Ukjente fotavtrykk kan endre Silje-saken

NRK kan bringe helt nye detaljer fra den nye etterforskningen av drapet på den fem år gamle Silje Marie Redergård i 1994. Fotavtrykk som ble avsatt på den lille jentas kropp har nå blitt helt sentrale spor etter at saken ble tatt opp til ny etterforskning i fjor, etter Brennpunkt-dokumentaren «Drapet i akebakken».

Juni 2022:

Det blir helt stille i rommet. Mannen i stolen har fått en dramatisk beskjed fra sin advokat. Kripos har funnet spor på Siljes kropp som kan stemme med sålemønsteret på støvlene som 6-åringen hadde på seg da den lille jenta ble funnet død i en akebakke.

Etter en lang pause sier han:

– Akkurat nå føler jeg meg bare tom og at rommet spinner.

I et annet rom sitter han som var 5 år gammel da Silje ble funnet død. Hans advokat forteller at det har kommet svar fra Kripos: Det ser ut som at spor på Siljes rygg er fra en barnestøvel.

Scenene er hentet fra i fjor sommer. 5-åringen og 6-åringen ble begge sammen med en 4 år gammel gutt utpekt som skyldige i Silje Marie Redergårds død i 1994.

Nå har begge fått beskjed fra sine advokater om at de må være forberedt på at de nye sporfunnene kan føre til at deres status som skyldige kan komme til å opprettholdes.

– Jeg har gitt opp og er forberedt på det verste, sier 5-åringen.

– Ikke verdt papirene de er skrevet på

Da Brennpunkts dokumentarserie «Drapet i akebakken» ble vist på NRK i november i 2021, inneholdt den sterk kritikk fra eksperter mot Trondheim-politiets etterforskning av Silje-saken i 1994.

Ikke minst mente ekspertene at avhørene av de tre små guttene var manipulative, med fare for falske tilståelser.

– Ikke verdt papirene de er skrevet på en gang, kommenterte Asbjørn Rachlew, lærer på Politihøgskolen og ekspert på avhørsmetoder.

Kritikken førte til at statsadvokat Bjørn Soknes i Trøndelag allerede noen uker etterpå beordret en gjenopptagelse av Silje-saken. Politiet i Trondheim – samme politikammer som hadde etterforsket Silje-saken i 1994 – fikk i oppdrag å etterforske saken på nytt.

TV2 omtalte deler av etterforskningsdokumentene i saken i går.

Tre spor på ryggen

Politiet fikk spesielt beskjed om å vurdere «spor på Siljes kropp». Kunne disse si noe mer om hva som hadde skjedd og hvem gjerningsmennene hadde vært 28 år tidligere?

Kripos ble umiddelbart koblet inn. Det ble raskt slått fast at bildene av Siljes kropp vedlagt i politidokumentene fra 1994 var til liten hjelp. Kvaliteten var for dårlig.

Men når gjenopptakelsen starter, finner Kripos ut at noen av bildene av Silje fra obduksjonen har havnet på Justismuseet i Trondheim. Disse er originaler i form av lysbilder. Lysbildene blir beslaglagt, digitalisert og lagt under lupen.

Det som trer fram i ett av bildene hadde verken rettsmedisinerne eller Trondheims-politiet fått med seg i 1994:

På Siljes nakne rygg blir det identifisert tre systematiske spor etter skosålemønster. I rapportene fra Kripos, som Brennpunkt har fått tilgang til, er hvert av sporene sirkla inn på bildet og navngitt som spor 1, spor 2 og spor 3.

Men hvem sine skotøy var sporene etter? Kunne Kripos med dette finne fram til gjerningsmennene som tok livet av Silje Marie Redergård på Tiller i Trondheim i 15. oktober 1994?

Finnes ikke bilder av sålene

24. mars i 2022 får politiet i Trondheim den første rapporten fra Kripos med tittelen «De mistenktes fottøy og sålemønster». Det er her 6-åringens støvler knyttes til sporene på Siljes rygg. Men samtidig påpekes det noe som blir et problem for Kripos i jakten på hvem som står bak fotsporene:

Det ble aldri tatt bilder av sålene til 6-åringens støvler de skjebnesvangre dagene i oktober 1994.

Det finnes bare bilder av støvlene fra siden. Sålemønstrene ble aldri dokumentert.

6-åringen hadde på seg barnestøvler i størrelsen 33 den gang. Merket var Panther. Men Panther-støvlene gikk ut av produksjon og var ute av markedet en gang på midten av 1990-tallet, ifølge rapporten fra Kripos.

Coop hadde ifølge en tidligere innkjøpssjef enerett på salg av Panther-støvlene i Norge og Sverige. Men de kan ikke hjelpe Kripos med noen eksemplarer av støvlene. Alt «gammelt skrot» ble kastet for noen år siden.

Kripos får også opplyst at Coop ikke har oversikt over hvilken fabrikk som produserte deres Panther-støvler. Men basert på bilder av 6-åringens støvel, mener Viking at Panther-støvlene «likner veldig» på Vikings modell «Full Klaff».

Ifølge Kripos sin rapport sier den tidligere innkjøpssjefen i Coop at «det er godt mulig» at sålene på Panther og Vikings modell ble støpt i samme form.

Dermed knyttes de to forskjellige støvlene sammen i et skjebnefellesskap.

Finner ikke 6-åringens støvler

Vikings representant opplyser også til Kripos at det ikke var uvanlig at de som produserte Vikings modeller også lagde «billigkopi» av selskapets modeller.

Vikings representant vet riktignok ikke når «Full Klaff» ble produsert, bare at det må ha vært «svært mange år siden».

Men fram til 1995 ble alle Viking sine støvler laget på Harvik Rubber, en fabrikk i Malaysia.

Harvik Rubber kan imidlertid ikke hjelpe Kripos. De opplyser kort og godt at de ikke har noen data eller informasjon om produkter produsert for så lenge siden.

Kripos finner altså ikke et eneste eksemplar av Panther-støvlene fra den gang, langt mindre en barnestøvel i størrelse 33, lik den 6-åringen hadde på seg i 1994.

De finner heller ingen dokumentasjon på at Panther-støvler ble produsert på Harvik Rubbers fabrikk i Malaysia. Eller at sålene i så fall ble støpt i samme form, med samme mønster.

Det eneste Kripos har, er bilder av sålene til Full Klaff-støvlene, sendt til dem av Viking. Og et par Full Klaff-støvler i størrelse 30, som Kripos finner og kjøper på finn.no. På støvlene står det «Made in Malaysia».

Likevel: I oppsummeringen i rapporten «De mistenktes fottøy og sålemønster» skriver Kripos at støvlene ser like ut og at ingen «uoverensstemmelser er påvist».

Og ikke minst: Kripos slår fast at «det er sannsynlig» at Panther-støvlene «har samme sålemønster» som Vikings «Full Klaff»-støvel.

Dermed blir V-støvelen brukt i stedet for 6-åringens Panther-støvler når politiet skal sammenligne med sporene på Siljes rygg.

Foto tatt på feil måte

Den 24. april sender Kripos en «Anmodning om laboratorieundersøkelse» til sine eksperter på fotspor. De får i oppdrag å undersøke om spor 1 på Siljes rygg ligner på Viking-støvelen i størrelse 30.

Bildet Kripos-ekspertene skal bruke til undersøkelsen er av Siljes nakne rygg, tatt fra skrå vinkel fra siden. I forkant av kroppen er det lagt en fotolinjal.

I anmodningen til ekspertene kommenterer Kripos selv at det ikke finnes foto hvor sporene på Siljes rygg er «korrekt kriminalteknisk fotografert».

Men de skriver ingenting om hva som ikke er korrekt med bildene.

11. mai har ekspertene på fotspor hos Kripos gjort ferdig undersøkelsene. Resultatet kommer i «Rapport om kriminaltekniske undersøkelse».

Nå kastes mistanken ytterligere mot 6-åringen.

For i konklusjonen står det at resultatene «taler til en viss grad for at» spor 1 på Siljes rygg kan være avsatt med sålen på en støvel tilsvarende Viking-støvelen. Og at fotsporet er «i samme/eller i om lag» samme sålestørrelse som Viking-støvelen.

Det er dette budskapet 6-åringen fikk fra sin advokat i Oslo tidligere i sommer.

– Så de tror at vi har gjort det? Jeg vet i mitt eget hode at jeg ikke har gjort det, sier han tydelig preget.

– En mengde støvler med samme mønster

Per Angel er tidligere leder av Kripos sin ID-gruppe og kriminaltekniker. Han har lang laboratoriemessig erfaring i å undersøke fottøyspor. Og det var han som i en av episodene i «Drapet i akebakken» først oppdaget systematiske spor på ett av bildene av Siljes rygg i politidokumentene fra 1994.

Nå studerer han det samme bildet som Kripos har funnet originalen til – og som de etter digitalisering har klart å identifisere 3 spor på.

– Kripos har dekning for å si at sålen på Viking-støvelen de har fått tak i ligner på mønsteret til spor 1 på Siljes rygg, sier Angel når han studerer bildet.

– Det er også et godt resonnement at det lages billigkopier av kjente merker, fortsetter eksperten.

Men det beviser ikke at spor 1 på Siljes rygg kommer fra støvlene 6-åringen hadde på seg den skjebnesvangre dagen, påpeker han:

– Det produseres en mengde støvler som kan ha samme mønster. Det er grunn nok til å tro at mange hadde tilsvarende sålemønster på sine støvler den gang i Trondheim.

– Ikke mulig å fastslå størrelsen

Angel blir enda mer kritisk når han leser det Kripos skriver om størrelsen på støvelen:

– Dette blir unøyaktig, rett og slett. Vinkelen på bildet av Siljes rygg skulle vært tatt i 90 grader ovenfra, med linjalen liggende ved siden av sporet.

Det at bildene er tatt på en feil måte får konsekvenser for hva som kan leses ut i forhold til størrelsen på sporene på Siljes rygg.

– Det betyr at man får veldig upresise sammenligninger. Man får ikke riktige størrelsesforhold, sier Angel.

Dessuten mener han at det er problematisk at 6-åringens Panther-støvler var i størrelse 33, mens referansestøvlene til Viking er i størrelse 30. For å vite om sålemønsteret er likt eller forandrer seg mellom størrelse 30 og 33, burde Kripos ha fått tak i og sammenlignet med størrelse 33 av Viking-støvelen. I tillegg til flere størrelser for å se hvor i sålen fabrikken legger endringene.

– Ofte er de største endringene i «luftrommet» mellom hælen og fremre del av sålen. I avtrykkene på Silje ser det ikke ut til å være avtrykk fra hele sålen – kun hælen, sier Angel, og fortsetter:

– Kripos mener her at det ikke er forskjell på skosålemønsteret mellom størrelse 30 og 33. Da kan like gjerne avtrykket på Siljes rygg være fra en støvel i størrelse 36.

– Det er ikke mulig å fastslå størrelsen. Kripos burde aldri konkludert med at spor 1 på Siljes kropp er «om lag samme størrelse» som Viking-støvelen de kjøpte på finn.no, mener Angel.

– Kan det ha vært større barn eller ungdommer som har avsatt sporet på Siljes kropp?

– Du spør «kan» og svaret mitt er et helt klart ja, svarer Angel, som viser til at Kripos selv skriver at bildene ikke er tatt på korrekt måte.

For i «Rapport om kriminaltekniske undersøkelse» påpeker Kripos selv problemet med vinkelen bildet er tatt fra og plasseringen av fotolinjalen. Det «vil kunne påvirke størrelsesforholdet», skriver Kripos.

– Kan ikke brukes til å felle 6-åringen

Angel viser også til at Kripos sine konklusjoner har flere forbehold.

Kripos har nemlig en egen tall-skala for det de kaller «konklusjonsgrad». Det vil si hvor sikker eller usikker deres konklusjoner er.

– Kripos har satt +1, den laveste positive graden på sine konklusjoner i saken. Det er veldig svakt, forklarer Angel.

Det betyr at sporet på Siljes kropp kan være avsatt med en støvel med samme mønster som Viking-støvelen.

– Men det betyr at også alle andre støvler med tilsvarende mønster kan ha avsatt sporene på Silje, forklarer eksperten.

– Ville det Kripos har funnet ut om sporene vært nok til å få 6-åringen dømt i en rettssak?

– Nei, absolutt ikke. Dette er en form for «det kan være denne støvelen». Men det kan også være alle andre støvler med samme mønster, sier den tidligere Kripos-eksperten, og legger til:

– Undersøkelser som dette egner seg mest til å utelukke personer som er mistenkte.

Finner ikke spor etter 4- og 5-åringen

Det er da også det som har skjedd i forhold til 4-åringen og 5-åringen i saken. Sålene på deres støvler ble heller ikke avfotografert av politiet i 1994.

28 år senere klarer ikke Kripos å finne ut noe som helst om merket på støvlene til 4-åringen. Ingen av produsentene eller selgerne de har snakket med gjenkjenner støvlene han hadde på seg den gang.

I rapporten «De mistenktes fottøy og sålemønster» skriver Kripos rett ut at de har valgt å avslutte videre undersøkelser av 4-åringens støvler. Vurdert ut ifra bildene av støvlene i politidokumentene fra 1994, mener Kripos at støvlene er så flate med finmønstret såle – sett fra siden – at de ikke er «forenlige» med sporene på Siljes rygg.

4-åringen har benyttet seg av sin rett til å ikke bli avhørt i den nye etterforskningen. Han har heller ikke ønsket å være med i Brennpunkts dokumentarserie om saken. Men han har uttrykt til Brennpunkt at han ikke husker noe fra hva som skjedde den dagen Silje ble funnet død.

Kripos lyktes bedre med å spore opp 5-åringens støvler. Selv om de ikke finner tilsvarende støvler som han hadde på seg i 1994, får de bekreftelsen de trenger fra den italienske produsenten: Mønsteret på 5-åringens såle den gang er likt et annet par støvler de sender til Kripos.

Denne referansestøvelen brukes av ekspertene på fotsporene. I Kripos-rapporten konkluderes det med at det ikke er påvist noen likhet mellom referansestøvlene og noen av de 3 sporene som er funnet på Siljes rygg.

– 4-åringen og 5-åringen er klart frifunnet i disse undersøkelsene, det er veldig viktig, sier Angel.

– Kanskje det kan komme en endring av status, en frikjennelse. Det hadde endra livet mitt, det hadde gjort alt for meg, sier 5-åringen, når han får høre hva Angel sier.

Et annet mysterium

Men hva med spor 2 og 3 som Kripos har identifisert på bildet av Siljes rygg?

Dette er spor som Kripos mener ikke tilhører støvlene til noen av de tre guttene som ble funnet skyldige i å ha tatt livet av Silje. Kripos sier heller ikke i sin rapport noe om størrelsen på disse fotsporene.

Angel synes dette er merkelig. Når han studerer bildet nærmere, oppdager han noe mer, som ligger utenfor avmerkingene som Kripos har gjort med sirkel 2 og 3 på Siljes kropp.

– Dette er spor på avdøde som etter min mening ikke passer med noen av de støvlene som er hentet inn som referanse. Dette er uidentifiserte spor. Og da tenker man: Hvem har avsatt disse sporene?

– Jeg mener at Kripos burde ha skrevet at det også finnes systematiske spor som ikke passer med de støvlene de har testet, sier Angel.

Etter å ha lest rapportene som Kripos har levert politiet i Trondheim, svarer den tidligere Kripos-eksperten følgende på spørsmålet om det er nok i rapportene til å konkludere med at det var de tre guttene som tok livet av Silje:

– Nei, det er det ikke. Det er ikke nok til å konkludere med at det er disse guttene som har gjort det. Det er faktisk nye systematiske spor som ikke synes å være avsatt med guttenes fottøy, sier Angel, som mener det derfor er grunn til å anta at sporene tilhørte andre personer.

Angel er kritisk til at ikke obdusentene eller åstedsgranskerne oppdaget sporene på Siljes kropp allerede i 1994. Til tross for den dårlige bildekvaliteten den gang, oppdaget den pensjonerte kriminalteknikeren flere spor da Brennpunkt viste ham bildene i 2. episode av Drapet i akebakken.

– Hadde disse sporene vært oppdaget og rett dokumentert, ville man forholdsvis enkelt kunne både inkludert og/eller ikke minst ekskludert guttenes støvler, avslutter Angel.

Ingen kommentar

Kripos har blitt forelagt kritikken fra Angel, men ønsker ikke å svare på den. I en e-post begrunner seniorrådgiver Jonas Fabritius Christoffersen dette slik:

– Vi mener det ikke er riktig å kommentere denne saken på nåværende tidspunkt, da saken ligger hos statsadvokaten til vurdering.

Heller ikke Trøndelag politidistrikt vil si noe om de nye opplysningene.

– Vi ønsker ikke å kommentere etterforskningen før statsadvokaten har behandlet saken, sier påtaleansvarlig Mette Kollstrøm i Trøndelag politidistrikt.

Da politiet startet den nye etterforskningen av Silje-saken ble det opplyst at man skulle stille seg åpen til flere hypoteser om hvem som kunne være gjerningsmenn i saken.

En rekke vitner fra den gang har blitt avhørt, inkludert noen av politibetjentene som var involvert. Men også nye vitner har meldt seg og blitt avhørt.

Dokumentene i saken viser også at det har blitt gjort en evaluering av politiets arbeid den gang på flere områder. Deriblant har både åstedsgranskingen og obduksjonsrapportene blitt gått etter i sømmene.

Advokatene til 5-åringen og 6-åringen har krevd saken overført fra Trondheim til et annet politikammer i Norge. Begrunnelsen var at man mente politiet i Trondheim er inhabile. Advokatene fikk ikke medhold i kravet.

Avgjørelsen fra statsadvokaten kommer fredag 17. februar.

Vet du noe om denne saken? Klikk her for å kontakte NRKs journalister.