Syv ganger sivil ulydighet endret loven

1. Saltmarsjen i India

I 1930 tok Mahatma Gandhi opp kampen mot det største symbolet på britisk kolonistyre, nemlig saltmonopolet.

På 24 dager vandret Gandhi og hans følgere 400 kilometer for å oppfordre til brudd på den britiske saltloven. På kort tid fikk de støtte av millioner av indiske kvinner og menn.

Britiske myndigheter drepte om lag 250 personer, banket hundrevis og satte 60.000 – inkludert Gandhi selv – i fengsel.

Aksjonen skapte stor oppmerksomhet rundt den indiske frigjøringskampen, og dannet grunnlaget for bevegelsen som 17 år senere sørget for indisk selvstyre.

2. Borgerrettighetsbevegelsen i USA

I bussen på vei hjem fra skolen nektet den 15 år gamle eleven Claudette Colvin i 1955 å gi bort setet sitt til en hvit kvinne, noe som var i strid med loven.

Kort tid etter ble Colvin gravid. Hennes rådgiver i borgerrettighetsorganisasjonen NCAAP, Rosa Parks, fryktet hvordan «hvite medier» ville fremstille henne, og Parks holdt derfor Colvin i skyggen.

Få måneder senere nektet Parks selv å reise seg for hvite passasjerer. Disse sakene førte til at Alabamas svarte befolkning boikottet delstatens busser.

Høyesterett erklærte senere at segregeringen var i strid med grunnloven.

Aksjonen fikk også Martin Luther King Jr., en av lederne av boikotten, inn i det nasjonale rampelyset.

3. Kampen mot apartheid i Sør-Afrika

African National Congress (ANC) ble opprettet i 1912 som en samlende kraft for Sør-Afrikas svarte befolkning i kampen mot et stadig mer undertrykkende hvitt minoritetsstyre.

Da rasesegregeringen ble gjort til lov i 1948, lanserte ANC en ikkevoldelig motstandskampanje bestående av streiker og boikott.

I protest brant hundrevis av svarte Syd-Afrikanere sine såkalte rase-pass, da de ble innført i 1960. 69 demonstranter ble skutt og drept i byen Sharpeville, og denne massakren trakk ANC i en mer militant retning.

Ikke-voldskampanjen gjenoppsto på 80-tallet, og mest kjent er en marsj mot parlamentet der politiet skjøt med vannkanoner blandet med lilla maling mot demonstrantene.

Samtidig var landet i økende grad blitt frosset ut av det internasjonale samfunnet på grunn av sin rasistiske politikk. Apartheidregime brøt sammen i 1991.

I 1994 vant ANC landets første multietniske valg, og partiet har beholdt regjeringsmakten siden.

4. Protester mot oljeindustrien i USA

USAs produksjon av oljeskifer er i voldsom vekst. Innen få år kan USA passere Saudi-Arabia som verdens ledende oljeprodusent.

I 2014 førte dette til store protester fra miljøaktivister. Størst var motstanden mot Dakota Access Pipeline (DAPL), fordi oljerørene krysset Sioux-stammens land og vannreserver i delstaten Nord-Dakota.

Motstanden mot DAPL var den største urfolksprotesten USA har sett på hundre år.

Entreprenøren Energy Transfer Partner – i samarbeid med lokale myndigheter – hyrte det private sikkerhetsselskapet TigerSwan, som med erfaring fra Irak og Afghanistan forsøkte å stoppe protestbevegelsen med en «jihadist-opprørsmodell».

Delstatene Ohio, Iowa og Colorado har siden økt strafferammen for sabotasje av oljeindustriens infrastruktur, som nå kan gi 25 år i fengsel og en million kroner i bot.

Ifølge FN går disse lovene utover den grunnlovfestede retten til å demonstrere.

5. Estlands syngende revolusjon

Sovjetunionens planer om å utvinne fosfor i Estland, med potensielt katastrofale miljøkonsekvenser, ble avslørt i 1987.

Det førte til massiv motstand fra befolkningen, og bevegelsen utviklet seg til en kamp for selvstendighet.

«Masse-synging» av forbudte patriotiske sanger begynte på festivaler, men ble snart en symbolsk protestaksjon.

På Tallinns sangfestival dukket 300.000 mennesker opp, en fjerdedel av landets befolkning. Representanter fra landets kommunistparti var også til stede, og de fikk for første gang høre selvstendighetskravet bli uttrykt i offentligheten.

På 50-årsdagen for Sovjets okkupasjon av de baltiske landene, tok rundt to millioner estlendere, latviere og litauere hverandre i hendene og dannet en menneskekjede på tvers av de tre landene – en aksjon kalt «Den baltiske vei».

Selv Estlands regjerende kommunistparti tok folkets side og vendte Moskva ryggen.

Sovjetiske tanks forsøkte å slå ned på senere demonstrasjoner, men mislyktes. Da Sovjetunionen kollapset i 1991, fikk de baltiske landene sin selvstendighet.

6. Suffragette-bevegelsen i Storbritannia

Suffragette-bevegelsen var de kvinnelige pionerene i Storbritannia som kjempet for kvinners stemmerett.

Bevegelsen ble ledet av Emmeline Pankhurst og hennes to døtre i Women's Social and Political Union (WSPU), som tok i bruk en rekke sivil ulydighetsaksjoner – blant dem forsøk på å storme parlamentet.

Å la seg arrestere for deretter å sultestreike, ble en utbredt protestmåte. Offentligheten fikk økt sympati for bevegelsen, etter at det ble kjent at myndighetene bruke tvangsforing mot kvinnene.

Fraværet av et stort antall menn under første verdenskrig førte flere kvinner inn i mannsdominerte yrker, og ga fornyet styrke i kampen for likestilling. Kvinnelig stemmerett ble gradvis innført i 1918, mens full stemmerett på lik linje med menn først kom ti år senere.

Anført av Norsk Kvinnesaksforening kjempet kvinner i Norge seg til stemmerett i 1913.

7. Kampen for Larzac i Frankrike

Det sørvestlige Frankrike raste da myndighetene i 1971 lanserte planer om å utvide militærbasen i Larzac, noe som ville få alvorlige konsekvenser for sauedriften i området.

Bønder og sauegjetere avholdt demonstrasjoner, okkuperte militær eiendom og sultestreiket. Aksjonene tiltrakk seg rundt 100.000 aktivister fra hele landet, og Woodstock-lignende scener med frigjorte hippie-kvinner i bare bryster ble et sjokk for de lokale.

Etter ti års kamp annonserte den nyvalgte presidenten François Mitterrand at regjeringen formelt droppet planene om base-utvidelse.