Det handler strengt tatt om hvor jeg kanaliserer min lidenskap og at jeg i Jesus Kristus kan ta fram et nytt blankt ark og med liv og lyst leve og vandre i Ånden og sanke av den frukten som hører Ånden til, sier Hanne Elstrøm.
De aller fleste av oss liker tanken på åpne dører. Tanken på at mitt hjem er åpent for alle som ønsker det. At det kan fylles med glade stemmer og kaffelukt. At ungene våre tar med seg vennene sine hjem fordi det er godt å være der, sier Hanne Elstrøm.
Vi skal ikke la hele verdens fattigdom og elendighet gjøre oss likegyldige. Det kreves av deg at du deler. At du ser, hører og handler. Det kalles Hellig uro. Det er den uroen som gjør deg til en neste for dine medmennesker, sier Hanne Elstrøm.
På fjellgarden Tengesdal i Ryfylke budde for 200 år sidan ein mann som heitte Jon. Han var så tung til sinns. Han budde mellom tronge fjell, og for dei få som har sett plassen som var hans, er det ikkje så vanskeleg å forstå mismotet, seier Jon Ådnøy.
Nokon har tydelege prosjekt som dei er ein del av. Ser at det går framover, rundar port etter port i løypa, med få feilskjer. Veit med seg sjølv at dei er på rett plass i livet, har dei oppgåvene dei skal ha, seier Jon Ådnøy.
Den Gud som Bibelen teiknar, liknar på viktige punkt lite på andre gudar. Det vanlege er at om du er kompis med guden din, ja, så stiller han opp for deg. Du gjer nokre tenester for han, oppvartar han litt, og så har du ein storebror på laget som gir deg lukke og hell, seier Jon Ådnøy.
For mange av oss er måltidet en gylden anledning til å se vårt liv i en mye større sammenheng. Når vi takker Gud for maten og alt annet godt, plasserer vi oss selv der vi hører hjemme. Vi er en del av Guds gode skaperverk, ja, faktisk det ypperste Gud har skapt, sier Knut Grønvik.
Vi som har vært til skrifte, vet hvilken lettelse og befrielse det gir. Lyset blir sluppet inn i de delene av livet vi helst vil skjule, inn i det mørke, det ingen må få vite noe om. Det er som å gå fra natt til dag. Man får ny energi, nytt håp, sier Knut Grønvik.
Jesu kropp ble naglet til korset og lagt i graven. Men den ble ikke der. Han stod levende opp igjen og satte sine føtter i en frodig sommerhage. Rosene stod i fullt flor, blomstene duftet, fuglene sang og sollyset ble fraktet på glitrende stråler inn mellom løvet i trærne, skildrer Knut Grønvik.