Vil ikke gi palestinerne olje-hjelp

VESTBREDDEN Norge hjelper gjerne palestinerne med skolekantiner, strøm-målere og kunst. Men tross NORAD-anbefalinger sier utenriksminister Espen Barth Eide nei når palestinerne trenger norsk olje-ekspertise.

Gaza vestbredden olje
Foto: Lene Sæter / NRK

Det kommer fram i en rapport som NRK Brennpunkt har fått tilgang til. Rapporten ble først sladdet delvis. Blant annet ble anbefalingene fra NORAD tatt bort. Etter en klagerunde fikk Brennpunkt hele rapporten. Du kan lese begge versjonene her - og se selv hva som ble sladdet!

På kartet over ser du hvor israelerne i dag utvinner olje tett opp til grensen til Vestbredden. Palestinske statsråder og norske oljeeksperter mener oljen også ligger inne på palestinsk side av Vestbredden, kommer det fram i rapporten.

Petter Stigset

Leder for bistandsprogrammet Olje for Utvikling: Underdirektør Petter Stigset i NORAD

Foto: Sandra Aslaksen / NORAD

Kartet viser også hvor det er funnet gass utenfor Gaza. På grensen mot Israel pumpes i dag gassen opp - og gir israelerne inntekter. Mens gassen utenfor Gaza forblir på havbunnen.

I håp om at oljen og gassen også kan gi palestinerne mer penger i statskassen ba palestinske statsledere om hjelp fra Norge allerede i 2007. Da spørsmålet kom igjen i 2011 bestemte to av NORADs eksperter seg for å reise til Palestina for å sjekke mulighetene for å hjelpe dem.

- Hovedgrunnen for at palestinerne spurte om hjelp var gassfunn utenfor Gazadelen av Palestina – et stort drivverdig gassfelt - som de ønsket å bygge ut. Vi hadde hjulpet palestinerne med energisiden siden begynnelsen av 1990-tallet. Og nå ønsket de også å bygge opp kompetanse og kapasitet på petroleumssiden også, forklarer underdirektør Petter Stigset i NORAD.

BAKGRUNN: Et dokument som endret verden

Han leder bistandsprogrammet Olje for Utvikling – et program som går ut på å dele de norske erfaringene og kunnskap innen olje og gass. På den måten skal også fattige land lære hvordan pengene fra naturressurser gjøre hele befolkningen rikere.
Konklusjonen fra NORAD-ekspertene var klar etter besøket i Palestina i 2012: De anbefaler at norske olje- og gasseksperter hjelper palestinerne.

- Vi gjorde en grundig vurdering, og anbefalte at dette var et potensielt land for et Olje for Utvikling-program, utdyper Stigset.

- Hva hadde palestinerne vunnet dersom de hadde fått denne assistansen?

- Vi vurderte dette som et fornuftig prosjekt – både for palestinerne selv og for regionen. Det er en region hvor det er stort underskudd på energi. Det er en region hvor det er stor forurensning fordi man brenner diesel i stedet for gass. Og det ville hatt store økonomiske fordeler for palestinerne helt klart. Gaza Marine-feltet er drivverdig, og det er anslått 13-15 år hvor det både vil dekke palestinernes eget energibehov, og også ha et overskudd til å dekke behov i Israel og regionen for øvrig, svarer Stigset.

Sier nei

Men til tross den klare anbefalingen fra NORAD vil ikke Utenriksdepartementet og utenriksminister Espen Barth Eide hjelpe palestinerne med olje- og gass-utvinning. De sier nei til å la Palestina bli et nytt samarbeidsland for Olje for Utvikling.

Espen Barth Eide

SIER NEI: Utenriksminister Espen Barth Eide mener Norge ikke kan hjelpe palestinerne med olje- og gassressurser så lenge grensene ikke er avklarte med Israel. Imens utvinner Israel både gass og olje i de samme omstridte områdene.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

- Vi hjelper palestinerne på veldig mange områder. Men på dette feltet opplevde vi at det var snakk om utvinning på det som fortsatt må anses som omstridte områder. Og da har vi en generell politikk på at der er vi forsiktige med å gå inn. Så bistår vi på andre felt som også knyttet til olje, med blant annet å invitere palestinere på kurs om oljeadministrasjon her i Norge, svarer Barth Eide.

De siste årene har Norge gitt rundt 600 millioner kroner i året i bistand til palestinerne. I tillegg kommer rundt 200 millioner kroner til palestinske flyktninger. Siden Norge ble leder for giverlandsgruppen AHLC kort tid etter signeringen av Oslo-avtalen har Norge gitt 10 milliarder kroner i bistand til palestinerne.

Pengene har blitt brukt på blant annet utdanning, nødhjelp, institusjoner, helse og budsjettstøtte. Da NRK Brennpunkt var på Vestbredden ble vi vist et lite utvalg av hva norske penger har ført til: Skolekantine, strøm-målere, palestinsk statistisk sentralbyrå og kunst-skole.

skolekantine Vestbredden

FÅR STØTTE: Denne skolekantinen på Vestbredden er en av flere prosjekter som har fått norsk støtte. Kantinen gir arbeid til kvinner og sunn mat til barna.

Foto: Anne Vinding / NRK

Palestina er et av de landene som får mest bistand fra Norge. Og per innbygger troner de suverent på bistandstoppen. Hver eneste palestiner får over 150 kroner av Norge. Til sammenlikning mottar en afghaner 22 kroner. Andre land mottar langt mindre per innbygger.

Petter Stigset er ikke i tvil om at det hadde vært en stor fordel for palestinerne om de også fikk hjelp til å forvalte naturressursene. I NORADs anbefalinger til UD står det blant annet også at «det kan finnes større uoppdagede olje- og gassreserver» i området.

- Vi mener at alle de landene vi går inn i har fordel av den hjelpen vi kan gi. Det å formidle den norske erfaring med forvaltning av petroleum- og gass-ressurser er alltid til det beste for landet, mener Stigset.

Nær den grønne linjen

«Tidsfaktoren er sentral, da jungelens lov lett får råde grunnen så lenge en dialog om regionale uavklarte spørsmål ikke er etablert. For palestinske myndigheter og for det palestinske folket representerer petroleumssektoren en mulighet for å utvikle den lokale økonomien til en bedre og mer uavhengig økonomi.» slås det fast i NORAD-rapporten.

Men Eide ønsker ikke å gå inn med slik hjelp før grensene er mer avklarte.

- Hadde det ikke vært lurt å prøve å hjelpe palestinerne med dette, som kan gi palestinerne inntekter og energi?

- I det lange løp så håper vi virkelig at det blir mulig for palestinerne å skaffe inntekter også fra denne type felt. Men jeg tror vi skal ha respekt for at man må få avklaringer av grunnleggende folkerettslige spørsmål. Det er et prinsipp vi har lagt til grunn selv. Før vi fikk delelinjen, avstod både vi og Russland å drive leteboring i omstridt område også her hos oss, svarer Barth Eide.

Hans Jacob Frydenlund

Ambassadør Hans Jacob Frydenlund i Palestina får se el-metrene som Norge har bidratt med penger til. El-metrene skal måle strømmen slik at hver familie vet hvor mye de bruker og betaler for det.

Foto: Anne Vinding / NRK

Allerede i 1992 – året før Oslo-avtalen - fikk det israelske oljeselskapet Givot Olam Oil Ltd den første letelisensen etter olje rett ved den grønne linjen fra 1949. I 1998 fant de den første oljen, og i 2011 startet aktiv utvinning. På selskapets nettsider opplyser de at de tar ut rundt 1000 fat om dagen.

«På kart indikeres kjerneområdet for funnene til å ligge opp til den grønne linjen, noe fagpersoner i OfU sier klart indikerer at funnet vil ha en utstrekning også på palestinsk side av grensen», står det i rapporten.

Det israelske operatørselskapet mener på sin side at oljen er en gave fra Gud til jødene. På hjemmesidene skriver de at de har etablert oljeselskapet basert på troen om at de hellige skrifter peker til større oljefunn i Israel.

Ikke skjedd tidligere

Underdirektør Stigset har ledet Ofu-sekretariatet de siste tre årene. Han har ikke opplevd at deres anbefalinger har blitt stoppet i Utenriksdepartementet tidligere.

- Jeg kan ikke erindre at dette har skjedd - kanskje før min tid. Det er flere land hvor vi sier nei av kapasitetshensyn, men slik som dette kan jeg ikke huske at har skjedd tidligere.

- Tror du anbefalingen ble avslått fordi dette er et politisk vanskelig område?

- Det er åpenbart et politisk vanskelig område, men jeg ønsker ikke å ha noen oppfatninger av hva grunnene var. Vi er et fagdepartement og gir våre tilrådninger basert på mest mulig objektive fakta.

Nylig ble bistandsprogrammet Olje for Utvikling evaluert. Da ble det slått fast at Norge er den viktigste bistandsgiveren til utviklingsland innen petroleumsutvinning. Det ble også anbefalt at Norge bør satse sterkere på denne type bistand og gjerne i flere land.
NRK Brennpunkt er kjent med at NORAD og Utenriksdepartementet nå vurderer å tilby denne hjelpen til Myanmar.