Pårørende reagerer på lovbrudd: – Kommunen slipper unna med ting som ikke er greit

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark leverte nylig en rapport om behandlingen av en pasient på Furuheim sykehjem i Larvik kommune.

Mange fikk innblikk i denne pasientens liv i NRK Brennpunkts program «Omsorg bak lukkede dører». I dokumentaren ble det satt opp skjult kamera på kvinnens rom i tre uker.

Bildene viste blant annet få tannpuss og bleieskift, at kvinnen mange ganger spiste alene og kastet mat, og at hun flere ganger ble lagt tidlig for natten. En gang så det ut som at kvinnen motvillig ble tvunget i seng.

Les mer om funnene her.

Etter at episoden gikk på lufta, ba kommunens ledelse selv om at det ble gjennomført et tilsyn på sykehjemmet.

Rapporten starter med slutten, altså konklusjonen: Kommunen har brutt loven.

Samtidig står det at det ikke er grunnlag for å si at behandlingen av kvinnen var uforsvarlig.

Pårørende: – Forkastelig

To av kvinnens nærmeste pårørende har lest rapporten. De reagerer sterkt på det som kommer frem.

– Det er rart at de skriver at det ikke er uforsvarlig behandling av mamma når det er funnet lovbrudd. Jeg skjønner ikke hvordan de tenker. Det jeg leser i rapporten ser ikke forsvarlig ut, sier et av kvinnens barn og fortsetter:

– Jeg opplever at kommunen slipper unna med ting som ikke er greit.

En annen av de pårørende kaller det «forkastelig».

– Hun var ikke trygg der hun var. Hvis dette skal være normalt, er det helt forskrekkelig, sier hun.

De pårørende NRK har snakket med, mener at det kommer frem ting i rapporten som de ikke visste om sin mor. De savner bedre informasjon fra sykehjemmet underveis.

Kvinnen bor nå på et annet sykehjem i kommunen.

Kommunen sier de har lagt de pårørendes tilbakemeldinger til grunn for det videre forbedringsarbeidet.

– Systemene har ikke vært på plass

At helsehjelpen som ble gitt ikke var uforsvarlig, samtidig som det er funnet lovbrudd, forvirrer dem. Hvordan er det mulig?

– Kommunen har brutt loven fordi de ikke har fulgt journalforskrift og ikke sikret god nok internkontroll og ledelse. Systemene har ikke vært på plass, sier fylkeslege Sigmund Skei, som står bak rapporten.

– Mener dere at pasienten fikk et helhetlig, koordinert og verdig tilbud?

– Vi har ikke påpekt brudd på dette, så indirekte er det det vi sier, og at helsehjelpen ikke var uforsvarlig, sier Skei.

Han ønsker ikke å uttale seg om detaljer knyttet til pasientens behandling. Skei sier de i forbindelse med tilsynet ikke har satt en «karakter» på hvor god helsehjelpen var.

– Er dette trygg nok praksis på norske sykehjem – er det her vi skal legge lista?

– Det har jeg ikke lyst til å svare på. Vi forholder oss til den konkrete saken, vi har gitt et svar, og følger opp Larvik kommune videre i det arbeidet de gjør med å forbedre pasientsikkerheten. Resten blir et politisk spørsmål, sier Skei.

Kommunalsjef for helse og mestring Larvik kommune, Guro Winsvold, sier de tar rapporten på største alvor.

– Da kommunedirektøren anmodet om tilsyn i etterkant av Brennpunkt, var vårt ønske nettopp at dette kunne bidra til pasientsikkerhet og kvalitet ved sykehjemmene våre, sier hun.

– Veldig alvorlig

Liv Halvorsrud, professor ved fakultet for helsevitenskap på Oslo Met, har lest en sladdet versjon. Hun mener den er både interessant og alvorlig.

– Rapporten sier ikke at det er gitt forsvarlig behandling av pasienten, men at de ikke har grunnlag for å si at den er uforsvarlig. Det er en stor forskjell, og interessant å problematisere.

Halvorsrud var også med i dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører». Her kommenterte hun på opptakene som ble gjort på pasientens rom.

Slik hun leser det, peker rapporten på at ledelsen i kommunen ikke er god nok.

– At det står i rapporten at Larvik kommune ikke har sikret forsvarlig styring – det er sterkt. Jeg tenker det er veldig alvorlig.

– De som kommer i klemme da, er først og fremst pasienten, men også de ansatte. De kommer i en skvis, fortsetter hun.

Mangler kompetanse

Halvorsrud mener at formuleringene kan ha til hensikt å skåne de ansatte som jobber tettest på pasientene.

I rapporten pekes det på manglende opplæring i samtykke og bruken av tvang, noe som kan være viktig i arbeidet med pasienter som motsetter seg hjelp.

Det var tilfellet for kvinnen i Brennpunkts dokumentar, som flere ganger ikke ville gjøre det pleierne forsøkte.

– Er det forsvarlig å ikke ha denne kompetansen?

– Kommunen har fått avvik på at de ikke har disse systemene i orden. Man må sikre seg at de som jobber på en demensavdeling har nødvendig kompetanse for å yte riktig helsehjelp, sier fylkeslegen og legger til:

– Vi har ikke tatt stilling til om de ansatte faktisk har kompetansen, men om kommunen har systemene som sikrer at de har det.

Det står også i rapporten at kommunens praksis utgjør en risiko for fremtidig pasientsikkerhet hvis den ikke endres.

– Det betyr rent generelt – og det gjelder virksomheten som sådan – at når de ikke har gode nok systemer til å sikre journalføring og at rett opplæring blir gitt, kan det medføre fare for pasientsikkerhet.

– Etter å ha vært inne i denne saken, har dere vært eller ikke vært bekymret for denne pasienten sin sikkerhet?

– Jeg vil ikke kommentere denne pasienten, og svarer generelt. Det er grunn til bekymring fordi systemene ikke er på plass, men det er ikke grunnlag for å si at denne pasienten ikke har fått forsvarlig behandling, sier fylkeslege Skei.

Fra lovbrudd til «mangelfullt»

Larvik kommune mener de i årene framover står overfor store rekrutteringsutfordringer med tanke på demografi og økningen av antallet pasienter med demens.

– Ledelse innenfor kommunehelsetjenesten er komplisert og særdeles krevende og kommer til å bli enda mer utfordrende framover, sier Winsvold.

I kommunens egen pressemelding om tilsynet står det at deres styring og ledelse var «mangelfull.»

– Dere har brutt flere lover, blant annet om forsvarlighet. Er «mangelfull» et dekkende nok ord?

– Statsforvalteren skrev i sin pressemelding at tjenesten som ble gitt ikke var uforsvarlig, men at kommunens styring og ledelse var mangelfull. Denne formuleringen ble videreformidlet også i vår pressemelding, sier Winsvold.

– Hvorfor nevner dere ikke lovbrudd i pressemeldingen?

– Det ble påpekt manglende dokumentasjon og journalføring i våre systemer, noe vi tar på største alvor. Dette understrekes også i vår pressemelding, sier Winsvold.

I løpet av det siste halvåret har kommunen satt inn flere tiltak for å bedre eldreomsorgen.

Blant annet får ansatte flere kurs i tillitsbygging, tvangsbruk og demensomsorg. Det er også opprettet et demensnettverk i kommunen og flere tiltak for å sørge for bedre rapportering og journalføring.

En de pårørende har merket seg at Larvik kommune jobber med dette.

– Kommunen får kritikk med tanke på samtykkekompetanse og tvang, og har satt i gang tiltak for å lære om sånne ting. Det er bra, sier hun.

– Det er viktig at dette ikke får fortsette. Det er trist hvis eldreomsorgen skal være sånn.

Store deler av rapporten er anonymisert for offentligheten. NRK har fått tilgang til en åpen rapport, og referer i denne saken til enkelte ikke-identifiserbare opplysninger fra den åpne versjonen.