Brennpunkts redaktør Morten Møller Warmedal skriver om justismord i dagens leder 4.mai
Overkjørte enkeltmennesker
Som redaktør av Brennpunkt hører jeg mange sterke personlige historier om enkeltmennesker som er overkjørt av byråkrati. Regelverk og systemer virker uforståelige for dem som opplever urettferdighet. Tragiske dødsfall etter feilbehandling i helsevesenet.
Ansatte som trakasseres av sjefer og ender opp som nervevrak. Pensjonister som har mistet alt etter å ha fulgt katastrofalt dårlige investeringsråd fra grådige aksjemeglere. Listen er urovekkende lang.
Et svært langt mareritt
Noen ganger er historiene så opprivende at vi ikke kan la dem ligge ufortalt. I kveldens Brennpunkt forteller vi en sjeldent sterk historie. Historien om Kristiansand-mannen Oddmund Byklum som for 14 år siden opplevde å bli beskyldt for å tenne på sitt eget hus.
Det er en mareritthistorie, som aldri skulle funnet sted i en rettsstat. Fravær av reell politietterforskning førte urettmessig til påstand om svik. Beinharde forsikringsselskap ville ikke betale ut et øre. Tilbake satt en familie beskyldt for en grov kriminell handing, med et nedbrent hus og i bunnløs gjeld.
Mange nederlag på veien
Sakte men sikkert tok Byklum og familien opp kampen mot det de visste var et justismord. I en ufattelig kamp som varte ni år, oppleve de nederlag etter nederlag. De ble dømt i byretten, dømt i lagmannsretten, og dømt i Høyesterett.
Men til slutt ble saken gjenopptatt i Høyesterett, og Byklum vant. Hans kone fikk oppleve seieren, men hun døde tre år senere. Legene mente at saken hadde fremskyndet sykdommen hennes. Ni år med uforståelig slit, motgang, sorg, fortvilelse og bitterhet endte til slutt i en rettferdig utgang. Vi kan likevel bare ane hvor stor tragedien har vært for familien Byklum. Saken burde vært avgjort på noen få dager.
Idealister tar saken
Rettferdigheten skjedde først da en helt unik gruppe ressursterke idealister bestemte seg for å ta saken. En gjeng i godt moden alder, som etter et titalls år på innsiden i rettsvesen, politi og forsikringsselskap, hadde den nødvendig innsikt og erfaring til å forstå hva som foregikk.
Disse ekspertene påviste at politiet ikke gjorde jobben sin, og at de ukritisk sendte sine rapporter over til forsikringsselskapene. Disse selskapene gjorde sin egen subjektive etterforskning og nektet utbetaling. Denne utrolige historien blir rullet opp i kveldens Brennpunkt.
Ny sak for idealistene
I kveldens sending møter du også Jan Ole Haus, som siden 1998 kjempet for å bli trodd på at han ikke tente på sin egen bil. Hendelsesforløpet er tilnærmet lik som for Byklum. Tilfeldighetene gjorde at han fikk hjelp av den samme idealistgjengen. De tok saken og fikk løst den. Men det skulle ta fire år med strid før Lagmannsretten avgjorde saken til hans fordel.
De idealistiske hjelperne du møter i Brennpunkt har 16 slike saker på samvittigheten, og deres inntreden har vært forskjellen mellom himmel og helvete for dem som ble rammet.
Nå må de regne med rekordpågang, for vi er overbevist om at det finnes mange "Byklumer" og "Hauser" der ute. Noen har gått til grunne fordi de ble utsatt for justismord, uten hjelp fra idealister. Hadde Byklum tapt saken, hadde han vært skyldig sju millioner kroner i saksomkostninger!
Ny vurdering nå?
Riksadvokaten forteller til Brennpunkt at problemstillingen vi reiser i denne dokumentaren "er ukjent for Riksadvokaten", men at dette kanskje skal vurderes på nytt i lys av hva som fremkommer i programmet.
Sakene til Byklum og Haus er skandaløse eksempler på komplett uforsvarlig politiarbeid, og på forsikringsselskaper som behandler sine kunder som fiender som skal knuses for enhver pris. Kunder som i årevis gjennom innbetaling av høye premier lojalt har bidratt til deres overskudd, og til millionutbetalinger til selskapenes ledere.
Hvis ikke Riksadvokaten synes dette er interessant å se nærmere på, må vi stille alvorlige spørsmål ved politiets rolle, og ved vilkårene for å håndheve rettssikkerheten i Norge. At slike spørsmål reises hører inn under Brennpunkts mest sentrale oppgaver. Jeg er stolt av mine medarbeidere som har fått denne historien frem i lyset.