Drept av fylla

Pinsen 2008: Ole Joar Ek er på toppen av verden. Han har dysleksi og har lenge følt at han ikke fikk noe hjelp på skolen. Men nå ser det endelig ut til å ordne seg. Han har på egen hånd skaffet seg en læreplass i et firma der han skal utdanne seg som murer. Der har han også fått sommerjobb. Foreldrene hans merker at humøret har endret seg. Ole Joar er glad. Søndagen bruker han på å hjelpe faren med å mure på gården i Onsøy i Fredrikstad, før han skal ut på byen med venner.

Tidlig om morgenen i nydelig solskinn 12. mai sitter han i kameratens Toyota Celica. Begge to er fulle. Kameraten holder en hastighet på minst 140 kilometer i timen på en strekning med fartsgrense på 60 kilometer i timen.

Så mister sjåføren kontrollen, og bilen braser inn i grunnmuren på et bolighus langs veien. Sammenstøtet er så hardt at grunnmuren forskyver seg.

Kameraten blir hard skadet, mens Ole Joar blir sittende fastklemt under verandaen på huset. Han har omfattende skader blant annet i brystet og blir fraktet til Ullevål universitetssykehus med luftambulanse.

Der dør han kort tid etter.

September 2014: Det blir tatt ut tiltale mot langrennsstjernen Petter Northug Jr. for fyllekjøring. Sent om kvelden ringer en journalist fra Nettavisen til Ingrid Ek. Hva tenker hun om kjøringen? Oppringningen vekker mange minner.

– Vi blir aldri ferdig med det her. Vi kommer alltid til å være foreldrene som mistet sønnen sin. Når vi blir funnet av journalister seks år etter ulykken, hva da med Northug? Han kommer aldri til å bli glemt for det, sier hun.

Vil redde andre

Ingrid og Joar Ek sitter i den store stua på gården i Onsøy. De er nesten ferdige med å totalrenovere huset. Møblene er kommet på plass, men fortsatt er veggene nakne. Alle bildene er ryddet bort under oppussingen, bortsett fra ett: Portrettbildet av Ole Joar tatt et halvt år før han døde.

– Det er godt å se på, for han smiler ikke på bildet. Alle minner vi har om han er latter. Det at han er død er bare trist. Derfor er det greit at han ikke smiler på bildet. Det er det eneste bildet vi ikke har tatt ned. Vi har flyttet det rundt med oss, sier Ingrid.

De forteller om en sønn som var omgjengelig og lett å like. Han var glad i idrett og hadde mange venner.

I sorgen etter at Ole Joar døde fant de krefter til å sette i gang et forebyggende arbeid for å endre ungdoms holdninger. De opprettet et minnefond og arrangerte en minnekonsert som engasjerte ungdom i hele byen.

– De vi hadde kontakt med de første årene etterpå hadde en voldsomt holdningsendring. Det var også en voldsom dårlig samvittighet, sier Ingrid.

– Det ble også laget et armbånd der det står: «OJ–Vi har mistet en, vi vil ikke miste fler». Det ble brukt av mange hundre ungdommer, og det stoppet fyllekjøring. Det ga mange jenter mot til å si nei til fyllekjøring og stoppe guttene fra å kjøre i fylla, legger Joar til.

Men effekten forsvant over tid. Nå har det gått seks år siden foreldrene mistet sin sønn. Etter det har det årlig vært lignende ulykker.

Ungdom mest utsatt

Ifølge tall fra Trygg Trafikk blir det daglig kjørt mellom 10.000 og 15.000 turer med promille i Norge.

– Det er et stort problem. Vi vet at det er altfor mange som kjører i rus, og det er altfor få som blir tatt, sier leder av Trygg Trafikk Østfold, Paal Gunnar Mathisen.

Han forteller at de fleste ulykkene der rus er involvert skjer om natten i helgene.

– Det er ikke noen tvil om at ungdommen er mest representert der. Ungdom er faktisk overrepresentert i alle trafikkulykker, og guttene utgjør to tredjedeler av de drepte. Rus er jo en av årsakene til dødsulykkene, sammen med for høy fart og manglende bruk av bilbelte.

Han forteller at tenåringene er mest utsatt for ulykker ettersom de gjerne nettopp har fått lappen og kanskje ikke har fullt utviklet impulskontroll.

– De tar større risiko enn andre, og spesielt for gutta er at de ikke er godt nok utviklet før de når 24-årsalderen. Det at man tar valg som å blande rus og kjøring er noe som kan skje blant ungdommen, og er kanskje mest vanlig blant gutter som ikke er godt nok utviklet og ikke forstår konsekvensene godt nok.

Trygg Trafikk jobber hele tiden med holdninger og forebygging. I fjor fikk de på plass trafikk som valgfag på skolene rundt omkring i landet. På timeplanen her står rus, holdninger og bevisstgjøring, men ikke alle skolene har faget.

– På sikt ønsker jeg at det skal være obligatorisk fordi jeg mener at trafikk er en såpass stor og viktig del av hverdagen for oss alle. Vi må få det mer inn på ungdomsskolen, sier Mathisen.

Tårene rant

Kameraten til Ole Joar sa seg skyldig og ble dømt til to års fengsel etter ulykken. Etterforskningen etter ulykken avdekket en holdning om at bruk av alkohol og kjøring var akseptert i lokalmiljøet.

Ingrid og Joar bærer ikke nag til sjåføren, men føler de ikke har fått vite den fulle sannheten om hva som skjedde den natten sønnen deres døde.

I tiden etter ulykken reiste foreldrene rundt på skoler for å be om tid og rom for at elevene kunne jobbe med det som hadde skjedd. Ungdommene ble tvunget til å sette seg inn i ulykken og kjenne på følelsen av at det kunne vært dem.

Det ble også holdt en minnekonsert året etter som samlet venner og familie av Ole Joar, både kjente og ukjente.

– Da Jan Groth spilte Tears in Heaven, så vi at 14-, 15- og 16-åringer sto helt fremst ved scenen, og jeg la merke til at tårene rant fra mange av dem. Da har vi nådd frem, sa Joar til NRK etter minnekonserten i 2009.

Se reportasje fra minnekonserten her:

En av dem som lot tårene renne under minnekonserten var Maria Bratlie, som da var 17 år gammel.

Hun husker godt dagen da skolekameraten Ole Joar døde. Hvor vanskelig det var å skjønne at han virkelig var borte.

– Jeg gikk inn på VG sine nettsider og der så jeg bilde av den gule bilen som hadde krasjet inn i huset. Det var da det virkelig gikk opp for meg, forteller hun.

– Det var veldig spesielt. Det er veldig tøft når vi som er så unge mister noen så brått. Det kom som et sjokk, et skikkelig smell, forteller Maria.

Nå er hun 23 år og sitter sammen med venninnen Sandra Ødegaard på en kafé. De husker Ole Joar godt.

– Han var en sånn person som alle visste hvem var. Han var livlig, veldig glad og tullete. Og så var han alltid snill, sier Sandra.

Etter ulykken bestemte jentene seg for at de ville gjøre noe med ungdommers holdninger. Sammen med fire andre jenter startet de en ungdomsbedrift og solgte armbånd for å minne folk om at fyllekjøring ikke var greit.

– Vi jobbet mye med latter i tårene og tårer i latteren. Vi var seks jenter som hadde det fint sammen, men vi kom dypt inn i det vi jobbet med. Vi så ting litt klarere, forteller Sandra.

Nulltoleranse

Utenfor Fredrikstad blant bondegårder og jorder ligger det lille tettstedet Engelsviken. En helt vanlig type tettsted som man finner overalt i landet. Det var her mange av vennene til Ole Joar kom fra, blant annet Maria.

Etter ulykken sto blant annet den lokale presten frem og fortalte at ungdom i Engelsviken hadde «egne» lover og regler når det gjaldt kjøring i fylla.

– «Engelsvikensertifikatet», kalte de det, forteller Maria.

Hun tror at ulykken fikk mange til å endre synet på promillekjøring.

– Det har blitt sånn ute i Engelsviken at hvis noen fyllekjører, blir man sett veldig ned på. Jeg tror at de som hadde gjort det, ble satt veldig på plass.

Jentene er enige om at det å få jobbe med ulykken så tett, satte sitt preg på dem, men kanskje på en positiv måte.

– Jeg har nulltoleranse for fyllekjøring. Det er vondt at det er noe sånt som skal til for at du selv skal se alvoret i det. Men de som ble påvirket av det den gangen, tror jeg aldri kommer til å kjøre i fylla, sier Sandra.

– Det er nok lettere om ungdom snakker til ungdom. Når foreldre sier til barna sine at man ikke skal drikke og kjøre, går det inn det ene øret og ut det andre. Men jeg tror at når vi som har en historie forteller det videre, det er jo en skrekkhistorie, skjønner man alvoret. Vi har et bevis på hva som er konsekvensene.

– La ungdom jobbe

Det er nettopp slik foreldrene til Ole Joar vil at man skal jobbe for å hindre fyllekjøring.

– Man må forebygge ved at ungdom jobber med ungdom. Vi mener at det bør opp på et nivå som Samferdselsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet.

– Det bør legges midler på bordet slik at skoler og for eksempel idrettslag får mulighet til å jobbe med det, og det gis kredibilitet til de som virkelig jobber med holdningsendringer, sier Ingrid.

Hun mener at alle har et ansvar for at det settes av tid til å jobbe med problemet.

– Glemmen vgs. og Frederik II vgs. i Fredrikstad klarte å sette av tid til at grupper på skolen fikk lov til å jobbe med prosjektet, for så å presentere det. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at de som ble «tvunget» inn i prosjektet aldri kommer til å glemme det heller. Det kommer nye idoler som presenteres, og det kommer dessverre også tragiske historier.

– Jo sterkere vi fokuserer på holdningsarbeid, jo færre tragedier får vi. Det finnes tid, penger og ressurser. Man må bare våge å bruke dem. Det utfordrer jeg myndighetene på.

Foreldrene mener også at media har et spesielt ansvar.

– La noen skjebner bli kjent. La de beste prosjektene få vise seg frem. La positivt engasjement, forebygging og ekte omsorg få en plass i rampelyset.

– Vet hva som treffer

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Bård Hoksrud, mener det gjøres mye bra forebyggingsarbeid rundt omkring, men at det aldri kan gjøres nok.

– Dette er et område hvor man alltid kan bli bedre. Men det er forskjellige ting som treffer. Noen ting påvirker noen, men det fungerer ikke nødvendigvis på andre. Det finnes mange tiltak, og vi gjør veldig mye på dette feltet.

– Totalt var det 190 personer som døde i trafikken i 2013, og det var en økning på 31 personer fra 2012. Statistikken viser at det kommer til å dø like mange på veiene i år som i fjor – om ikke flere, sier Hoksrud.

Han er enig med familien Ek om at ungdom bør jobbe for ungdom. Han trekker frem Trafoprosjektet i Kristiansand som ble startet etter en dødsulykke der flere ungdommer var involvert.

– Der har man en trafikksikkerhetshall, og på den siste stasjonen står det et bilvrak med bare ett lys. Der er det ingen pekefinger eller folk som kommer og forteller deg at du ikke må gjøre sånn eller sånn. Fokuset er at det er dine valg og dine konsekvenser. Det har blitt en stor suksess, og det har vist seg at det også har en langvarig effekt som ikke bare går over rett etterpå. Det er med på å gjøre at ungdommen gjør noen viktige valg senere, forteller Hoksrud.

– Jeg har alltid vært opptatt av dette, og jeg tror det er veldig viktig at ungdom er med og blir engasjerte selv. Det er ofte de selv som vet hva som treffer og hva som skal til for å nå frem, sier han videre.

• Les også:–Ungdom ser på seg selv som udødelige, men ikke ta den sjansen

La vekk minnefond

Ole Joar er død, men foreldrene sitter igjen med et håp om å endre dårlige holdninger.

– Vi har lagt vekk å jobbe aktivt med minnefondet fordi vi synes etterforskningen var mangelfull og oppfølgingen fraværende. Derfor ble det en enorm belastning å jobbe med det. Vi var også redde for at det skal bli sånn at folk tenker: «Hvem er det de tror de er? Kan de ikke snart slutte? De får han jo ikke igjen», sier Ingrid.

– Men det handler ikke om å få igjen. Hvis det at vi ikke får Ole Joar igjen skal være grunn nok til ikke å bry seg om andre mennesker, da er vi på ville veier. Da er vi fullstendig ute som samfunn. Derfor sier jeg at vi må få det opp på et prinsipielt nasjonalt nivå for å forebygge.

For Maria Bratlie og Sandra Ødegaard går livet videre. De kommer aldri til å glemme, men frykter for neste generasjon.

– Jeg vet ikke om det må skje en ulykke til for at andre skal lære. Det skulle ikke vært sånn. Det er det man må jobbe for å forebygge, sier Maria.

NRK har vært i kontakt med føreren av bilen. Han ønsker ikke å stille til intervju.