Reagerer på NRK-avsløring: – En varslet katastrofe

NRK har avslørt at antallet skattekontroller og bruk av straffeskatt har stupt i Skatteetaten de siste årene.

• Antall utvidede kontroller har gått fra rundt 15000 i 2021 til 6284 i 2023.
• Antall momskontroller har gått fra 20.700 i 2012 til 6317 i 2023.
• Skatteetaten har i tillegg «unnlatt å vurdere straffeskatt» for personer, ifølge interne skriv.

Interne dokumenter viser også bekymring for at kontrollnivået på visse områder er «kritisk lavt».

– Dette er en varslet katastrofe, sier leder Ivar Sømhovd i Skatteetatens Landsforbund til NRK.

Han forteller at Skatteetatens Landsforbund lenge har oppfordret politikere til å prioritere Skatteetatens kontrollnivå og ressurssituasjon.

– Det er uforståelig at politikerne ikke har tatt grep. Det er enkel matematikk at mer penger til kontroller i Skatteetaten, betyr mer penger til statskassen, sier han.

Over tid ville flere ressurser til skattekontroller ført til lavere skattesatser for folk flest, sier han.

– Vi har forsøkt å kommunisere dette til politiske partier gjennom årene, men vi kommer ingen vei med det.

Samtidig har Skatteetaten fått 3 milliarder ekstra i bevilgninger de siste ti årene.

Men med disse midlene har det også kommet flere oppgaver og ansatte til Skatteetaten, blant annet fra Tollvesenet og de tidligere kommunale skatteoppkreverkontorene.

– Uansett hvem vi hadde hatt som skattedirektør i Norge, så ville de hatt store utfordringer med budsjettrammen for å løse samfunnsoppdraget på en god nok måte både i dag og i årene fremover, sier Sømhovd.

Urovekkende utvikling

Sveinung Rotevatn (V) sier han ikke var klar over kontrollsituasjonen i Skatteetaten.

– Dette er først og fremst finansministerens ansvar, og dette er heller ikke informasjon som Stortinget er kjent med før NRKs avsløring, sier Rotevatn, som til daglig sitter i finanskomiteen med ansvar for blant annet skatter og avgifter.

Rotevatn påpeker at den prekære situasjonen i Skatteetaten ikke har fremgått av forslaget i budsjettene til regjeringen.

Utviklingen er «urovekkende», mener han.

– Verken i statsbudsjettet for 2024 eller i dokumentene til revidert nasjonalbudsjett som ble framlagt for en måned siden, framgår det noen informasjon om at Skatteetaten ikke har tilstrekkelige ressurser til å prioritere nødvendig kontrollvirksomhet.

Snarere gjentas budskapet fra Finansdepartementet om at kontrollnivået skal være tilstrekkelig høyt, påpeker han.

Mens stadig flere oppgaver er lagt til etaten, er det brukt store summer på IT-investeringer på bekostning av kontroller og etterlevelse, sier Rotevatn.

– For det første medfører det store tapte skatteinntekter for statskassen som i ytterste konsekvens fører til at skattenivået for vanlige borgere og bedrifter må økes. For det andre så står det i direkte motstrid til det regjeringen selv hevder de er spesielt opptatt av: Bekjempelse av økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

Også Helge Orten (H) mener at Vedum må få øynene opp for kontrollnivået og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

– Skatteetaten må prioritere å forebygge og slå ned på skatteunndragelse. Vi må ha effektive kontroller og god etterlevelse av skattereglene, mener Orten.

I likhet med Rotevatn sitter han i finanskomiteen og har dermed ansvaret for oppfølging av Finansdepartementet og Skatteetaten.

Han sier Høyre forventer at finansministeren redegjør for Stortinget hva han har tenkt.

– Det politiske ansvaret ligger hos finansministeren og regjeringen. Vedum må kunne dokumentere at det blir gjennomført nok effektive kontroller, som både kan forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, sier Orten.

Også Kari Elisabeth Kaski (SV) er klar på at Vedum bør på ballen om kontroller i Skatteetaten.

– Vi forventer at Vedum både tydeliggjør forventninger om mer kontroll og bruk av tilleggsskatt, og i tillegg foreslår mer penger til at Skatteetaten kan avdekke denne typen juks når han kommer med nytt forslag til statsbudsjett.

Skattedirektøren skal øke kontrollnivået

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark skriver at prioriteringene av Skatteetatens tildelte midler er krevende, og at de jobber med å finne den riktige balansen i bruken av kontroll mot andre virkemidler for å få inn riktig skatt.

– Det er et arbeid som pågår hele tiden, og vi ønsker nå å øke kontrollnivået vårt, skriver hun.

Funnemark mener at det er viktig at kriminaliteten får konsekvenser, og at Skatteetaten kunne anmeldt langt flere saker.

– Men politiet henlegger i dag halvparten av anmeldelsene våre, ofte på grunn av kapasitet. Skatteetaten ilegger tilleggsskatt i større omfang enn vi anmelder, skriver hun.

– Det får konsekvenser å unndra skatt, men vi ønsker at det får konsekvenser for enda flere enn hva som er tilfellet i dag, sier hun.

Reagerer på straffeskatten: – Et kjempeproblem

NRK skrev forrige uke at Skatteetaten «i stor grad har unnlatt å vurdere» straffeskatt for personer når det avdekkes feil og unndragelser.

Antall saker hvor det er ilagt straffeskatt er samtidig halvert siden 2016. I 2023 ble det ilagt straffeskatt i rundt 1000 tilfeller. Til sammenligning er det over 5 millioner skattytere i Norge.

Marie Sneve Martinussen beskriver det som et kjempeproblem.

– Skal det være likhet for loven, må det kontrolleres at den blir fulgt, og de som bryter loven må få en straff. Rødt har lenge etterlyst flere ressurser til Skatteetaten, og økt kontrollvirksomhet, sier Martinussen.

Martinussen sier at finansministeren burde gjøre det tydelig overfor Skatteetaten at han forventer økt kontrollvirksomhet fremover.

Skattedirektør Funnemark uttalte til NRK at Skatteetaten også har et ansvar for å ikke unødig kontrollere seriøse selskap.

– Å begrense kontrollvirksomhet for å ikke «belaste» næringslivet, virker som et helt misforstått forsøk på næringsvennlighet. Det seriøse næringslivet burde ha all interesse av at de som jukser blir tatt, sier Martinussen.

– Om manglende kontrollvirksomhet skyldes manglende ressurser eller at det aktivt har blitt nedprioritert, så er begge deler åpenbart helt meningsløst, sier hun.

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark gjentar budskapet om at et høyt antall kontroller ikke er et mål i seg selv, men å kontrollere personer og selskaper der risikoen for unndragelser er størst.

– Kontroll er ressurskrevende og kan oppleves som et inngripende virkemiddel, og det er viktig at tilnærmingen er risikobasert slik at vi avdekker kriminalitet og ikke belaster den seriøse delen av næringsdrivende unødvendig, skriver Funnemark.

Stoler på Skatteetaten

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum ønsker ikke å stille til intervju med NRK. I stedet svarer statssekretær Erlend Grimstad (Sp).

Han påpeker at mens Høyre og Venstre kuttet i bevilgningen til Skatteetaten i deres regjeringsperiode, har de økt budsjettene til etaten de siste årene.

– Jeg er trygg på at Skatteetaten målretter innsatsen for å stanse skattekriminalitet som truer våre felles verdier, og sikrer at folk og selskaper betaler den skatten de skal, skriver Grimstad til NRK.

Han skriver til NRK at Skatteetaten står overfor tøffe prioriteringer i årene som kommer.

– Skatteetatens arbeid med å sikre økte etterlevelse, og deriblant et tilstrekkelig kontrollnivå, er noe vi har trukket frem som en viktig utfordring for Skatteetaten de siste årene, sier Grimstad.

Finansdepartementet er fornøyd med at Skatteetaten vil øke kontrollene i årene fremover.

– Finansdepartementet vil også følge dette i styringsdialogen med etaten fremover, skriver han.

Mener nordmenn kan ha tillit til Skatteetaten

Regjeringen mener de økte bevillingene til utviklingsprosjekter og digitalisering vil lede til økt etterlevelse.

– Selv om denne type automatiserte maskinelle kontroller ikke er like synlige for skattyter som tradisjonelle kontroller, gir de stor effekt i form av bedre kvalitet og riktigere fastsettelse av skatten enn tidligere.

Han fremhever spesielt de nye skattemeldingene som inneholder såkalte «dultinger» som er digitale veiledningsskjemaer som gjør det enklere for de skattepliktige å gjøre rett.

– Dette er en type individuell veiledning som fører til betydelige endringer til skattyteres gunst og ugunst, og gir bedre etterlevelse og riktigere proveny.

Regjeringen er ikke enig at det er behov for å granske Skatteetatens ressursbruk, slik leder Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen krevde forrige uke.

Grimstad forsvarer at Skatteetaten i mange tilfeller ikke velger å vurdere straffeskatt når avvik avdekkes.

– Der skattemyndighetene får et betydelig antall nye opplysninger fra for eksempel banker, vil det kunne være uforholdsmessig ressurskrevende å vurdere tilleggsskatt i hvert enkelt tilfelle. Det er derfor lagt til grunn at det ut fra ressurs- og kapasitetshensyn kan unnlates å vurdere tilleggsskatt i slike tilfeller, skriver han.

– Kan nordmenn ha tillit til at folk som unndrar skatt opplever tilstrekkelig risiko for å bli tatt?

– Ja, nordmenn kan ha tillit til at folk og selskaper betaler den skatten de skal. Likevel er det slik at det alltid vil være noen som unndrar skatt. Finansministeren har tillit til at Skatteetaten jobber systematisk for å sikre at disse blir sanksjonert, skriver Grimstad.