Det kan være belastende for hunder å bo ute året rundt, og å delta i lange sledehundløp, viser en ny rapport Mattilsynet nå skal ta i bruk.
– Vi har vært bekymret for dyreholdet av polarhunder i mange år, sier seksjonsleder for dyrevelferd, Torunn Knævelsrud.
Dyrevelferdsloven gir generelle regler, og Mattilsynet har en skriftlig veileder for hold av hund utendørs. Men de manglet kunnskap om dyrehold av polarhunder, og bestilte en rapport av Vitenskapskomiteen for mattrygghet.
Den viser ulike risikofaktorer for hunder som bor ute, og som brukes i sledeløp (se faktaboks lenger ned).
Rapporten vil bli veiledende for et tilsynsprosjekt av utendørs oppstallinger, som starter neste år. Det er ikke slik at alle polarhunder har det dårlig, påpeker Knævelsrud.
– Men særlig i den delen av året de ikke blir brukt aktivt, er vi bekymret for at det blir lite fysisk aktivitet og for lite stell av hundene.
Finnmarksløpet hadde i perioden 2010–2012 fire hundedødsfall. Rapporten viser at mangel på hvile under løp kan føre til utmattelse og dødsfall.
– Vi vet også at en del hunder blir tatt ut underveis. Vi må se på hvilke kriterier som bør ligge til grunn. Kanskje noen av hundene ikke skulle startet i det hele tatt, sier Knævelsrud.
Mattilsynet ønsker å gå i dialog med løpsarrangørene.
– Vi vil pålegge arrangørene å ha et godt regelverk, men gå i dialog før vi endrer noe.
Dyrehold viktigst
Hundekjøreren Kristian Walseth sier dyrehold er det viktigste i hundeløp, dernest konkurransen. Men han tror endringer i hviletid vil ødelegge spenningen i løpet.
– Det er mange som hviler mer, fordi hundene kan miste appetitt, vekt og bli sliten. Men det er også sterke spann som tåler mindre hvile, poengterer han.
Etter flere år som deltaker i ulike løp merker Walseth at kunnskapen om dyrehold har gått opp, og han ønsker ikke mer føringer.
– Forandre løpet fullstendig
Finnmarksløpet vil ikke kommentere rapporten, men henviser til sjefveterinær under Finnmarksløpet, Arild Jøssund. Han synes det er en bra og brei rapport, men mener påkrevd hviletid er en feilkonklusjon.
– I praksis er ti timer det hundekjørerne gjennom erfaring selv har funnet at de må ligge på i snitt. Det er krysningspunktet mellom hvile og arbeid, sier Jøssund.
– Men hvis arrangøren skal pålegge minimumshvile, vil det fjerne muligheten for å lage egne kjøreplaner, hvile i sporet, og muligheten for taktikk. Det vil i så fall forandre løpet fullstendig, fra å være langdistanseløp til å bli et etappeløp.
Samtidig mener han det er for enkelt å si at enkelte hunder ikke bør starte.
– Man kan ikke forutsi hvem som får en håndleddsskade 400 km ut i løypa. Mange tar med unge hunder som de vil kjøre med deler av løypa for å trene dem, og noen kan plutselig få løpetid, sier Jøssund.