Syv ganger sivil ulydighet endret loven

Sivil ulydighet er i vinden i Norge, enten det er i protest mot bompenger eller vindmøller. Her er syv eksempler på hvordan sivil ulydighet har endret loven.

Protestene mot oljerørledningen Dakota Access Pipeline var det største urfolkopprøret på hundre år.

Protestene mot oljerørledningen Dakota Access Pipeline var det største urfolk-opprøret i USA på hundre år.

Foto: David Sevier / Flickr

1. Saltmarsjen i India

Mahatma Gandhi leder Saltmarsjen mot det britiske kolonistyret i 1930.

Mahatma Gandhi leder Saltmarsjen mot det britiske kolonistyret i 1930.

Foto: Wikimedia Commons

I 1930 tok Mahatma Gandhi opp kampen mot det største symbolet på britisk kolonistyre, nemlig saltmonopolet.

På 24 dager vandret Gandhi og hans følgere 400 kilometer for å oppfordre til brudd på den britiske saltloven. På kort tid fikk de støtte av millioner av indiske kvinner og menn.

Britiske myndigheter drepte om lag 250 personer, banket hundrevis og satte 60.000 – inkludert Gandhi selv – i fengsel.

Aksjonen skapte stor oppmerksomhet rundt den indiske frigjøringskampen, og dannet grunnlaget for bevegelsen som 17 år senere sørget for indisk selvstyre.

2. Borgerrettighetsbevegelsen i USA

ROSA PARKS

Segregering av sorte og hvite på busser i Alabama ble dømt i strid med den amerikanske grunnloven i 1956. Rosa Parks ble et symbol for rettighetskampen.

Foto: AP

I bussen på vei hjem fra skolen nektet den 15 år gamle eleven Claudette Colvin i 1955 å gi bort setet sitt til en hvit kvinne, noe som var i strid med loven.

Kort tid etter ble Colvin gravid. Hennes rådgiver i borgerrettighetsorganisasjonen NCAAP, Rosa Parks, fryktet hvordan «hvite medier» ville fremstille henne, og Parks holdt derfor Colvin i skyggen.

Få måneder senere nektet Parks selv å reise seg for hvite passasjerer. Disse sakene førte til at Alabamas svarte befolkning boikottet delstatens busser.

Høyesterett erklærte senere at segregeringen var i strid med grunnloven.

Aksjonen fikk også Martin Luther King Jr., en av lederne av boikotten, inn i det nasjonale rampelyset.

3. Kampen mot apartheid i Sør-Afrika

Svarte Sør-Afrikanere måtte få nye pass i 1960, etter at de hadde brent sin gamle i protest mot apartheid-regimet.

Mange sorte Sør-Afrikanere måtte få nye pass i 1960, etter at de gamle ble brent i protest mot landets apartheids-styre.

Foto: AP

African National Congress (ANC) ble opprettet i 1912 som en samlende kraft for Sør-Afrikas svarte befolkning i kampen mot et stadig mer undertrykkende hvitt minoritetsstyre.

Da rasesegregeringen ble gjort til lov i 1948, lanserte ANC en ikkevoldelig motstandskampanje bestående av streiker og boikott.

I protest brant hundrevis av svarte Syd-Afrikanere sine såkalte rase-pass, da de ble innført i 1960. 69 demonstranter ble skutt og drept i byen Sharpeville, og denne massakren trakk ANC i en mer militant retning.

Ikke-voldskampanjen gjenoppsto på 80-tallet, og mest kjent er en marsj mot parlamentet der politiet skjøt med vannkanoner blandet med lilla maling mot demonstrantene.

Samtidig var landet i økende grad blitt frosset ut av det internasjonale samfunnet på grunn av sin rasistiske politikk. Apartheidregime brøt sammen i 1991.

I 1994 vant ANC landets første multietniske valg, og partiet har beholdt regjeringsmakten siden.

4. Protester mot oljeindustrien i USA

Protestene i 2016 mot en oljerørledning i delstaten Nord-Dakota var den største urfolksprotesten i USA på over 100 år.
Foto: Dark Sevier / Flickr

USAs produksjon av oljeskifer er i voldsom vekst. Innen få år kan USA passere Saudi-Arabia som verdens ledende oljeprodusent.

I 2014 førte dette til store protester fra miljøaktivister. Størst var motstanden mot Dakota Access Pipeline (DAPL), fordi oljerørene krysset Sioux-stammens land og vannreserver i delstaten Nord-Dakota.

Motstanden mot DAPL var den største urfolksprotesten USA har sett på hundre år.

Entreprenøren Energy Transfer Partner – i samarbeid med lokale myndigheter – hyrte det private sikkerhetsselskapet TigerSwan, som med erfaring fra Irak og Afghanistan forsøkte å stoppe protestbevegelsen med en «jihadist-opprørsmodell».

Delstatene Ohio, Iowa og Colorado har siden økt strafferammen for sabotasje av oljeindustriens infrastruktur, som nå kan gi 25 år i fengsel og en million kroner i bot.

Ifølge FN går disse lovene utover den grunnlovfestede retten til å demonstrere.

5. Estlands syngende revolusjon

"Den baltiske vei" var en 2,2 millioner lang menneskelig kjede i kampen for selvstendighet fra Sovjetunionen.

«Den baltiske vei» var en menneskekjede på 2,2 millioner personer i kampen for selvstendighet fra Sovjetunionen.

Foto: Kusurija / Wikimedia Commons

Sovjetunionens planer om å utvinne fosfor i Estland, med potensielt katastrofale miljøkonsekvenser, ble avslørt i 1987.

Det førte til massiv motstand fra befolkningen, og bevegelsen utviklet seg til en kamp for selvstendighet.

«Masse-synging» av forbudte patriotiske sanger begynte på festivaler, men ble snart en symbolsk protestaksjon.

På Tallinns sangfestival dukket 300.000 mennesker opp, en fjerdedel av landets befolkning. Representanter fra landets kommunistparti var også til stede, og de fikk for første gang høre selvstendighetskravet bli uttrykt i offentligheten.

På 50-årsdagen for Sovjets okkupasjon av de baltiske landene, tok rundt to millioner estlendere, latviere og litauere hverandre i hendene og dannet en menneskekjede på tvers av de tre landene – en aksjon kalt «Den baltiske vei».

Selv Estlands regjerende kommunistparti tok folkets side og vendte Moskva ryggen.

Sovjetiske tanks forsøkte å slå ned på senere demonstrasjoner, men mislyktes. Da Sovjetunionen kollapset i 1991, fikk de baltiske landene sin selvstendighet.

6. Suffragette-bevegelsen i Storbritannia

Emily Davidsons begravelse i 1913. Davidson var en WSPU-aktivist som døde etter at hun kastet seg foran «Amer», hesten til kong Georg V, under en protest.

Emily Davidson, kjent som «suffrage-martyren», døde etter at hun kastet seg foran hesten til kong Georg V under en protest. Her fra hennes begravelse i 1913.

Foto: Museum of London / AFP

Suffragette-bevegelsen var de kvinnelige pionerene i Storbritannia som kjempet for kvinners stemmerett.

Bevegelsen ble ledet av Emmeline Pankhurst og hennes to døtre i Women's Social and Political Union (WSPU), som tok i bruk en rekke sivil ulydighetsaksjoner – blant dem forsøk på å storme parlamentet.

Å la seg arrestere for deretter å sultestreike, ble en utbredt protestmåte. Offentligheten fikk økt sympati for bevegelsen, etter at det ble kjent at myndighetene bruke tvangsforing mot kvinnene.

Fraværet av et stort antall menn under første verdenskrig førte flere kvinner inn i mannsdominerte yrker, og ga fornyet styrke i kampen for likestilling. Kvinnelig stemmerett ble gradvis innført i 1918, mens full stemmerett på lik linje med menn først kom ti år senere.

Anført av Norsk Kvinnesaksforening kjempet kvinner i Norge seg til stemmerett i 1913.

7. Kampen for Larzac i Frankrike

Tusenvis av bønder protesterte mot en utvidelse av militærleiren i Alsac.

Tusenvis av bønder protesterte mot en utvidelse av militærleiren i Larzac.

Foto: AFP

Det sørvestlige Frankrike raste da myndighetene i 1971 lanserte planer om å utvide militærbasen i Larzac, noe som ville få alvorlige konsekvenser for sauedriften i området.

Bønder og sauegjetere avholdt demonstrasjoner, okkuperte militær eiendom og sultestreiket. Aksjonene tiltrakk seg rundt 100.000 aktivister fra hele landet, og Woodstock-lignende scener med frigjorte hippie-kvinner i bare bryster ble et sjokk for de lokale.

Etter ti års kamp annonserte den nyvalgte presidenten François Mitterrand at regjeringen formelt droppet planene om base-utvidelse.