Mener Smiths venner binder medlemmene med frykt, familie og finans

Meldingen fra et medlem i Smiths venner kommer bare kort tid før denne artikkelen blir publisert. Medlemmet er født og oppvokst i Brunstad Christian Church (BCC) – populært kalt Smiths venner.

Like etterpå kommer en ny melding:

Telefonen fra det skjulte nummeret kommer aldri. Kanskje frykten har tatt fullstendig overhånd?

– Det største sviket

Smiths venner teller nesten 9000 medlemmer på landsbasis, og mottar i underkant av 10 millioner kroner i offentlig støtte i året.

Erfaringen med å skrive denne artikkelen om ytringsfrihet og sosial kontroll i Smiths venner har i hvert fall vist en ting: Det finnes medlemmer i Smiths venner som er veldig redde for å stå fram og fortelle om sine meninger og opplevelser om disse temaene.

Flere har i siste liten trukket tilbake sin deltagelse. Andre har bedt om at noen av deres sitater slettes. Og det til tross for at de skulle få beskyttelse gjennom å stille anonymt.

Årsak: De er redde for å bli gjenkjent. Og for hvilke følger dette vil få for dem selv og deres relasjoner til familie og venner. Det samme gjelder for mennesker som har forlatt trossamfunnet.

– Det sitter veldig langt inne å stå fram i Brennpunkt med historien min. Det er det største sviket man kan gjøre mot BCC, sier en kvinne, som nylig gikk ut av Smiths venner.

Noen har likevel valgt å stille. Mot forsikring om at de anonymiseres på en måte som gjør at de ikke kan gjenkjennes.

– Utvalgt av Gud

For mange dreier frykten seg om reaksjoner fra ledelsen. Spesielt trekkes Kåre J. Smith fram. Han har siden begynnelsen av 1990-tallet vært den åndelige lederen i Smiths venner.

Voksne medlemmer som er født og oppvokst i trossamfunnet bruker sterke ord om hans makt.

De opplever at Smith har menigheten «i sin hule hånd». At han har «dominerende kontroll» over mange mennesker. Og at han ikke kan motsies.

– Kåre blir sett på som utvalgt av Gud. Han er hyrde og profet. Så hvis du går imot Kåre og menigheten, så går du nesten imot Gud. Det har konsekvenser for det sosiale livet. Men man blir også redd for at man da går imot Gud. At man skal bli straffet for det, sier kvinnen som nylig gikk ut av Smiths venner.

Flere sier rett ut at de opplever at det ikke er ytringsfrihet i Smiths venner.

De opplever at negativ sosial kontroll er med på å hindre dem i å snakke ut offentlig. Ikke minst er kritikk av åndelig leder Kåre J. Smith et tabu.

Et annet medlem forteller at de er redde for å stille kritiske spørsmål, fordi «90 prosent har slekta si i BCC».

– Kåre Smith blir sett på som en guru. Når folk går på talerstolen, starter mange med å takke for Gud og Kåre i samme setning. Alle retter seg inn etter hva han sier, forteller kvinnen som nylig gikk ut av Smiths venner.

Frykt, familie og finans

Medlemmer forteller at det er mye å miste for dem som blir oppfattet som motstander av ledelsen.

Ett medlem mener at ledelsen i Smiths venner bruker «de tre F-ene» for å binde medlemmer til menigheten: Frykt, Familie og Finans:

Forkynnelse om frykt for fortapelse og verdens undergang gir håp om redning kun for dem som er rett-troende.

De som forlater menigheten, mister delvis eller helt kontakten med familie og nettverk.

– Det var tøft og fryktelig vanskelig å se nære relasjoner forandre seg over natta. Den kjærligheten jeg følte falt bort da jeg tok mitt valg, har preget meg og skadet meg, forteller en kvinne som gikk ut av Smiths venner i første halvdel av 2010-tallet.

I tillegg har de fleste medlemmene investert så mye penger og tid på menigheten at det gjør det vanskelig å bryte ut.

Medlemmer vi har snakket med forteller om månedlige utgifter til menigheten på fra 10.000 til 15.000 kroner.

Lån på leilighet og parkeringsplass på Brunstad konferansesenter, faste pengebeløp til menigheten og forventninger om bidrag til innsamlingsaksjoner binder dem til trossamfunnet.

– Viss grad av indoktrinering?

I dokumentaren om Smiths venner forteller 21 år gamle Per Olav åpent om sin tro og tvil som medlem i trossamfunnet.

Han mener at det kan være en fare for at medlemmer ikke tør å stille spørsmål ved for eksempel det å jobbe dugnad, i frykt for å føle seg mistenkeliggjort.

Han mener det til tider har vært såpass stor intern påvirkning at det er forståelig at noen bruker ordet «hjernevask», selv om han selv mener det er et upassende begrep.

– Er du hjernevasket?
– Det vet jeg ikke. Kanskje en viss grad av indoktrinering, svarer Per Olav.

Styreleder og pressetalskvinne i Smiths venner, Berit Hustad Nilsen, vil ikke la seg intervjue av NRK.

I stedet har hun sendt oss et videointervju med seg selv, der hun svarer på spørsmålene hun har fått tilsendt.

– Jeg blir faktisk veldig provosert når jeg hører ordet hjernevask blir brukt i forbindelse med å vokse opp i BCC. For det er så langt fra virkeligheten, sier Hustad Nilsen.

Benektet eneveldig ledelse

I februar 2020 trykket Vårt Land en lengre reportasje med Kåre J. Smith, den ubestridte åndelige lederen i Smiths venner. Det var det første intervjuet han ga til norsk presse på 20 år, ifølge avisa.

Her benektet Smith at «han er en eneveldig leder – for det stemmer ikke». Så siteres han på at Smiths venner har begynt et arbeid med en struktur som skal ha to fundament:

– Respekten for enkeltmenneskets integritet og medlemmenes medbestemmelse.

Den åndelige lederen siteres også på at han har trukket tilbake heftet «BCCs forstanderskap ved Kåre Smith» fra 2014. Her står det om homofile og samboende at de «ikke får komme i minnesamvær, åremålsdager eller bryllupsfester i menighetsregi».

Og at «det passer seg heller ikke å ha dem som omgangsvenner».

– Jeg mener heftet kan misforstås. Derfor har jeg trukket det tilbake. Jeg har ingen ønsker om å regulere medlemmenes private sfære på denne måten, sa Smith til Vårt Land i februar.

Håpet på oppmykning

Kilder innad i Smiths venner som Brennpunkt har hatt kontakt med det siste året, øynet håp om en oppmykning for medlemmer da de leste reportasjen i Vårt Land.

Men noen ble snart skuffet. For innad opplevde de en åndelig leder som heller strammet inn medlemmenes frihet.

Flere mener at det er stor forskjellen på hva Smiths venner sier utad og hva som forkynnes innad. De er opptatt av Kåre J. Smith sitt janusansikt.

Brennpunkt har fått tilgang til interne sendinger på Brunstad TV og i andre lukkede kanaler til medlemmene.

I det lekkede materialet kommer Smith med kraftige utsagn det siste året.

Bare en snau måned etter intervjuet i Vårt Land, sier den åndelige lederen følgende om homofile:

– Et Harmageddon i vårt eget hjem

På et formiddagsmøte 12. juli forkynner Smith at kristendom ikke er det samme som humanisme, «hvor man smelter ondt og godt og kaller det for kjærlighet.»

– Det er et kors mellom oss og verden. Dersom du elsker verden er kjærligheten til Faderen ikke i deg, og da er det et spørsmål om du også kan ha syndenes forlatelse, sa Smith.

30. mai sier Smith følgende om det å ha ugudelige sønner:

Medlemmer forteller at slike formaninger fra den åndelige lederen oppfattes som klare advarsler. Hvis man ikke er lydig mot signalene fra lederen, kan det få alvorlige følger. Som sosial utestenging.

– Ikke interessert i sannheten

Smith langer også ut mot journalister, noe som oppfattes som klare advarsler til medlemmene om at de ikke skal uttale seg til pressen.

I podkasten «Fra Kåre» 3. mars i år, sier han blant annet:

Så sent som 20. september i år kommer Smith igjen med en kraftsalve mot journalister på Brunstad TV:

– Vi har full rett til å leve vårt liv som kristne uten at vi skal tråkkes ned i søla av slike ondskapsfulle mennesker, sa den åndelige lederen.

Skal sikres mot eneveldig leder

I reportasjen i Vårt Land i februar blir Kåre J. Smith spurt om den nye strukturen som jobbes med vil bety at han er den siste «apostelen» i Smiths venner.

– En apostelfunksjon trenger ikke å henge sammen med makt. Men strukturen vil sikre at vi ikke kan få en eneveldig leder, svarte Smith.

Noen av medlemmene Brennpunkt har snakket med det siste halvåret opplever på sin side ikke noen endringer. De mener at det fortsatt er slik lojaliteten til ledelsen er viktigst. Kritikk blir møtt med reaksjoner.

– Jeg har opplevd negativ sosial kontroll i slike sammenhenger; familiemedlemmer som har kommet med kraftige reaksjoner. Sånn er det, sier et medlem i Smiths venner.

– Kjenner meg ikke igjen

I forbindelse med arbeidet med dokumentarserien «Guds utvalde», har mange medlemmer av Smiths venner sendt e-poster til Brennpunkt hvor de forsvarer trossamfunnet.

29 år gamle Emilie S. Damnjanovic er en av dem.

Emilie er mor til tre små barn og har vokst opp i trossamfunnet.

– Det er trist å høre at noen opplever det slik. Ingen ønsker jo at noen skal ha det slik. Men jeg kjenner meg overhodet ikke igjen. Jeg har aldri vært redd for å si ifra og opplever at vi har full ytringsfrihet i menigheten, sier Emilie.

Hun presiserer at hun snakker på vegne av seg selv. Og at hun ikke ville ha vært en del av et trossamfunn hvor man ikke har den grunnleggende rett til frihet og selvstendighet.

– De som opplever noe annet, bør stå opp for sine meninger og melde fra lokalt. Det kan også gjøres anonymt gjennom nettsidene våre.

Emilie forteller at hun er med i Smiths venner fordi hun i hovedsak er enig i den forkynnelsen som gis der. Og at det viktigste for henne er hennes personlige tro.

– Jeg har det utrolig godt i menigheten og er stolt over arbeidet som gjøres for en god oppvekst for våre barn og ungdommer, sier hun.

– Redd for diskriminering

Emilie har også bare godt å si om Kåre J. Smith, som hun omtaler som en omsorgsfull og varm person. Hun reagerer på kritikken mot den åndelige lederen.

– Den beste forkynnelsen er når Kåre taler. Han legger ikke noen føringer. Han taler det som står i Bibelen. Måten han fremstilles på i media viser at de får input fra folk som ønsker å ramme Kåre Smith, mener hun.

Hun er svært skeptisk til Brennpunkts fokus på Smiths venner i denne sammenheng.

– Jeg er redd for at det skal føre til ytterligere stigmatisering og diskriminering av oss. At folk skal tro at jeg ikke evner å tenke selv og stå for mine valg. Jeg ønsker å bli møtt med respekt, sier trebarnsmoren.

Selv sier hun at hun har respekt for alle, også de som har forlatt menigheten.

– Min mann var en stund ute av BCC. Han sier han ble behandlet veldig godt da, forteller Emilie.

– Tar sterkt avstand

Kåre J. Smith har ikke villet la seg intervjue av Brennpunkt. Men gjennom sin advokat sier han at han tar sterkt avstand fra beskyldningene om at han er eneveldig i Smiths venner.

– Smith tar sterkt avstand fra alle påstander om at han skal ha utøvet press eller sosial kontroll, eller at det ikke skal være rom for kritikk i menigheten, sier advokat Pål Sverre Hernæs, og fortsetter:

– Smith er av den oppfatning at slike påstander må komme fra mennesker som ikke kjenner BCC fra innsiden, og som har en agenda om å skape en fordreid virkelighetsframstilling.

I videoen styreleder Berit Hustad Nilsen har sendt til NRK, sier hun følgende om at NRKs kilder forteller om mangel på ytringsfrihet og negativ sosial kontroll:

– Jeg har medfølelse med dem som opplever det slik. Hvis det er medlemmer som opplever det slik, så vet de hvor de kan gå for å si ifra om dette, sier hun.

Men hun er ikke fornøyd med Brennpunkt.

– Vi har nesten 9000 medlemmer i Norge. Det er viktig for oss å vite hva de mener om slike påstander. Derfor er det ekstra kjedelig at NRK Brennpunkt ikke vil spørre dem, for vi vet at det hadde gitt et helt annet virkelighetsbilde, legger Hustad Nilsen til.

I oktober foretok styrelederen en egen intern spørreundersøkelse hos trossamfunnets medlemmer. Her ble påstander presentert, basert på spørsmålene Brennpunkt ønsket å stille i intervjuet som Hustad Nilsen sa nei til.

Fire av fem medlemmer tar altså klar avstand fra at det er mangel på ytringsfrihet i Smiths venner og at det ikke er rom for å kritisere den åndelige lederen i trossamfunnet. Enda flere sier at de ikke opplever sosial kontroll.

– Hvem er våre medlemmer? Det er vanlige, skikkelige samfunnsborgere som du møter i barnehagen og på butikken og på foreldremøter. Vi jobber hardt for at barna skal vokse opp i god og trygg og sunn og fri tid i menigheten, uansett hva de velger seinere i livet, sier Hustad Nilsen i videoen hun har sendt Brennpunkt.

– Et riktig og et galt svar

«Anna», som er med i dokumentarserien «Guds utvalde», forteller imidlertid at hun har svart på interne medlemsundersøkelser slik det forventes: Til fordel for Smiths venner.

– Jeg har sittet på Brunstad og det har vært en spørreundersøkelse. Så har jeg tenkt med meg selv at her er det et riktig og et galt svar, og jeg vet ikke om jeg tør å være helt ærlig, sier «Anna», som nylig gikk ut av Smiths venner.

Hun har fremdeles god kontakt med mange i Smiths venner:

– Etter at jeg forlot menigheten, har plutselig terskelen for å betro seg til meg blitt lavere. Jeg vet at mange som fremstår som «110 prosent med», egentlig er slitne. De strever økonomisk og føler et press om å delta for å være god nok for Gud og menighet, sier hun.

– Oss mot dem

Mange av kildene til Brennpunkt som har trukket seg ut av Smiths venner, forteller om vanskelige forhold til familie og venner i ettertid.

– Etter at jeg forlot menigheten, opplevde jeg et dødsfall i familien. Jeg ble i denne sammenheng nektet å ha med min samboer på minnesamværet, med begrunnelsen at vi ikke var gift, forteller en kvinne som gikk ut av menigheten på midten av 2010-tallet.

– Det gikk imot menighetens retningslinjer, fordi minnesamværet ble regnet som et menighetsarrangement, forklarer hun.

Skillet mellom Smiths venner og verden utenfor sitter i ryggmargen hos medlemmene, mener kvinnen:

– Det var veldig oss mot dem: Vi som hadde fått den store sannheten, de andre som var stakkarslige.

Det viktigste for henne er at det rettes søkelys på det hun oppfatter som negativ sosial kontroll i menigheten.

– Jeg blir fremdeles stoppet i å gjøre eller si ting av redsel for at foreldrene mine kutter kontakten. Hvis du går ut og kritiserer Smiths venner offentlig, da er det over ut, sier hun.

Se Brennpunkt-dokumentaren om Smiths venner: