Den største tilbakegangen i år har Gråfjellsbreen ved Folgefonna hatt. Denne breen har trukket seg hele 117 meter tilbake. I løpet av de siste ti årene har denne breen gått tilbake 425 meter.
Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark har trukket seg 96 meter tilbake i år, totalt har breen trekt seg tilbake 312 meter de siste 10 årene. Nigardsbreen ved Jostedalsbreen har minket med 70 meter.
Også Øksfjordjøkelen i Vest- Finnmark har gått kraftig tilbake de siste årene.
NVE har gjennomført målinger ved 36 breer. 30 har minket i år, fire er uendret, mens to breer har økt.
– Alle de målte breene er nå mindre enn de har vært siden frontposisjonsmålinger startet rundt år 1900, og trolig mindre enn de har vært på mange hundre år, sier Rune Engeset, seksjonssjef for bre-, is og snø i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Ti av elleve breer har trukket seg tilbake
NVE opplyser at tilbakegangen har vært særlig merkbar rundt Jostedalsbreen.
– Ved seks av de kjente brearmene har frontposisjonsmålingene blitt avbrutt fordi det enten har blitt for farlig eller for vanskelig å måle frontposisjonen, eller fordi brefronten har blitt liggende slik at det ikke er endring fra år til år. Et eksempel er Briksdalsbreen, der brefronten nå ligger på kanten av et stup, forklarer Engeset.
To breer i Sør-Norge har imidlertid vist fremgang. Det er Vetles Supphellebreen i Fjærland og Bøverbreen i Lom.
I Nord-Norge har ti av elleve målte breer trukket seg tilbake.
- Les også: Lovar funn som kan endre noregshistoria