Disse arbeidskonfliktene har som regel presset den som føler seg mobbet ut av jobben og ut av arbeidslivet. I åtte av ti saker har konflikten endt med at mobbeofferet har blitt arbeidsledig, syk eller uføretrygdet. Mens den som anklages for mobbing i så å si alle saker, får fortsette i sin jobb.
Ståle Einarsen, professor i arbeids- og org.psykologi. Foto: NRK
- Det er sjeldent at såkalte ledere blir flyttet på grunn av mobbesaker, jeg kjenner ikke til mange saker der det har skjedd, sier Ståle Einarsen, professor i arbeids- og organisasjonspsykologi.
I retten er det svært vanskelig for et mobbeoffer å dokumentere alvorlig trakassering, ofte handler det om påstand mot påstand uten annen dokumentasjon.
I bare to av ti saker kommer lagmannsretten til at det har foregått alvorlig trakassering. I de resterende saker har retten enten unnlatt å ta stilling til spørsmålet om trakassering, eller kommet til at det ikke er dokumentert godt nok.
Harald Pedersen, jurist. Foto: NRK
Svak rettssikkerhet
-Mobbeofferne har en svak rettssikkerhet i den forstand at det er vanskelig rettslig sett å nå frem med erstatningskrav i dag. Og det er vanskelig å dokumentere den urett som offeret opplever i disse sakene, sier jurist Harald Pedersen, som jobber som profesjonell konfliktløser i mobbesaker.
Professor Ståle Einarsen mener domstolene egner seg dårlig for å løse mobbesaker.
-Det skjer nesten aldri at partene etterpå kan omgås hverandre og leve videre. Det er veldig vanskelige saker, de er så komplekse, de er så sammensatte, de har ofte med mange ulike aspekter ved seg, som gjør de vanskelig tilgjengelig for rettsapparatet. Det er ikke sikkert vi har lovverk i Norge som er tilpasset denne type saker, og kunnskapen hos retten er veldig variabel, sier Einarsen.