NRK Meny
Normal

Slik er ofte gjerningspersonen: Mann, alvorlig lidelse og ruset

Han er som oftest mann, lider av enten alvorlige personlighetsforstyrrelser eller schizofreni. Og lar volden gå utover sine nærmeste. Alvorlig psykisk syke drapsmenn dreper sjelden en tilfeldig person på gata.

Laster innhold, vennligst vent..

NRKs kartlegging av drap i tiårsperioden fra 2003 til 2013 inneholder flere overraskelser:

102 personer er drept av folk med alvorlige psykiske lidelser i disse 10 årene. Kartleggingen viser at 9 av 10 ofre hadde en relasjon til den som drepte dem – enten i nær familie, venn eller partner.

I snitt er det bare ett eller to tilfeldige drap i året. 14 personer er drept av en person de ikke har noen form for relasjon til. Men fordi drap på tilfeldige ofte får stor medieoppmerksomhet er det en vanlig oppfatning at slike drap er utbredt.

LES: Slik har NRK funnet tallene

To diagnoser går igjen

NRK har gått i gjennom 228 drap i den valgte perioden, og funnet at nær halvparten av alle ofrene er blitt drept av en person med alvorlig psykisk lidelse. To alvorlige psykiske diagnoser peker seg ut hos gjerningspersonene: alvorlige personlighetsforstyrrelser eller schizofreni-lidelser.

  • 44 av ofrene er drept av en person med alvorlig schizofreni-lidelse. Av disse er 39 diagnosen paranoid schizofreni.
  • 46 av ofrene er drept av en person med alvorlig personlighetsforstyrrelse. Av disse har 28 dyssosial personlighetsforstyrrelse.
  • 57 av ofrene ble drept av en person som var psykotisk i gjerningsøyeblikket.

Det betyr at 9 av 10 ofre er drept av en person med en av disse lidelsene.

– Det er godt dokumentert gjennom studier både i Norge og internasjonalt at gjerningspersoner med alvorlige personforstyrrelser eller andre alvorlige psykiske lidelser er overrepresentert i drapsstatistikken, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøyskolen i Oslo.

Ikke i arbeid

En alvorlig psykisk diagnose gjør ingen til drapsmann. Det er til enhver tid rundt 10.000 personer i Norge med en schizofreni-lidelse, ifølge Verdens helseorganisasjon. Svært få av disse dreper eller utøver alvorlig vold. Det er svært vanskelig å peke på nøyaktig hva som utløser et drap.

Like fullt finnes det enkelte faktorer i NRKs kartlegging som går igjen blant de som dreper:

  • 9 av 10 av ofrene er drept av en mann.
  • 8 av 10 av ofrene er drept av en mann eller kvinne som ikke er gift eller samboer.
  • 7 av 10 av ofrene er drept av en person som er født i Norge.
  • 7 av 10 av ofrene er drept av en gjerningsperson som ikke er i arbeid.
  • 7 av 10 ofre er drept av en gjerningsperson i alderen 20-40 år.
  • 4 av 10 av ofrene er drept av en gjerningsperson som var ruset i forbindelse med drapet.
  • 3 av 10 av ofrene er drept av en person som er tidligere straffet for vold eller trusler.
  • 8 av 10 drap er begått på ettermiddagen, kvelden eller natten.

Følg debatten på sosiale medier: #NRK

Voldsforsker Bjørnebekk mener det er særdeles viktig å undersøke drapene i Norge og finne vite hvilke faktorer man skal se etter – slik at man klarer å identifisere de som kan bli farlige på et tidlig tidspunkt.

– Det er ikke så vanskelig. Vi er ganske gode på det i Norge, og har flere gode programmer for å fange opp potensielle voldsutøvere i ung alder. Problemet vårt er de som blir fanget opp, men avviser og boikotter tilbudene. Vi har for lett for å slippe dem for tidlig, sier hun.

– Hva tenker du om at over 90 prosent av de som er alvorlig psykisk syke og begår drap er menn?

– Det er i tråd med kjente tall. Internasjonale studier viser faktisk at andelen kvinner som dreper har gått ned siden 1970-tallet. Før krisesentrene kom og kvinner oftere var hjemme og ikke hadde økonomisk frihet havnet de oftere i desperate situasjoner og drepte mannen, sier hun.

Tidligere vold

Rus, kjønn, boforhold og tidligere voldsbruk er sammen med alvorlige psykiske lidelser noen av de viktigste risikofaktorene, mener ekspertene NRK har snakket med.

I dommene NRK har lest kommer det fram at nær halvparten av alle ofrene er drept av en person som er tidligere dømt. Av disse er 28 personer drept av en person som er dømt for vold eller trusler.

Det er dessverre ikke alltid informasjon i dommene om dette – og dermed er det ukjent om gjerningspersonen tidligere er straffet for vold eller trusler for 41 av ofrene i NRKs kartlegging.

Advokat Carl Bore mener personer med alvorlige sinnslidelser og en voldshistorikk bør få tettere oppfølging enn det de gjør i dag.

– Alle alvorlig psykisk syke med dokumentert voldshistorikk bør «flagges» i helsevesenet. Her skaper taushetsplikten store problemer. Helsevesenet må få alle opplysninger, føre nøye tilsyn med pasienten, påse at medisiner tas og gi behandling av beste kvalitet – om nødvendig med tvang, sier Bore til NRK.

– De bør i prinsippet få samme helsehjelp og oppfølging som de som dreper. Man kan ikke unnlate å gi nødvendig helsehjelp til det eventuelt skjer drap. Da er det alt for sent, legger han til.

Bjørnebekk understreker at man ikke automatisk skal stemple de som passer inn i risikogruppen.

– Det er viktig at vi vet hvilke ting vi skal se etter, slik at vi kan gripe fatt og forebygge hos dem som har en alvorlig risikoprofil. Det er jo ikke minst en fordel for personen selv om vi kan hindre alvorlig vold før det skjer, sier hun.

Også Bore mener mer må gjøres for å hindre at personer med alvorlige psykiske lidelser begår drap - ikke minst også av hensyn til den syke:

– Alle vet det er alt for få døgnplasser i Norge. Vi må kunne internere de som trenger det, lenge nok til at det hjelper. Psykotiske pasienter med voldsproblemer må om nødvendig behandles med tvang. Det er det politisk ukorrekt å si. Men jeg mener det. Motstandere sier ofte at tvang et onde mot pasienten for å beskytte samfunnet. Men også pasienten lider stort når han synker ned i psykosen, isolere seg fra omverdenen, miste jobb, venner, omgangskrets – og eventuelt begår alvorlige voldshandlinger, påpeker Bore før han legger til:

– Jeg vil presisere at de aller fleste psykotiske pasienter ikke er farlige. Kun et lite mindretall har voldshistorikk og er farlige for andre. Desto lettere burde det da være for myndighetene å hjelpe en så liten gruppe mennesker som dette.

Også psykologspesialist Pål Grøndahl mener det er viktig å se på flere faktorer rundt et menneske enn bare diagnosen:

– For å ta et liv, er det lett å tenke seg at vedkommende har en lettere eller alvorlig form for psykisk lidelse, eller diagnose om man vil. Men det er ikke dermed sagt at det er diagnosen som dreper. Det kan være andre faktorer i et menneske som gjør at den psykiske lidelsen gjør deg mer sårbar. For eksempel rus og voldshistorikk.

YTRING: Carl Bore: - Bombene blant oss

YTRING: Randi Rosenqvist: - God oppfølging kan hindre drap

Nære relasjoner

NRKs kartlegging viser også tydelig at når personer med alvorlige psykiske lidelser tar liv så er det partnere, foreldre, barn, familie, venner og bekjente som blir drept.

  • 35 av ofrene er drept av venn eller bekjent.
  • 26 av ofrene er drept av en nåværende eller tidligere partner.
  • 15 av ofrene er drept av en sønn eller datter.
  • 7 av ofrene er drept av sin egen far.
  • 5 av ofrene er drept av en de er i nær familie med.

Voldsforsker Bjørnebekk er ikke overrasket over at så få av drapene som begås av alvorlig psykisk syke skjer mot personer de ikke kjenner fra før.

– Norge er et fredelig land, med lav drapsfrekvens. Vi vet at drap på fremmede er mye vanligere i land der ran og gjengvirksomhet er mer vanlig. Samtidig er det slik at folk med psykiske lidelser ofte er mer i kontakt med sin nærmeste familie, slik at veien til konflikt dem imellom er kortere, sier hun.

Samtidig peker hun også på at velferdssamfunnet har mye å si for hva slags type drap vi har i Norge.

– Vi har ikke så mange av de ytre risikoene, som fattigdom og tungt belastede boligområder. Når det er høy velstand i et land øker sjansen for at de som dreper har større indre problemer – som psykiatri og rus.

Nedenfor kan du lese mer om hvert av ofrene som er blitt drept i tiårsperioden som NRK har gått igjennom:

Laster innhold, vennligst vent..