NRK Meny
Normal

– En gåte at norsk politi svelget agnet!

Sture Bergwall, bedre kjent som Thomas Quick, ble dømt og senere frikjent for tre drap i Norge og fem drap i Sverige. I dag fatter han ikke hvordan det var mulig. Men i Norge lever fremdeles troen på at Bergwall faktisk er skyldig.

Thomas Quick/ Sture Bergwall

- Nå er jeg rolig og trygg. I dag er jeg et friskt menneske, sier Sture Bergwall i radiodokumentaren 'Hvem ble lurt av Thomas Quick?'

Foto: Kjetil Saugestad/ NRK

Sture Bergwall er nylig sluppet ut etter 23 år på psykiatrisk sykehus. I Sveriges største rettsskandale er han både dømt og senere frikjent for åtte drap. Tre av sakene ble etterforsket av norsk politi.

NRK møtte Sture Bergwall på et sterilt hvitmalt besøksrom på Säter psykiatriske sykehus. Her har 64-åringen levd innesperret siden han begynte å tilstå drap etter drap tidlig på 90-tallet.

– Jeg er rolig og trygg. I dag er jeg et friskt menneske. Det føles godt å si det, sier han.

Under navnet Thomas Quick ble han regnet for å være et monster. Skandinavias verste seriemorder. I dag er han regnet som frisk nok til å vende tilbake til samfunnet, men han skal ha psykiatrisk oppfølging.

Fredag snakket han også til et samlet norsk pressekorps under SKUP-konferansen i Tønsberg.

Hvordan var det mulig?

Mange har forsøkt å forklare hvordan han klarte å bli dømt eller mistenkt for alle drapene. Til sammen tilsto han rundt 40 drap, men kun åtte av sakene ble til fellende dommer. Hans egne tilståelser var helt sentrale for dommene.

Terapeutene på sykehuset støttet Quick. Deres holdning var at han gjennom terapi klarte å snakke om de grusomme tingene han hadde fortrengt.

Quick er skyldig

Blant de mest sentrale etterforskerne og påtaleansvarlige på norsk side lever troen på at Thomas Quick er skyldig i beste velgående. Få vil snakke åpent om dette fordi alt politiarbeidet skal granskes både i Norge og Sverige.

Tidligere politimester i Drammen Christine Fossen, har vært mest åpen. I desember 2011 ble hun intervjuet av NRK Buskerud.


– Vi tilkjennega også når svensk påtalemyndighet trakk tiltalen mot Thomas Quick, at vi er ikke nødvendigvis enig i den beslutningen fra norsk side, og det har vi også statsadvokat og riksadvokat med oss på.

– Så dere mener fremdeles at Bergwall er skyldig?

– Ja, vi mener det var en riktig fellende dom i sin tid.


I en e-post til NRK skriver Fossen at det ikke er naturlig at hun uttaler seg ytterligere om saken i dag.

I Sverige sier hovedpersonen selv at han nå bare opplever støtte. Tvilen som fantes etter at han trakk alle sine tilståelser i 2008 er nesten borte. Sture Bergwall reagerer kraftig på at en slik mistanke lever videre i Norge.

«I Sverige var gruppen rundt Thomas Quick en tett, lukket gruppe, men det er en gåte at norsk politi kunne svelge dette agnet»

Sture Bergwall


– Har ikke norsk politi forstått dette ennå er noe alvorlig feil, sier Bergwall.


Han mener det nå er godt dokumentert hvordan han kom med opplysninger i tilståelsene. Alle detaljer kan forklares med ledende spørsmål, ubevisst hjelp under avhør og befaringer, rene gjetninger eller informasjon snappet opp fra media, sier Bergwall.

Team Thomas Quick

Det var én og samme aktor som ledet alle etterforskningene. Og én og samme politimann gjennomførte alle avhørene.


– I Sverige var gruppen rundt Thomas Quick en tett, tett, lukket gruppe, men det er en gåte at norsk politi kunne svelge dette agnet, sier Sture Bergwall i dag.

Du kan høre hele radiodokumentaren med intervjuet med Sture Bergwall nederst i saken.

Flere har sammenliknet etterforskningen rundt Thomas Quick med sektliktnende mekanismer. Alle var så overbevist om at han var seriedrapsmann at innvendiger mot denne sannheten ble sett bort fra, og kritiske røster ble ikke lyttet til, mener Bergwall.

Svenske syndebukker

Den første Quick-saken dreiet seg om en drapssak i den svenske byen Sundsvall. Derfor ble det den lokale påtalesjefen Christer van der Kwast som fikk ansvaret for alle etterforskingene. Van der Kwast har opplevd massiv kritikk for sitt arbeid. Han har allerede hatt sine første samtaler med den svenske kommisjonen som skal granske alt grundig og sier han ser fram til resultatet. I en e-post til den norske Riksadvokaten, Tor-Aksel Busch berømmer han norsk politi og påtalemyndighet for nøye og kritisk arbeid.

Christer van der Kwast.

Den tidligere påtalesjefen i Sundsvall, Christer van der Kwast, har fått mye kritikk for sin håndtering av Quick-sakene.

Foto: Björn Larsson Ask / SvD / SCANPIX


– Den norske kvalitetssikringen var, slik jeg oppfattet det, veldig seriøs. Jeg har den største respekt for den norske arbeidsinnsatsen, skriver van der Kwast.


– Risikoen for tunnelsyn fantes og det var verdifullt at den norske Statsadvokaten også var inne og vurderte sakene, understreker han i e-posten.

E-post fra Christer van der Kwast til Riksadvokat Tor-Aksel Busch

Kritisk Riksadvokat

Riksadvokaten i Norge, Tor-Aksel Busch, har vært kritisk til prosessen som har ledet fram til at Sture Bergwall nå har fått opphevet dommene han fikk for drapene på norske Therese Johannesen, Trine Jensen og Gry Storvik. På norsk side var man overrasket over at norsk politi og påtalemyndighet ikke på noen måte ble involvert eller rådført i den svenske gjenopptakelsesprosessen.

– I motsatt situasjon ville vi utvilsomt involvert svenske myndigheter på en annen måte, skriver Tor-Aksel Busch i en e-post til NRK.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå norske myndigheters behandling av straffesakene mot Sture Bergwall.

Foto: NRK

Skrøt av Therese-etterforskningen


På norsk side ble det lagt ned store ressurser i etterforskningen av tilståelsene til Thomas Quick. I 1996 tilsto Quick at han hadde bortført og drept 9 år gamle Therese Johannesen som forsvant fra sitt hjem på Fjell i Drammen i 1988. Som et ledd i etterforskningen tømte man i 1996 hele Ringen tjern på jakt etter rester av liket. 30 personer jobbet på spreng i syv uker uten resultat. Senere fant man det man mente var en brent liten beinbit i Ørjeskogen.

Selv om det ikke fantes klare tekniske bevis eller vitner, ble Thomas Quick dømt for drapene. Men allerede før rettsaken i Sverige følte førstestatsadvokat Lasse Qvigstad behov for å skryte av etterforskningen på norsk side. I et brev til Drammenspolitiet i juni 1998 skriver han:

– Et lysende eksempel på det beste i norsk politi. Noe av det beste jeg har hatt til vurdering i den tid jeg har arbeidet i norsk politi og påtalemyndighet.

Steile fronter

Mens det i Sverige har vært en hard debatt omkring sakene, har det vært påfallende rolig i norsk offentlighet. Det er ingen tvil om at de norske etterforskningene var en sentral del av Quick-sakene. I Gry- og Trine-saken jobbet svenske og norske politi- og påtaleansvarlige grundig sammen for å bygge en best mulig sak å presentere for retten.

I tillegg til en bred svensk gransking, har den norske Riksadvokaten bestilt en intern gjennomgang av det norske politiarbeidet for å dra lærdom. Men riksadvokat Tor-Aksel Busch skrev selv under på papirene da Gry- og Trinesaken ble sendt til Sverige for å bli tatt til retten der.

Etter at Sture Bergwall var endelig frikjent for det siste drapet høsten 2013, skrev Busch følgende i et brev til Justis- og beredskapsdepartementet 12.august 2013:

– I media fremstilles det i dag gjennomgående som om norsk politi og påtalemyndighet ikke etterprøvde Thomas Quicks forklaringer, men uten videre la disse til grunn. Det er ikke riktig.» (…) Det er selvsagt mulig at man verken var kritisk nok eller tilstrekkelig grundig i undersøkelsene, men intensjonene og ambisjonene om en kritisk prøving av forklaringene var absolutt til stede.


Den brede svenske granskingen skal være ferdig 29.januar i 2015. Tre måneder senere skal den norske gruppen som går igjennom det norske politiarbeidet lever sin rapport.

Mandat fra Riksadvokaten