I 1994 fikk Shell lov av britiske myndigheter å senke den utrangerte lastebøyen Brent Spar i Nordsjøen. Lastebøyen inneholdt miljøgifter og radioaktive avleiringer. I slutten av april 1995 gikk Greenpeace til aksjon. De krevde at avfallet skulle fjernes på forsvarlig vis.
Greenpeace okkuperte lastebøyen, og etter noen intense uker gav Shell opp. De gikk med på at lastebøyen skulle føres til land, avfallet skulle fjernes og bøyen hugges opp. Lastebøyen ble ført inn til Rogaland.
Prestisjeprosjekt
Shell ønsket nå at arbeidet skulle gå miljømessig riktig for seg, og laget et prosjekt for opphugging av lastebøyen, som skulle følge hver minste bit av Brent Spar i havn.
Per Varskog ledet arbeidet med måling av avtallet fra Brent Spar.
Foto: Anette Berentsen / NRKShells hyret inn en underleverandør, Wood GMC, for å ta hånd om arbeidet med det radioaktive materialet. Avfallet ble hentet ut av lastebøyen og fylt i 2268 tønner. Tønnene ble deretter målt av forskere fra Institutt for energiteknikk, ledet av Per Varskog.
44 tønner var over den norske friklassingsgrensen og ble returnert til lastebøyens opprinnelsesland; Storbritannia. 2224 tønner var under 10 Becquerel per gram og ble sendt til Wergeland-Halsvik i Sløvåg i Gulen kommune.
- Les også:
Sløvåg siste stopp
I juli i år 2000 gikk den siste rest av Brent Spar-avfallet i ovnen i Sløvåg. Shell skrev deretter en sluttrapport. Alt avfallet fra Brent Spar var registrert og fulgt opp til siste detalj. Til og med forbrenningen i Sløvåg ble fulgt av forskere fra Institutt for energiteknikk og Shell hadde ingen grunn til å mistro rapporten forskerne skrev etter at brenningen var fullført.
- Les også:
- Se Institutt for energiteknikk:
Shell endrer sitt interne regelverk
Etter at Brennpunkt tok kontakt har Shell satt igang arbeid internt, forteller informasjonssjef Svein Ildgruben.
Foto: A/S Norske ShellEtter at Brennpunkt har vært i kontakt med Shell angående brenningen av det friklassede materialet fra Brent Spar i Sløvåg, har de nå satt i gang arbeid internt i bedriften.
– Vi kommer nå til å endre våre rutinger i forholdt til friklasset materiale under 10 Bq/g, og vi kommer til å følge opp bedrifter som mottar slikt materialet fra oss. Vi leide inn Institutt for energiteknikk nettopp for å sikre at alt gikk rett for seg. I fremtiden må vi forsikre oss om at ingen behandler avfallet på den måten Wergeland-Halsvik AS gjorde, sier informasjonssjef Svein Ildgruben i A/S Norske Shell til Brennpunkt.
