Teksten er hentet fra Kol. 1, 9-14.
"En lite benyttet vei" – sånn ville jeg ha oversatt tittelen på en amerikansk bok som solgte i flere millioner på 80-tallet. "The Road Less Traveled" heter den egentlig, og selv om den ble oversatt til mer enn 20 språk og millioner av mennesker leste den, handler denne boka om noe slett ikke alle gjør.
Den er skrevet av en psykiater som heter Scott Peck, og handler for å si det litt enkelt om å oppdage den åndelige dimensjonen i livet. På mange måter er den også en beretning om hans egen vandring – fra et liv der religion knapt nok spilte noen rolle – til åndelig fordypning og vekst.
Da Scott Peck skrev om den åndelige veien, hadde han allerede valgt å følge Jesus og var blitt døpt i en kristen kirke. Men det skrev han ikke om før i en senere bok som heter "Further Along the Road Less Traveled" – eller: "Videre langs den lite benyttede veien". I den peker han på det han – som psykiater – mener er det helt unike ved det kristne budskapet. Og det er: tilgivelsen. Gud tilgir oss våre synder. Det er en helt reell tilgivelse. Den gir oss god samvittighet og lar oss begynne på nytt når noe har gått galt.
Bedre terapi mot skyld, samvittighetsnag og selvbebreidelser finnes ikke, mener Scott Peck. Dette kjenner mange seg igjen i. Å få tilgivelse for sine synder er virkelig som å gå fra mørke til lys. Skylden og synden er sonet, og tilgivelsen er like virkelig som når sola står opp om morgenen og fordriver mørket.
Gud er lys, bare lys. Vi mennesker, derimot, har våre mørke sider. Det er mye vi helst vil holde skjult og nødig vil at skal komme for dagen. Men kommer vi til Gud med det vi skammer oss over, blir det mørke oppslukt av lyset.
I kirken har vi noe vi kaller skriftemål. Du oppsøker en prest eller en annen kristen du har tillit til og forteller om dine nederlag, dine synder, og det du ønsker var ugjort. Du bekjenner det overfor Gud, og vedstår deg ditt ansvar. Slik kommer det mørke fram i lyset, og den du betror seg til – som selvsagt har taushetsplikt – kan så på Guds vegne tilsi deg syndenes forlatelse.
Vi som har vært til skrifte, vet hvilken lettelse og befrielse det gir. Lyset blir sluppet inn i de delene av livet vi helst vil skjule, inn i det mørke, det ingen må få vite noe om. Det er som å gå fra natt til dag. Man får ny energi, nytt håp. Krefter som før gikk med til å holde fasaden, kan du nå bruke kreativt til noe godt for deg selv og andre.
Det er denne frigjørende dynamikken Paulus skriver så begeistret om i brevet til menigheten i Kollossæ – midt i Tyrkia. "Med glede skal dere takke Far," skriver han, "som satte dere i stand til å få del i de helliges arv – i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene."
Finnes det bedre terapi? Fra mørket. Gjennom tilgivelse. Til lyset. Mange har oppdaget denne muligheten. Men fremdeles er det en altfor lite benyttet vei.
Vil du skrive e-post til Knut Grønvik, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Sissel Kyrkjebø synge "Lær meg å kjenne dine veie".