Norges første gangsterdrap fortsatt uoppklart

«Det mest bestialske og gåtefulle mord blev i går natt begått i Oslo».

Dette var overskriften i avisen Tidens tegn 11. januar 1934.

Lørdag er det akkurat 80 år siden Edvard Rustad ble funnet skutt og drept i bilen sin på Grev Wedels plass i Oslos sentrum.

– Det var en patruljerende konstabel som fant en bil han synes virket mistenkelig. Han åpnet døra, og ut falt liket av Rustad som var pakket inn i et teppe fullt av blod. Politiet oppdaget fort at han var skutt med fire pistolskudd mot bakhodet, forteller historiker og forfatter Terje Emberland.

Han har skrevet boken «Edderkoppen» sammen med Bernt Rugtvedt, som er basert på Rustad- mordet. De har også laget en blogg som utdyper historien.

– Dette drapet var en sensasjon i Norge, en slik iskald henrettelse var ikke noe man kjente til her til lands før dette. Med dette gangster-mordet tapte vi noe av vår uskyld når det gjalt kriminalsaker, forteller Emberland.

• Hør historien om drapsgåten Rustad i Norgesglasset:

Virket godt planlagt

Drapet utløste den mest omfattende politietterforskningen som Norge noen gang hadde sett. Det ble enorme spekulasjoner, masse vitneavhør og mange ulike spor ble fulgt opp.

– Først trodde man at det var et rent rovmord. Rustad var kjent for å kjøre rundt i sin store Dodge med en lommebok full av sedler, og den var fjernet fra åstedet, forteller Emberland.

Men flere ting i etterforskningen tydet på at drapet var godt planlagt.

– I baksetet i bilen fant politiet noen av patronhylsene. Det kunne bety at han ble henrettet i ren gangsterstil, slik man gjorde i Chicago på den tiden. Man tok folk med på tur, og skjøt dem fra baksetet.

Rustad var skraphandler og levde av å samle inn materialer fra branngårder i Oslo-området og selge dem videre med en god fortjeneste.

– Det gikk spekulasjoner rundt hans tvilsomme forretningsforbindelser, og etterforskningen ledet politiet til Andvik- banden, en gjeng med brannstiftere som drev forsikringssvindel ved å sette fyr på bygårder. Men man fant aldri noen beviser som kunne knytte Rustad direkte til dem, sier Emberland.

Mystisk mann bak rattet

Dagen før drapet skjedde det noe mystisk som kunne tyde på at drapet ikke skjedde på Grev Wedels plass. Rustad fikk nemlig en oppringning på opplagstomten sin og sa til medarbeiderne sine at han skulle ut og kjøre en tur. Etter det forsvant han og kom aldri tilbake igjen.

– Retttekniske undersøkelser kunne tyde på at han hadde vært på en branntomt oppe på Østre Aker. Noen vitner hevdet senere at de så Rustads Dodge i Sinsen-krysset på vei nedover mot sentrum, men det var ikke han som satt bak rattet. Det var en blek, skummel mann med skarpskårne trekk som kjørte bilen, forteller Emberland.

Politiet mente at drapet hadde en forbindelse til USA og gangstermiljøet der ettersom Rustad ble skutt med en type kuler som ble produsert i USA, og ikke ble innført til Norge etter 1920-tallet. Politisjefen i Oslo tok kontakt med selveste J. Edgar Hoover i FBI for å få hjelp.

– Hoover svarte politisjefen i et brev og skrev at «it’s obvious that Mr. Rustad has been taken for a ride.» Det var gangstersjargongen for denne typen henrettelser, forklarer Emberland.

Pressen lanserte egne teorier

Samtidig som politietterforskningen pågikk for fullt kastet pressen seg over saken, og profilerte kriminaljournalister og forfattere lanserte sine egne teorier om hva som haddde skjedd.

Den natten mordet ble oppdaget satt journalisten Sven Elvestad på vakt i avisa Tidens tegn. Han dro ned til sentrum og avfyrte skudd for å bevise at Rustad kunne ha blitt drept på Vippetangen uten at noen hadde hørt det om natten.

Deretter publiserer han teoriene sine under tittelen «En studie i Rustad-mordet».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dagbladet- journalist Axel Kielland lagde store overskrifter om drapet, og var også helt besatt på å finne løsningen på mordet.

Men hvem var det egentlig som drepte Edvard Rustad?

• Hør mer om politietterforskningen og de ulike teoriene her:

Hevdet de visste hvem morderen var

Emberland har ikke noe godt svar, men forteller at flere har hevdet at de vet hvem morderen var.

– Axel Kielland har fortalt at morderen kom til ham og tilsto. De skal ha møttes på et drikkested, og drapsmannen ba ham vente en dag med å gå til politiet. Neste gang Kielland så ham marsjerte han nedover Karl Johan i ført Waffen-SS uniform, og det var det siste han så av ham.

Kriminalsjefen i Oslo etter 2.verdenskrig sa også at han visste hvem morderen var.

– Men det fantes ikke beviser, så morderen kunne gå på gaten og blunke lurt til politisjefen, fordi han visste at de ikke hadde noen håndfaste bevis, forteller Emberland.