– Heilt forferdeleg å sjå born som er skotne på

– Mellom anna fekk vi ved eitt høve inn to ungdommar, éin gut og éi jente, begge på om lag ti år. Guten hadde fått skote av seg foten. Jenta hadde fått øydelagt lårbeinet. Det grodde ikkje i det heile. Ho vil slite med å gå resten av livet. Det er heilt forferdeleg å vite at det er born som er skotne på, seier Harald Sunde, med over 30 års erfaring som lege.

Til dagleg er han medisinsk fagsjef ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes. For fleire år sidan registrerte han seg som frivillig for utanlandske operasjonar i Røde Kors. Då får ein med ujamne mellomrom tilbod om å vere lege i utlandet. For fire år sidan var Harald Sunde derfor på Filippinane. Denne gongen takka han ja til å reise til flyktningleiren Kutupalong i Bangladesh, om lag to kilometer frå grensa til Myanmar (tidlegare Burma).

I Kutupalong finn ein nærmare éin million rohingyaflyktningar, ei folkegruppe som gjennom fleire tiår har blitt utsett for forfølging i Myanmar. Til Kutupalong kom dei første flyktningane på 90-talet. Sidan har det gått i bølgjer. Den siste bølgja, som starta i fjor, inkluderer rundt 650.000 flyktningar, fortel Harald Sunde.

Skadde på flukt

Ved denne leiren, som er verdas desidert største flyktningleir, har altså Sunde jobba som lege på eit feltsjukehus i tre og ei halv veke. Han kom heim igjen like før helga og sit igjen med inntrykk han aldri vil gløyme.

– Veldig mange i Kutupalong har tuberkulose. Dessutan fekk vi stadig inn gravide med døde foster. Nei, så mykje død og blod har eg aldri sett i min medisinske karriere, seier Sunde.

Og utdjupar:

– I tillegg jobba vi mykje med brotskadar. Det var vanleg at flyktningane hamna i trafikkulykker og at dei fall ned frå tre og liknande. Dessutan hadde mange skadd seg på flukta til leiren.

• Les også: Suu Kyi slår tilbake mot FN-kritikk

Glimt av håp

Han rakk også å gå eit par turar i flyktningleiren under opphaldet. Der fekk han sjå kor ille buforholda er. Folk bur i små kott som er stabla opp på kvarandre. Husa er laga av bambus og plast.

– For å seie det mildt, så har eg bilete både på netthinna og kameraet mitt som kjem til å sitje, seier Harald Sunde.

Opp i all elendet klarte Sunde likevel også å sjå litt håp.

– Under ein av turane eg gjekk i leiren såg eg tilfeldigvis fem ungdommar gå framfor meg. Dei heldt rundt kvarandre og viste prov på fellesskap og flokkmentalitet. Denne situasjonen gjorde at eg tillèt meg å vere litt optimist opp i all elendet.

• Les også: Myanmar avviser påstand om massegraver