Han er desperat.

Har tryglet og bedt i lang tid. Prøvd å overtale den norske laksegiganten til å bistå med helt nødvendig informasjon som kan redde kona hans.

Det er gått et drøyt år siden Bjørn Wikne så hvordan hun ble ført bort i håndjern av kinesiske myndigheter. Siden har hun vært fengslet.

Ifølge tiltalen har Yimin Dong (53) smuglet store mengder norsk laks til Kina via Vietnam. Hun skal være edderkoppen i et stort kriminelt nettverk. Nå risikerer den norske statsborgeren opp til 15 år bak murene.

Denne dagen i slutten av juli 2019 har ektemannen ringt og ringt.

Men ingen svarer.

Ingen hjemme

Han har forsøkt å få tak i SalMar-sjefen sjøl. Men Gustav Witzøe sitter i et fly på vei til Skottland. Milliardæren jobber stadig med å utvide lakseimperiet sitt.

Wikne har prøvd å ringe oppdrettssjefen, som ikke svarer. Han har sendt e-poster. Prøvd å kontakte styremedlemmer.

– Jeg ber dere om hjelp til å forhindre et justismord, skriver han til ledelsen i et av verdens største oppdrettsselskaper.

– Dere har materiale som er helt avgjørende for å forhindre dette.

Til slutt får han kontakt med Geir Wærø, SalMars asiasjef.

– Jeg må ha de papirene.

Tusen takk!

Wærø får Wikne til å puste litt roligere. Han lover at alt skal bli bra. Asiasjefen har personlig anbefalt toppledelsen i selskapet å hjelpe Wikne med alt han trenger av dokumenter.

– Jeg er jo selvfølgelig hjertelig enig med dine vurderinger, og jeg håper at vi nå kan komme videre med denne saken.

Sier han.

– Om det så skal gå til helvete, så skal vi tåle å stå for det her, legger Wærø til. Med overbevisning.

– Hører du, Jørgen, roper Bjørn Wikne til sønnen som er i naborommet.

– Hører du hva Geir sier?

Og henvendt til asiasjefen:

– Tusen, tusen takk, Geir. Jeg tar kontakt med advokatene med én gang. De er hos Yimin akkurat nå.

Det skal gå ei drøy uke. Så mister Wikne alle illusjoner.

Gulljente

La oss ta en tur i tidsmaskinen.

Kinesiskfødte Yimin Dong kom til Norge som utvekslingsstudent i 1992.

En dag møtte 26-åringen blikket til en historiestudent på lesesalen.

Hun ble forelsket, gift og fikk barn. Økonomieksamen fra Universitetet i Bergen. Ble norsk statsborger.

Deretter jobb i den raskt voksende oppdrettsbransjen. Dong ble SalMars ansikt utad i det viktige kinesiske laksemarkedet. Hun var en suksess i over ti år. Den driftige dama sørget for betydelige inntekter til SalMars hovedeier.

– Yimin var Gustav Witzøes gulljente fra dag én, forteller Bjørn Wikne.

Utover på 2000-tallet åpner det kinesiske markedet seg mer og mer for norsk laks. Norske produsenter har på det meste en markedsandel på utrolige 97 prosent. Ikke minst takket være Yimin Dongs innsats.

Men så går fredsprisen til den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo i 2010. Kineserne blir forbanna og stenger døra for norsk laks.

Men Yimin Dong fortsetter jobben for SalMar i Asia.

Sølv og gull

Fotoalbumene taler sitt eget språk.

Yimin og familien er hjemme hos Gustav Magnar Witzøe. Witzøe jr. smiler sjenert der han sitter ved bordet sammen med farens gulljente. Denne høsten toppet SalMar-arvingen lista over Norges rikeste.

Ut på tur. Gustav Witzøe i båt sammen med Jørgen Wikne, Yimins sønn. De prøver fiskelykken. Får torsk. Jørgen sliter med å få fangsten løs fra kroken.

– Yimin var på Frøya minst én gang i året. Vi i familien var ofte med, forteller Bjørn Wikne.

Bilde fra hovedkontoret på Frøya. Yimin og asiasjef Geir Wærø stirrer på kalkylene. Det er gode tall fra Østen.

God stemning når gjestene fra Shanghai er ute og inspiserer laksemerdene. Det glitrer i sølv. Som snart skal bli gull.

I Witzøes lommebok.

Det skrangler

Spol fram til 2014.

Jørgen Wikne får sommerjobb hos SalMar på Frøya i hele juli. Han kan gå ut og inn hos Witzøe. Sitter i familiens naust og ser på VM i fotball sammen med junior.

Når SalMars asiasjef, Geir Wærø, er i Shanghai, bor han hjemme hos familien Wikne/Dong i lange perioder, forteller Wikne.

Yimin Dong og Gustav Witzøe har planer for videre satsing i Asia. De skal opprette selskap sammen. Det sendes søknader og bekreftelser til kinesiske myndigheter. Og brev med utnevnelser:

«On behalf of SalMar AS we hereby appoint Mrs. Dong Yimin to act as Chief Representative of SalMar AS Shanghai Representative office.»

Dokumentet er signert av Gustav Witzøe, stemplet og bekreftet hos Sør-Trøndelag tingrett.

Idyll?

Tilsynelatende.

Men etter hvert begynner samarbeidet å skrangle.

På sine knær

– Yimin var grundig lei av somlingen til SalMar. Så hun hadde egentlig bestemt seg for å droppe det nye selskapet. Ville slutte i laksebransjen, forteller Bjørn Wikne.

Sommeren 2017 er familien på ferie i Norge.

– Gustav Witzøe kom hjem til oss sammen med Geir Wærø. Jeg husker det godt. Vi var i huset vårt på Steinestø, rett utenfor Bergen. Vel framme hos oss ba Gustav på sine knær. Han tryglet Yimin om å fortsette. Det var eneste grunnen til at han kom. SalMar trengte henne i Kina. Vær så snill. Bare et par år til.

SalMar bekrefter møtet utenfor Bergen overfor NRK. Og kaller det «en konstruktiv dialog» om videre samarbeid, men understreker at selskapet aldri har satt Yimin under noe press.

Tenk om ...

Bjørn Wikne sukker.

– Du kan jo forestille deg hva jeg har ligget og tenkt på gjennom våkenettene mine. Hva om Yimin ikke hadde latt seg overtale den gangen.

– Men Gustav fikk viljen sin. Og så dro han hjem til Frøya.

Bjørn Wikne ser tomt ut i lufta. Rister på hodet.

Det nye selskapet blir registrert i Singapore i januar 2018.

SalMar Pacific. Det har to hovedeiere. SalMar og Yimin Dong. Men forblir uten aktivitet.

For det skal snart smelle i Sør-Kina. Og det skjer klokka halv åtte om morgenen.

Trygler

De er åtte mann som kommer. Datoen er 27. mars 2018.

Yimin Dong blir arrestert mens hun oppholder seg i byen Xiamen.

Politiet beslaglegger alt av elektronisk utstyr. Datamaskiner, minnepinner, notatbøker og mobiltelefoner.

Yimin blir anbrakt i Guangzhou interneringssenter nr. 1.

Det er her hun fortsatt befinner seg når Bjørn Wikne et drøyt år seinere trygler ledelsen i SalMar om hjelp.

Men er det hjelp å få?

Edderkoppen?

– Hun ble anklaget for å være hovedpersonen i et stort, kriminelt nettverk. Vi trengte bistand for å motbevise dette.

– Hva spurte du SalMar om?

– Jeg ba om å få dokumentasjon som viste at kundene i Kina hadde betalt direkte til SalMar.

– Hvorfor var dette viktig?

– Advokatene ønsket å vise at Yimin ikke hadde kontroll på pengestrømmen. Da kunne hun heller ikke være edderkoppen i nettverket. Yimin var én av mange agenter som solgte laks. Folk kunne handle med hvem de ville. Dette var ikke mafiavirksomhet, fremholder Bjørn Wikne.

Etter samtalen med SalMars asiasjef i slutten av juli 2019, er han roligere. Wikne stoler på at Geir Wærø vil hjelpe. Skaffe den nødvendige dokumentasjonen fra selskapet.

– Jeg trodde jo det. På bakgrunn av alle de løftene jeg hadde fått. Wærø hadde sagt at vi nærmest var familie. At Gustav Witzøe hadde lovet at hele SalMar skulle stille opp. Men jeg var nok litt godtroende.

Den brutale e-posten

7. august 2019.

Datoen har brent seg fast.

Da kommer e-posten som skal knuse alle forhåpninger.

Nå er det finansdirektør Trine Sæther Romuld i SalMar som tar kontakt med Bjørn Wikne.

«Hei, jeg har ikke hilst på deg før. Jeg er ny i SalMar, startet 1. juli. Jeg har brukt litt tid på å sette meg inn i saken (overordnet) samt ha nødvendige diskusjoner internt. Beklager at det har tatt litt tid.»

Uroen som har gnaget ham, forsterker seg. Hvorfor kan ikke SalMar bare gi ham den nødvendige dokumentasjonen?

– Dyttet over bord

Trine Sæther Romuld fortsetter e-posten slik:

«Da vi ikke er part i saken og er opptatt av å behandle alle likt har vi etter grundig vurdering kommet til at vi ikke kan etterkomme de forespørslene du har sendt oss.»

Bjørn Wikne kjenner ei iskald klo sette seg i magen. Den skal etter hvert endre temperatur vesentlig. Og bli til et kokende raseri.

«Jeg forstår selvsagt at dette ikke er det svaret du hadde håpet på. Mvh Trine».

Bjørn Wikne svelger hardt.

– De var de eneste som kunne hjulpet oss. I stedet hadde de nå bundet 150.000 tonn laks rundt halsen på Yimin. Og så hadde de dyttet henne over bord.

Den hardeste dommen

De er til sammen 15 tiltalte.

Alle er involvert i laks, på ett eller annet vis. Noen eier importselskaper. Andre er bare vanlige ansatte i økonomi og administrasjon. Men ingen av dem får så streng straff som Yimin Dong. Hun dømmes til 14 års fengsel i Guangdong Mellomliggende Folkedomstol sommeren 2019.

– I året frem til rettssaken hadde jeg omtrent daglig kontakt med SalMar og Geir Wærø. Løftene om hjelp hadde vært overveldende. Etter at dommen falt, har det vært helt stille, sier Bjørn Wikne.

Han møter NRK en hustrig førjulsdag i Bergen. For første gang på lenge er han tilbake i Norge. Han har aldri snakket offentlig om saken før.

– Tomme ord, sier han om løftene fra SalMar.

Triste greier

I 2021 begynner NRK å stille spørsmål rundt situasjonen til Yimin Dong. Vi tar også kontakt med SalMar. Igjen er det daværende finansdirektør Trine Sæther Romuld som sendes ut for å svare på vegne av selskapet.

På spørsmål om Yimin Dong har grunn til å føle seg sviktet av SalMar, er finansdirektøren ganske knapp.

«Det er trist at en forretningspartner av SalMar og andre norske havbruksselskaper har havnet i denne situasjonen.»

Og til spørsmålet om SalMar har kjent til smuglingen av laks fra Vietnam til Kina, er svaret enda kortere.

«SalMar har i praksis ingen mulighet til å kontrollere hvem importører selger laksen videre til.»

Men er det helt sant?

Nye toner

SalMar er forelagt kritikken fra Wikne. Svaret fra selskapet i dag er annerledes enn det han fikk i 2019. Det gjelder også begrunnelsen for ikke å hjelpe familien med sårt tiltrengt dokumentasjon.

– Vi er svært ulykkelige over den fortvilte situasjonen Yimin Dong har havnet i, og at vi heller ikke klarte å etablere en bedre kommunikasjon med Bjørn Wikne om i fellesskap å yte humanitær hjelp til Yimin i 2019. Det var vi selvsagt villig til, selv om vi vegret oss for å gripe inn i rettssaken på den måten Bjørn Wikne ønsket, skriver SalMars Runar Sivertsen, i en e- post til NRK.

Vondt verre?

Han fortsetter:

– SalMars tilbakeholdenhet med å bli involvert under rettssaken i Kina skyldtes ikke minst at vi fryktet at det kunne gjøre vondt verre for henne i en situasjon hvor hun hevdet sin uskyld. SalMar har ikke påtvunget henne noe laks. Det har så vidt vi vet heller ingen andre norske oppdrettere som hun hadde et kundeforhold til. Men som nærmere forklart foran var vi bekymret for at det kunne gjøre vondt verre for henne om vi involverte oss i den kinesiske rettsprosessen på den måten Bjørn Wikne ønsket.

Han avslutter slik:

– Vi ønsker sterkt å kunne bidra til å hjelpe i den vanskelige situasjonen hun nå er i.

Les også: Slik ble norsk laks smuglet inn i Kina

Men så skjer det noe uventet. Og Sivertsen må svare på flere spørsmål om SalMars aktiviteter i Kina.

Nye, avslørende dokumenter

NRK fikk sist høst tilgang på flere rettspapirer fra kinesiske domstoler. Disse viser hvorfor og hvordan Yimin Dong og 14 kinesere blir dømt for smugling. Papirene røper ukjente sider ved saken. Først og fremst fordi de knytter SalMar mye tettere til smuglervirksomheten.

NRK kan nå fortelle at SalMar har mottatt betaling fra smuglerdømte kinesere. Direkte til selskapets konto i DNB.

Du skal også få høre en stemme fra kinesisk fengsel. En røst som ikke har uttalt seg før.

– Stemmer overhodet ikke

«La oss aller først slå fast at SalMar ikke kjenner til om det har foregått skatteunndragelser eller andre ulovligheter i Kina og Vietnam knyttet til handel med norsk laks mellom de to landene.»

Dette skriver daværende finansdirektør Trine Sæther Romuld i SalMar til NRK i januar 2022. Hun hadde da fått spørsmål om hvorfor selskapet hadde eksportert 54.000 tonn laks til Vietnam fra 2010 til 2017.

Lakseeksporten til Vietnam hadde overraskende skutt i været parallelt med at det kinesiske markedet i praksis var stengt. Men SalMar fraskrev seg ansvaret for hva som skjedde med laksen etter at den kom til Vietnam.

«SalMar har ingen oversikt over lakseeksport fra Vietnam til andre», skrev finansdirektøren til NRK. Og fortsatte:

«Vi følger naturligvis gjeldende regler for kontroll med handel av varer, de såkalte Incoterms. Vi vet ikke i hvilken utstrekning det ble eksportert laks fra Vietnam til Kina.»

– Det stemmer overhodet ikke med de opplysningene jeg sitter på, sier Bjørn Wikne.

– SalMar og Geir Wærø var fullt klar over hvem som importerte i Kina, hva de importerte og hvor mye de importerte.

Men hva sier kineserne som mottok laksen fra Norge?

Alt kom fra Vietnam

I dommen fra Guangdong Mellomliggende Folkedomstol er Chen Yan én av de mange tiltalte. Hun er regnskapssjef i Yijia Company. Selskapet er ett av flere kinesiske selskaper som mottok smuglerlaks fra Norge. Chen Yan blir senere dømt til tre år og seks måneders fengsel i første instans.

«Før 2018 var det vanskelig å importere laks fra Norge gjennom vanlige kanaler. All den norske laksen som vårt selskap bestilte fra Yimin Dong, ble importert fra Vietnam. Denne laksen har ikke formelle tolldeklarasjoner og skatteskjemaer», forklarer regnskapssjefen i retten. Hun vedgår at hun har deltatt i smugling.

Under forklaringen hennes dukker et navngitt norsk selskap opp.

Det er notert på Oslo Børs og har hovedkontor på Frøya.

SalMar.

Rett til SalMar

Chen Yan og flere andre tiltalte forklarer hvordan smuglingen i praksis blir organisert. Først lander laksen på flyplassen i Hanoi. Deretter fraktes den til grenseområdene mot Kina. Her splittes lasten opp i mindre partier og fraktes over til Kina av grensebeboerne. På den andre siden av grensen blir lasten igjen samlet i større partier og fraktet til bestemmelsesstedet.

Regnskapssjefen forklarer også hvordan det økonomiske oppgjøret for laksen skulle finne sted.

«Tiltalte Chen Yan skrev under på at betalingen for varer skulle betales til Salmar og andre selskaper.»

Den kinesiske kvinnen gjentar litt senere:

«Navnet på Dong Yimins selskap som tar imot betaling er Salmar AS».

Regnskapssjefen er faktisk svært presis når hun fortsetter.

«Bankkontonummer er N09112500477545».

– Ingen kontroll

Kontoen som blir brukt til å betale for smuglet laks, befinner seg hos DNB i Norge. NRK kan dokumentere at kontoen på dette tidspunktet tilhører SalMar.

Runar Sivertsen i SalMar sier dette om hvorfor selskapet har fått penger direkte fra de smuglerdømte:

– Det er Yimin sitt selskap vi hele tiden har fakturert og forholdt oss til. Vi har ikke hatt befatning med hennes videresalg, men har akseptert at hennes kunder har gjort opp deler av leveransene direkte til SalMar. Dette var en praktisk oppgjørsform Yimin Dong ba om og som ble innført allerede i 2007.

Han legger til:

– Vi kan ikke utelukke at norsk laks ble videreeksportert til Kina. Vi hadde ingen kontroll med og var heller ikke på noen måte involvert i den videre håndtering av laksen etter levering.

Den samme historien

Den kvinnelige regnskapssjefen i Yijia Company er ikke alene om å trekke fram SalMar under rettssaken. Også andre tiltalte forklarer at betalingen for smuglerlaksen noen ganger går rett til SalMar, andre ganger til Yimin Dongs selskap.

Zhu Yanqiu er på dette tidspunktet finansansvarlig i selskapet HaiyingGe Company. Yanqui blir senere dømt til fire års fengsel for smugling av laks.

Hun opplyser i retten at hun «brukte Beijing Bank of Communications for å betale remitteringen til det norske SALMAR-selskapet.»

Remittering betyr at man benytter et regnskapsprogram for å overføre pengene direkte til banken.

Den norske laksegiganten benekter ikke å ha mottatt disse betalingene.

– Vi har fått betalinger for leveransene til Vietnam som beskrevet, også direkte fra kunder av Yimins selskaper som hadde forretningsadresse i Kina. Dette var en betalingsform som SalMar var kjent med, og det var så vidt SalMar kan se ikke noe ulovlig ved dette, skriver strategidirektør Runar Sivertsen til NRK.

Er dette hele historien?

Kontrakt med SalMar

La oss se på vitnemålet til en av direktørene i et større importselskap, Yang Huiji.

I dommen står det:

«I 2017 signerte Yang Huiji en laksekjøpskontrakt med den norske leverandøren SALMAR».

Videre i dommen:

«Yang Huiji vitnet om at etter at Dong Yimin leverte varer til selskapet hennes, ble kontrakten signert med det norske selskapet Salmar, ikke med Yimin Dongs selskap.»

Yang Huiji ble senere dømt til tolv års fengsel for smugling av laks.

SalMar stiller seg uvitende:

– SalMar kan ikke finne noe dokumentasjon som bekrefter at en slik avtale finnes. Dersom NRK har tilgang til et slikt dokument, vil vi gjerne ha det tilsendt eller på annet vis få vite hvem som eventuelt har signert på vegne av SalMar, fremholder Runar Sivertsen. Han sier også at Yimin Dong aldri var fast ansatt i SalMar. Dette til tross for at hun flere steder omtales som selskapets «kinasjef».

Men så skjer det noe.

Det dukker opp ytterligere informasjon. Ikke i rettspapirene, men fra en annen kant. Den skal knytte SalMar enda tettere til smuglervirksomheten.

Fullstendig utestengt

Dokumentet som NRK har fått tilgang til, er en detaljert oversikt over noen helt spesielle fakturaer. Det dreier seg om levering av og betaling for laks i 2016.

Men først: Her er det verdt å merke seg to ting.

Det ene er at SalMar på dette tidspunktet er fullstendig utestengt fra det kinesiske markedet. Dette fordi kinesiske helsemyndigheter mener de har funnet sykdom på laksen fra SalMar.

Det andre vi skal merke oss, er navnet Pan Lingfeng. Han er innehaver av Ofeng Company. Selskapet er en av de største importørene av sjømat i Shanghai. Pan Lingfeng blir arrestert samtidig som Yimin Dong.

Det er Pan Lingfengs fakturaoversikt NRK har fått tilgang til. Den inneholder rader med over 100 fakturaer.

Og den viser en helt spesiell kobling til SalMar.

Nøyaktig samme vekt

I 2016 eksporterer SalMar totalt 8800 tonn laks til Vietnam. Det offisielle tallet for Kina er null. Pan Lingfeng i Shanghai mottar laks fra SalMar likevel. Dette fremkommer i fakturaoversikten. Pan Lingfeng kjøper laks fra den norske produsenten mange ganger. Og han betaler til SalMar. Direkte.

La oss ta et par eksempler.

Vi begynner på nyåret. 4. januar. Denne dagen går det et parti laks fra SalMar til Hanoi i Vietnam klokka 05.40. Det blir flydd ut fra Gardermoen og veier nøyaktig 16057 kilo. Alle disse opplysningene kommer frem i helsesertifikatene fra Mattilsynet som følger den ferske laksen.

Tre dager senere dukker det opp et parti fersk laks hos Pan Lingfeng i Ofeng Company i Shanghai. Vekten på partiet?

Den er nøyaktig 16057 kilo. Og forsendelsen er merket med et pakkenummer. Det lyder ST423.

Hva betyr det?

Eget nummer

Alle norske lakseslakterier har sitt eget, unike pakkenummer.

SalMars slakteri på Frøya har selvsagt sitt. Og ja, vi snakker om ST423.

Pan Lingfeng betaler 155.754 dollar for laksen som kommer 7. januar. Det tilsvarer drøyt 1,3 millioner norske kroner.

Vi flytter oss frem til sommeren.

27. juli 2016. SalMar sender nok et parti laks til Hanoi. Fra Gardermoen, tidlig på morgenkvisten også denne gangen. Vekt: 15700 kilo.

Tre dager senere: Pan Lingfeng mottar et parti laks som veier nøyaktig det samme. Pris: 177.414 dollar

Pakkenummer: ST423. Altså SalMar.

Og det viktigste. Betalingen går rett til SalMar.

– Visste fra første stund

NRK har systematisert mange hundre fakturalinjer fra Ofeng Company. Gjennomgangen viser at SalMar har solgt fisk til den smuglerdømte Pan Lingfeng i Ofeng Company minst 123 ganger i 2016 og 2017. Helsesertifikatene som har fulgt partiene, viser at dette er fisk som først blir eksportert til Vietnam. Noen få dager seinere dukker nøyaktig det samme volumet laks opp hos Ofeng i Kina. Flere av oppgjørene for fisken er gått direkte til SalMar.

Pan Lingfeng har tilstått laksesmugling. Han blir i september 2022 dømt til fengsel i sju år og seks måneder for dette.

– Gustav Witzøe har visst fra første stund hva som har foregått, sier Bjørn Wikne.

Runar Sivertsen legger ansvaret på Yimin Dong:

– Det var Yimins selskaper som var våre kunder og fakturamottakere, og som overtok risiko og eierskap da fisken ble levert på flyplassen i Vietnam.

Men SalMar var på dette tidspunktet fullstendig utestengt fra det kinesiske markedet og fikk likevel betalt fra importører i Kina. For laks levert i Vietnam. Hvorfor reflekterte ikke SalMar på noe tidspunkt over om dette kunne dreie seg om betaling for fisk som var ulovlig importert til Kina?

– Det er riktig at betaling dels har skjedd fra selskaper med forretningsadresse i Kina. Yimin og hennes selskaper ønsket at betaling dels skulle skje direkte fra deres kunder.

Sivertsen bekrefter at Gustav Witzøe er forelagt påstandene i denne artikkelen og SalMars svar på disse. Gründeren har ingen ting å tilføye ut over det selskapet svarer.

Strategisjefen peker igjen på Yimin Dong:

– Vi stolte på henne.

– Uvanlig tett forhold

Bjørn Wikne har en annen versjon av historien.

– SalMar visste alt. De var fullstendig klar over at fisken som ble sendt til Vietnam, gikk direkte videre til kundene i Kina.

– Og betalingen for laksen?

– Betaling for fisken kom fra importørene i Kina. Den gikk ofte rett til SalMar.

Wikne forteller om en uvanlig tett relasjon mellom den norske laksegiganten og kona.

– Helt siden samarbeidet begynte, var det klart at SalMar i Kina var synonymt med Yimin. SalMar la aldri skjul på det. Hun hadde et veldig tett forhold til Gustav Witzøe. Mitt inntrykk var at Gustav var overbegeistret for Yimin. Hun var akkurat den typen han likte.

– Hun konsentrerte seg om å få jobben gjort. Gav seg ikke før det var i boks. Det var en god del egenskaper der som de fant hverandre i.

– Yimin må ha blitt svært velstående på å ta laks inn i Kina via Vietnam?

– Jeg kan ikke svare på vegne av Yimins firma.

– Men hun må jo ha tjent store summer?

– Alt jeg vet er at hennes arbeid for SalMar, og eventuell fortjeneste, var det samme uansett om destinasjon var Beijing, Hongkong, Taipei, eller Hanoi.

Han nøler litt.

– Du kan jo selv få se hva Yimin forteller om samarbeidet med SalMar.

Stemmen fra fengselet

Brevet er datert 4. desember 2023 og det er Yimin Dong som skriver fra fengselet i Kina. I tillegg til det høyst personlige og familiære, inneholder brevet flere beskrivelser av Yimin Dongs samarbeid med SalMar. Hun forteller at selv om lakselastene gikk til Hanoi i Vietnam, var de aktivt bestilt av kinesiske importører.

«Så lenge vi fikk betalt, fortsatte vi å levere. Hvis SalMar hevder at de ikke visste hva som skjedde og at det bare var min operasjon uten deres samtykke, er det ren løgn», skriver den fengslede kvinnen. Og fortsetter:

«Ved å selge laks til Kina via Hanoi, økte SalMars sin markedsandel enormt. Marginene var bedre enn i noe annet marked.»

Fengslende kundepleie

Runar Sivertsen i SalMar svarer dette på Yimin Dongs uttalelser i brevet:

– Vi kan ikke utelukke at norsk laks ble videreeksportert til Kina, men etter at SalMar hadde levert fisken til Vietnam, hadde Yimins selskaper det fulle og hele ansvar for laksen, herunder for at lover og regler ble fulgt. Vi har ikke vært involvert i videresalg og håndteringen av laksen etter levering til Vietnam.

Yimin Dong forteller i brevet om hvordan SalMar arrangerte norgesturer for kinesiske importører. En tur til Ålesund og Geiranger. En annen med Hurtigruta fra Trondheim til Lofoten og Tromsø.

«Geir og Gustav var med på begge turene. Noen av de kundene som var invitert av SalMar, sitter nå fengslet sammen med meg her i Guangdong», skriver Yimin Dong.

– Vi ser ingen motsetning eller sammenheng mellom den høflighet vi her utviste og den senere rettsprosessen i Kina, sier strategidirektør Sivertsen i SalMar.

Seks års adskillelse

Bjørn Wikne ser ut over fødebyen. Bergens høyeste fjell, Ulriken, har tatt på seg hvit topplue i anledning jula. Vi sitter rett i nærheten av universitetet, lesesalen der han møtte Yimins blikk første gang.

Det er snart seks år siden kona hans ble arrestert. De får lov til å snakke med hverandre én gang i måneden på telefon. Han har ikke kunnet besøke henne. Hun har sviktende helse.

Yimin Dong avslutter det aller siste brevet til mannen og sønnen slik:

«Snart er det jul og et nytt år. Du og Jørgen må ta vare på dere selv. Dere er min største skatt og støtte. Jeg elsker dere mer enn jeg kan uttrykke.»

Se Brennpunkt: Alt for Kina – Smuglerruta