– Vil heller bo på gata her, enn i Spania

Norge blir presentert som et mekka for arbeidsløse eurokrise-ofre. Advokaten Paco Fransisco så ikke noen annen utvei enn å reise nettopp hit.

Varmen fra sola virker velkjent, men Oslo er fremdeles fremmed for ham etter drøye to måneder i byen.

– Jeg får ikke tak i ordentlig ris. Til paellaen. Jeg finner bare thai-ris i butikkene.

Dette er bare en bagatell i det store bildet. Paco er på jakt etter jobb, ikke ris.

I et rom på Holmenkollen på knappe 5 kvm, står en seng som han deler med en venninne fra Valencia. De betaler 2500 kroner hver.

– Vi har litt oppsparte midler. Men det varer jo ikke ut i evigheten. Jeg trenger en jobb nå, ellers må jeg bo i herberget til Røde Kors, sier han med fortvilelse i stemmen.

Han hadde en gang alt han trengte. I Spania jobbet han som frilansadvokat og hadde mange klienter.

Det var før krisen. Nå er han åpen for å gå inn i hvilken som helst jobb i Norge, også de jobbene nordmenn ikke selv vil ha. I hjemlandet tok han advokatoppdrag i saker om ekteskap, arbeidsliv, og eiendom.

– Krisen for meg kom før krisen ble offisiell. Jeg merket at det ikke gikk bra med de rundt meg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bartender, vaskehjelp eller hva som helst

I vårt lille, rike land er Paco villig til å jobbe hvor som helst. CV-en lyser av masse arbeidserfaring.

– Jeg er villig til å jobbe som gartner for eksempel. Eller bartender, servitør, hotellansatt, eller vaskehjelp.

Spanjolene som søker arbeid her mangler ofte et nettverk i Norge, de kan ikke norsk fra før og mangler jobbtilbud. Ifølge Fafo er det ikke like enkelt for spansktalende arbeidssøkere som det er for arbeidsinnvandrerne fra Polen og Baltikum.

– Det eneste jeg vil er å arbeide, holde meg opptatt og møte mennesker. Danne et nettverk, starte et liv. Vi er ikke som flere andre, som snylter på velferdsgodene, sier Paco.

Sør-europeerne må ofte nøye seg med midlertidige oppdrag i renhold og serviceindustrien, selv om de har høy utdannelse.

Undersøkelser fra Fafo viser at innvandrere fra Øst-Europa dekker behovene i bygg- og industribransjen i Norge, og svenskene ansettes i utelivs- og hotellbransjen på grunn av at de snakker et språk vi forstår.

Paco ser at hans manglende norskkunnskaper gjør ham mindre attraktiv på arbeidsmarkedet. Men engelsken flyter fint. Norsk har han som mål å kunne mot slutten av året.

– Jeg må kunne norsk for å ha et tak over hodet. Men jeg kan ikke betale for norskkursene, da må jeg ha jobb. Har jeg ikke jobb, kan jeg ikke betale.

Han har oppsøkt frivillige organisasjoner i håp om å få plass på et gratis norskkurs. Men nivået er ofte dårlig, kursene er stappfulle, og han kommer ikke videre i læringen. Så nå forsøker Paco å lære litt også på egenhånd.

– Jeg kan jo allerede si: «Hei, jeg heter Paco. Hvordan har du det i dag?» Jeg må lære mer, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

«Takk for din interesse»

På t-banestasjonen legger han månedskortet oppå automaten som reagerer med et pip. Han har reist mye opp og ned, frem og tilbake. Rotet seg bort, funnet fram. CV-en er alltid med.

Han leverer søknader personlig, ringer, følger opp, prøver å være aktiv.

– Alt er bedre enn å sitte hjemme og gråte.

På vei ned til Oslo sentrum sier Paco at han er optimistisk. Han skal møte andre advokater hos Juss-Buss, de som gir gratis rettshjelp i enkeltsaker, drevet av jusstudenter.

– Kanskje de trenger hjelp i saker der spanjoler er involvert. Jeg kan i hvert fall hjelpe advokatfirmaer i Spania-relaterte saker.

Paco jobber også frivillig for Frelsesarmeen en gang i uken. Det er først og fremst givende, han bygger opp nettverket og får påfyll på CV-en.

– Jeg ser for meg en framtid i Norge. Jeg liker folkene og hvordan dere hjelper hverandre. Og hvordan staten ikke bare tar, men også gir noe tilbake.

– I Spania har alle det så travelt. Den samme vennligheten er ikke der nå. Mange har ikke tid til familie og venner, alt handler om hvordan å få tak i penger.

Paco har fått urovekkende jobbavslag, men han er tapper.

– De sier ofte at de skal gi meg et svar i løpet av en måned.

For Paco, som er barnløs, er det helt uaktuelt å reise tilbake til Spania. Der finnes ikke en framtid der lenger for ham.

– Jeg vil heller bo på gata her, enn i Spania. Det er ingen jobber der til meg. Ingen.

Paco er en av 25 millioner EU-borgere som er uten jobb, ifølge tall fra Eurostat i mai. Arbeidsledigheten i Spania er på rundt 25 prosent, og blant unge under 25 år er ledigheten på over 50 prosent.

I Norge er det et behov for både billig og ufaglært arbeidskraft og mer spesialiserte arbeidstakere.

Men byggebransjen og industrien i Norge har tilpasset seg å bruke arbeidskraft fra Baltikum og Polen, og flere ser liten grunn til å ansette søreuropeere så lenge det finnes villige polakker og baltere, skriver Fafo.

Foreløpig finnes det ingen spanske «nisjer» i det norske arbeidsmarkedet for lavkvalifisert arbeid, slik det gjør for for eksempel svenskene og polakkene.

– Om Norge bare visste hvilken ressurs jeg er. Jeg må lære meg det dere gjør, og så kan jeg gjøre en like god jobb som dere. Eller bedre.

• Les også: Drømmen om Norge som falmet
• Les også: Ingeniør i Spania - vasker i Norge