskeværet Mehamn, lengst nord på Fastlands-Norge. Og har kritisert regjeringens nærpolitireform gjentatte ganger.

Da reformen kom i 2015, var målet å bedre fagmiljøene og styrke etterforskningskapasitet i distriktene. Men Paulsen i Mehamn, og mange med henne, har kritisert reformen for å ha bidratt til det motsatte.

Nå gir regjeringens ferske stortingsmelding kritikerne delvis rett. I meldingen står det at politiet har kommet lengst med å få til mer robuste fagmiljøer, som kriminalitet på nett og alvorlige overgrep i nære relasjoner.

Samtidig er det fortsatt usikkert om reformen leverer gode nok tjenester lokalt. Det er særlig knyttet til beredskap, utrykningstider, mindre lokalkunnskap og dårligere forebygging.

Derfor åpner regjeringen nå opp for at politiet lokalt får bestemme mer. Det innebærer blant annet mer mobile og fleksible løsninger for tjenestesteder

– Noe må skje snart

For tettsteder med færre enn 2000 innbyggere er kravet til responstid 30 minutter. Der det bor 20 000 eller flere innbyggere er kravet til responstid 11 minutter.

Da Jeanethe Paulsen opplevde at politiet ikke var til stede i bygda hennes imiterte hun selv fartskontroller – med refleksvest og hårføner. Og blitt bedt av politiet om å selv ta grep.

– Da jeg ringte om en fyllekjøring nå i vår, så sa jeg på godt nordnorsk at nå er det faen meg nok, forteller Paulsen til NRK.

Hun tok opp kampen med fyllekjøreren, og ble bedt av politiet om å stille bilen til disposisjon ved å stille seg bak dem.

Ifølge Paulsen var politiet i Kjøllefjord og kunne ikke komme til Mehamn på grunn av stengte veier.

– Når veien er stengt, skal det være beredskap både i Mehamn og Kjøllefjord. Man må få hjelp uansett om klokka er tre på dagen eller tre på natta. Ringer man brannvesenet fordi det brenner, så kommer de jo, sier Paulsen.

– Det har blitt bedre det siste året

Det har vært flere hendelser i Mehamn hvor politiet har uteblitt. Blant annet våknet 89 år gamle Ella Pedersen av at en mann knuste vinduet hennes midt på natta. Da hun ringte politiet fikk hun beskjed om at de hadde avsluttet for dagen.

– Hvem er det som godtar slike ting? Godtar de det i Oslo? Godtar de det i Trondheim? Eller i Tromsø? Nei. Men her oppe skal vi godta det, sier Jeanethe Paulsen.

– Jeg kjenner jeg blir forbanna. Jeg blir så provosert. Alt vi skal godta her oppe, bare fordi ingen sier ifra.

Ordfører Alf Normann Hansen (SV) derimot, mener at mye har blitt bedre. Særlig i løpet av det siste året.

– Det har vært en del kritikk, men det har blitt bedre fordi vi har hatt tett dialog med politiet om disse tingene. De har lyttet til våre bekymringer og fulgt opp, sier Hansen.

Han presiserer at det ikke er deres oppgave å legge seg opp i det operasjonelle. Selv føler han seg trygg på at politiet følger opp innbyggerne på en god måte.

– Vi har vært såpass heldige at vi har fått betjenter som har bosatt seg i Mehamn. Vil jo at folk som tar seg jobb her ute blir en del av samfunnet slik at de opparbeider seg lokalkunnskap, sier ordføreren.

Mer digitalisering

Ifølge stortingsmeldingen blir innsatsen todelt fremover. Samtidig som politiet skal fortsette arbeidet med å utvikle publikumstilbud på nett, skal de styrke de lokale tjenestekontorene.

Senterpartiet mener at det ikke nødvendigvis betyr at lokalt politi får mer penger, skriver NTB.

Justisminister Monica Mæland (H) sier til nyhetsbyrået at hun ikke er overrasket over kritikken fra partiet, men at å telle antall kontorer er gammeldags.

Regjeringen presiserer likevel at det er behov for et politi som kan møte innbyggerne på de lokale møteplassene, men at det er opp til politimestrene å ta hensyn til når ressursene skal fordeles internt.