Intervju med Mats Moe
Foto: Patrick da Silva Sæther / Nrk

Bandidos-sønnens historie: Vokste opp uten pappa

Mellom forsetene i familiens bil lå det alltid et balltre. Når du har en far som er leder i Bandidos, har du i hvert fall EN stor fordel: Ingen tør bølle med deg.

Det kan ha vært vinteren 1997, da Mats Moe var rundt sju år. Det året folk nynnet på «I'm a Barbie girl» og det var snørekord flere steder i landet.

Ingenting av dette opptok Mats, en lyshåret gutt fra Lillestrøm. For han var på vei til faren sin i Ullersmo Fengsel. Som vanlig måtte han og mamma sjekkes med metalldetektor for å komme inn på besøksrommet.

Der ventet pappa, Lars Harnes. En mann avisene snart skulle omtale som en av de farligste i Norge. Men som sjuåringen Mats gledet seg til å se igjen.

– Mitt første minne om pappa er at han er i fengsel, og at jeg besøker han, sier Mats Moe, som i dag 28 år, og med i NRK-serien «Uten Pappa».

– Jeg syntes ikke det var noe problem, det var jo bare sånn det var. Pappa satt i fengsel, drev med motorsykler og var med i en slags gjeng. Og så ringte han hjem og snakket med meg hver søndag.

De første årene sa de voksne til Mats at faren var bortreist når han satt inne. Eller var på ferie. Det var Mats for liten til å få med seg.

Mats Moe som barn
Foto: privat

Det han husker er en mamma som alltid var ærlig og sa det som det var. Som alltid minnet han på at det faren gjorde ikke hadde noe med han å gjøre.

– Men jeg fikk ofte spørsmål. Fra folk utenfor familien som sa uff, så vanskelig å ha en far i fengsel. De mente det måtte være fælt å ha en pappa som hadde gjort disse grusomme tingene, sier Mats.

– Jeg ble påført en skam jeg i utgangspunktet ikke hadde.

Innimellom var faren til Mats ute i frihet. Da prøvde de å feire jul sammen, de dro til Disneyland i Paris. Og de kjørte bil, med et balltre liggende lett tilgjengelig ved girspaken.

– Det var til «negere og sopere», sa pappa. Jeg forsto jo at det ikke var helt greit, eller vanlig.

Men Mats var aldri redd for faren sin. Verken den gang eller nå. Men hvem balltreet skulle brukes på, festet seg.

Faren min er tøffere enn din

Å ha en far som virker avskrekkende på andre, kan absolutt ha sine fordeler. Det skjønte Mats ganske tidlig. Så det hendte han trakk pappa-kortet.

– Ingen kunne slå meg i «faren min er tøffere enn faren din».

Lars Harnes
Foto: NTB scanpix

– Så noen ganger ba jeg han hente meg på skolen. Da kom pappa gående inn i skolegården i den sorte Bandidos-vesten. Klart de andre ungene ikke turte bølle med meg!

Det var en trygghet i det.

Det var i 1999, da Mats var 9 år, at folk flest i Norge ble klar over hvem faren hans var. Lars Harnes i Bandidos håndhilste på Kjell Magne Bondevik. De var begge med i en antivold-kampanje.

Bildet av de to, den dresskledde statsministeren og den svartkledde MC-lederen med gullkjede og hestehale, vakte oppsikt.

Ranet på pappaperm

En augustmorgen i 2004, sto tv’en på hjemme hos Mats da han sto opp. På nyhetssendingene snakket de om et ran mot DNB på Aker Brygge.

– Jeg husker jeg lo og sa til mamma, hvor dumme er folk egentlig. De måtte jo skjønne at de kom til å bli tatt.

Da han kom hjem fra skolen senere på dagen fikk 14-åringen vite at faren var arrestert for ranet.

– Det var nok da jeg for første gang forsto alvoret. Og omfanget.

Lars Harnes, Bandidos
Foto: faksimile / Dagbladet

Fra nå av skrev avisene mye og overskriftene ble mange.

«Ranet på pappaperm». Den tittelen husker Mats godt. For det var han som hadde søkt om at faren skulle få ekstra permisjon. For at de to skulle få være litt mer sammen.

– Jeg kjente meg nesten litt skyldig. Mamma og jeg ringte til og med Dagbladet for å minne dem på at det faktisk var barn involvert i dette.

Men det var flere overskrifter i vente.

Som den gangen Mats var med en kamerat og familien hans på tur, på danskebåten. Han hadde mobilen avslått mens de var utenfor landets grenser. Da han skrudde den på igjen, begynte den å dure.

– Det tikket inn med meldinger og anrop uten stopp. Hele Drøbaksundet inn mot Oslo. Jeg klarte ikke få hørt eller lest, telefonen gikk helt i lås.

Da Mats gikk av ferga i Oslo, så han det alle hadde forsøkt å advare han om:

Faren hans i bar overkropp på forsiden av avisa.

Lars Harnes, Bandidos
Foto: faksimile / VG

– Norges farligste person, tror jeg det sto. Klart jeg ble litt lei meg. Oppgitt. Hele tiden nye ting.

10 spørsmål til pappa

Da Mats begynte på ungdomsskolen fjernet han det ene etternavnet sitt. Han strøk Harnes. Fra da av var han Mats Moe.

– Jeg ville eie historien min selv. Jeg ville bestemme om og til hvem jeg fortalte om pappa.

Årene på ungdomsskolen var tøffe. Mats var mye sint, deprimert, frustrert. Ikke bare på grunn av faren som var inn og ut av fengsel.

- Det var mange ting, ja det var tre år med bare faen og helvete. Gratulerer til den som klarer å komme seg unna ungdomstida uten et par traumer, sier Mats.

I tillegg var det et skap som var godt lukket. Han hadde ennå ikke fortalt til noen at han var homofil. Ikke til seg selv engang. Det skulle ta noen år før han kom ut av skapet. Og den aller siste som skulle få vite det, var faren hans.

Mats Moe med kaffe
Foto: Patrick da Silva Sæther

Før den tid skulle Mats ha fullført dramalinjen på videregående og søkt Teaterhøgskolen fem ganger. Og til slutt komme inn.

– Pappa var faktisk den som støttet meg hele tiden i ønsket om å bli skuespiller. Når avslagene kom, var han den som hadde trua: Ikke gi deg, Søk igjen.

Det er bare noen måneder siden Mats Moe gikk ut av Kunsthøgskolen i Oslo. Den nesten uoppnåelige Teaterhøgskolen. 800 søkere, Kun 8 studenter tas opp hvert år.

På skolen jobbet han fram en egen forestilling om faren. Basert på 10 spørsmål som Lars Harnes hadde svart på. Skriftlig, fra cella i fengselet..

– Jeg ville finne ut hvem denne personen jeg kaller pappa er.

Scenen ble omgjort til en celle. Nøyaktig like stor som en ekte fengselscelle. Fra sengekanten snakket Mats med pappa. Stilte de vanskelige spørsmålene. Som hva han tenker om å ha en familie.

Mats Moe, forestilling
Foto: privat opptak

– Det eneste han ikke klarte å svare på var hvorfor han fortsetter å begå kriminelle handlinger.

Ble kalt Tony Soprano

For å finne ut mest mulig om faren leste Mats avisoppslagene på nytt. Overskriftene han hadde sett som barn.

– Jeg leste at pappa var Norges svar på Tony Soprano. En gangster ute, og en pliktoppfyllende familiefar på hjemmebane. Som gikk på foreldremøter, hjalp barna sine med lekser og stilte på dugnad.

– Hæh! Foreldremøter? Det har da vel aldri skjedd! Eller dugnader!

– VG ble min «Tore på sporet». Det var viktig å få lov å grave i min egen historie. Det har gitt meg en ro.

Teaterstykket handler om en pappa og en sønn, Lars og Mats. Men like mye om fengsel og straff. Om hva det gjør med mennesker å leve isolert fra samfunnet, bak murene.

– Jeg tror pappa har lært mer av å ha en sønn, enn å tilbringe årevis av livet i fengsel. Vi bør diskutere hvordan straff i dag egentlig fungerer, mener Mats Moe.

Han vet at faren er stolt av det han gjør. Men Lars Harnes har aldri sett sønnen sin på scenen. Han har sittet inne.

Mats Moe på scenen
Foto: Patrick da Silva Sæther

Av samme grunn blir han neppe å finne i salen på premieren på Bør Børson på Innlandet Teater i oktober. Der spiller Mats Moe sin første rolle som profesjonell skuespiller.

Den siste samtalen

For tre år siden, ringte faren til Mats fra fengselet for å gratulere han på 25-årsdagen.

– Han spurte om jeg hadde det fint, og hva jeg skulle gjøre på dagen min. Da passet det å si det: Jeg skal ut og spise middag med kjæresten min.

Det var mer enn seks år siden Mats hadde kommet ut av skapet. Vennene hans maste. Du må jo si det til han snart, at du er homofil og at du har fått deg kjæreste.

– Jeg prøvde lenge å unnskylde meg med at han ikke trengte å få vite det. Siden vi hadde så sjelden kontakt.

– Hvem er hun, spurte pappa, på telefonen.

– Det er ikke en hun, men en han. Ha det, sa jeg. Og la på.

Det ble en kort samtale, men nå var det sagt. Mats gikk ut med kjæresten og tok en shot med tequila før middagen..

– Pappa var den siste som fikk vite. Etter det har vi ikke snakket sammen. Men jeg vet han aksepterer det, selv om det ikke passer helt inn i hans liv og verden.

– Vi er veldig like

Mats Moe har et vennlig, direkte blikk. Lyseblå øyne, under en blond lugg.

Du har kanskje allerede gjort det, sammenlignet bildene av Mats med bildene av faren hans. Det har Mats gjort selv også. Mange ganger.

– Jada, jeg vet vi ligner. Herfra og ned er vi prikk like faktisk.

Mats Moe, nærbilde
Foto: Patrick da Silva Sæther

Mats viser hvordan de har sittet med passbilder av faren og han. Holdt hånda over, sett etter likheter. Å ligne på pappa synes han er uproblematisk

– Vi er veldig like på mange måter. Og samtidig veldig, veldig ulike.

Begge er uredde og bestemte. Med en sterk rettferdighetssans. Og begge har et kraftig temperament.

– Han er jo en fin fyr inni der et sted. Men hans måte å se verden på er vanskelig å forstå.

Nå er Mats med i NRK P3s nye serie «Uten Pappa». Der oppsøker programleder Mikkel Niva faren han ikke har sett på mange år. Hvert femte barn i Norge bor i et hjem uten biologiske far (SSB).

– Jeg sa ja til å bli med i programmet fordi det retter seg mot unge folk. Jeg tror jeg selv ville likt å se serien da jeg var yngre. Vi snakker for lite om dette.

Mats har valgt å ikke ha kontakt med faren sin de siste årene, men Lars Harnes har sett tv-programmet Mats er med i og lest denne reportasjen. Han ønsker ikke å gi et intevju, men har gitt denne kommentaren via sin advokat Øyvind Bratlien:

– Harnes har aldri ønsket å være en offentlig person. Når han likevel er det, ønsker han på ingen måte å være privat.

– Harnes er stolt av sin sønn og hans valg i livet. Han er veldig glad i han og støtter også dette prosjektet, men han ønsker ikke å medvirke.

Når Bandidos-sønnen har klart seg, blitt skuespiller og er fornøyd med livet, da er det vel en solskinnshistorie?

– Ja, men ikke fordi jeg har masse kontakt med faren min. Jeg har ikke sett han på tre år. Det er en solskinnshistorie fordi jeg har tatt et valg. Jeg har valgt på hvilken måte jeg ønsker at han skal være en del av livet mitt.

– Jeg er glad i pappa, jeg er det. Men jeg har bestemt meg for ikke å bruke tiden min på å vente på han mer. Det er mitt valg.

Mats Moe, i parken
Foto: Patrick da Silva Sæther