Adams mange ansikter

Det var ikke første gang hun spilte barn. Hvordan var det fysisk mulig?

Adam (13) var skalla og hadde blek hud, med mørke, bulende øyne.

Lærere og medelever på Marienlyst skole i Oslo stusset på den nye, tsjekkiske gutten som alltid gikk i de samme, posete klærne.

Lue, hettegenser, saggebukse og skatesko. Også var det noe rart med beina hans. Istedenfor sokker, gikk han med Rimi-plastposer på føttene, nede i skoa.

Skolen oppdaget at han spiste beroligende piller og smurte seg med hvit salve i ansiktet. Var Adam syk? Hadde han det ikke bra hjemme?

En av lærerne fant en tegning Adam hadde tegnet, av en trapp som går ned i et kjellerlokale.

– Den er veldig grå og mørk. Nede i kjelleren er det et bur, og der er det tegnet et barn. Det er blod, og kjettinger, så barnet er der mot sin vilje, helt klart, forteller lærer Sidsel Engan på Marienlyst skole.

Men så en dag sto pulten tom.

Den merkelige transformasjonen begynte over ti år tidligere. Tidlig i tjueåra levde Barbora som en tilsynelatende normal kvinne i Tsjekkias nest største by, Brno.

Hun studerte ved et prestisjefylt musikkakademi. Andre elever husker henne som ei snill, beskjeden jente.

Med «Fluens flukt», et selvskrevet stykke for cello og piano, vant hun førstepremie i en nasjonal talentkonkurranse.

^{«Flight of the Fly», Selfprint Music}

– For meg var det tydelig at hun hadde en åndelig bakgrunn. Jeg visste ikke akkurat hva slags, men hun var virkelig et spirituelt menneske, forteller Marketa Dvorkakova, skolevenninne fra akademiet.

I skyggene lurte en mystisk krets av folk. Da medstudentene forsøkte å ringe, fikk de ikke snakke med Barbora i telefonen.

En mørkhåra kvinne hun tilbrakte mer og mer tid med, svarte for henne.

I 2006 klarte hun å bli adoptert inn i en familie, og overalt rundt henne sirklet hele tiden dette mystiske nettverket av mennesker.

De viste seg å tilhøre en sekt med en helt spesiell besettelse ... barnlighet. Barbora skal ha vært den utvalgte. En messias-skikkelse.

Akkurat som Jesus framsto hun stakkarslig og lidende. En martyr. Ifølge Tsjekkias fremste sektforsker Zdenek Vojtisek trodde den nyreligiøse gruppa at Barbora fikk direkte kontakt med Gud ved å leve som barn.

Ved å leve som barn, trodde den nyreligiøse gruppa at Barbora fikk direkte kontakt med Gud.

Det helt spesielle åndelige oppdraget hennes var nesten gjennomført da Anicka brått ble nødt til å flykte.

Tsjekkiske myndigheter oppdaget at sekten var innblanda i en stygg mishandlingssak – og Barbora ble avslørt i barneforkledning for første gang.

Sammen med andre sektmedlemmer rømte hun vekk fra hjemlandet. Hun klippet av seg flettene og skjulte hodet under ei blomstrete lue.

Nå begynte hun også å spise mer mat, så kroppen este ut igjen. Brillene ble erstattet av kontaktlinser.

Få måneder seinere gjenoppsto, ifølge sektforskeren, Guds budbringer Anicka som et annet barn i et annet land:

Som Adam i Oslo.

Han ble fulgt til Marienlyst skole av et ektepar som spilte foreldrene hans. De lånte ut identiteten til sin egen sønn, den ekte Adam, som sto skrevet inn i morens pass.

Også den lubne skolegutten framsto som et lidende barn.

Han gikk med plastposer på beina, oppe i sommersko – for ikke å bli våt i det norske vinterværet.

Lærerne så ham aldri ha med matpakke på skolen.

I motsetning til underernærte, lille Anicka – spiste Adam lunsj i smug hver eneste dag.

På et fransk konditori like ved skolen koste han seg med kaffelatte og lekkert bakverk, brioche med plommer i hjørnene.

Kroppsvekta økte igjen. Men heller ikke på Marienlyst skole skulle den angivelige messiasen få fullført sitt guddommelige prosjekt.

Det er ikke helt lett å forstå hvorfor, men Adam spolerte sitt eget opplegg ved å hevde at liksom-pappaen utsatte ham for pedofile overgrep. Da ble han hentet av barnevernet.

Men ikke lenge etter stakk Adam av.

Hjelpere fra sekten hentet ham med seg i en brun leiebil.

I Bergen, der dette overvåkningsbildet ble tatt i lobbyen på Hotell Neptun, klarte politiet nesten å fange dem.

Men tsjekkerne smatt unna og den ville flukten fortsatte nordover, helt til Tromsø.

Etter å ha blitt avkledd som voksen, ble Barbora uttransportert fra Norge. Fortsatt kledd i ungdommelige klær, med fleecejakke og skatelue.

Jørgen K. Syversen er politimannen som fulgte henne ut av landet. Han forteller at hun ikke framsto som en voksen kvinne, men som et sårbart barn, med kosedyr og lys stemme.

– Jeg synes oppriktig synd på henne der og da. Hun tviholder hele tida på denne bamsen sin og klamrer seg til oss. Jeg syns det er litt hjerteskjærende vondt, sier Syversen.

I dag, 16 år seinere, er det få som vet hvordan barnekvinnen ser ut. Hun har fått ny identitet og lever på hemmelig adresse – sammen med en pleier.

– Barbora lever ikke, hun bare overlever, sier psykologen som passer på Barbora i dag.

Støttekontakten sier Barbora trenger mye hjelp, og at hun skjermes fra verden rundt seg.

– Hun var uskyldig. Det er folk rundt henne som har brukt henne, hevder pleieren.

Det underlige, guddommelige prosjektet endte i en anonym leilighet i Brno.

Hør hele den unike historien i NRK Radio: