Mener etterforskerne så bort fra tidligere bevis

Arbeidsgruppen som har gransket norsk politi og påtalemyndigheters arbeid i sakene mot Sture Bergwall, også kjent som Thomas Quick, mener de ikke var kritiske nok, overså flere beviser og ble farget av den svenske etterforskningen.

Sture Bergwall står utenfor Radiohuset i Stockholm

FRIKJENT: Sture Bergwall, tidligere Thomas Quick, tilsto på 1990-tallet 39 drap og ble dømt for åtte av dem. Siden trakk han tilståelsene og ble frikjent i samtlige drapssaker.

Foto: Vilhelm Stokstad/TT / NTB scanpix

– Vår gjennomgang etterlater et inntrykk av at etterforskningen først og fremst dreide seg om å få avkreftet eller bekreftet om opplysningene Bergwall ga i avhør, var riktige. Forhold han ikke forklarte seg om, men som var sentrale i det bevisbildet da sakene først var blitt etterforsket, ble viet mindre oppmerksomhet, sier Anne Cecilie Dessarud, politiadvokat i Kripos, som har ledet arbeidsgruppen.

Sture Bergwall tilsto på 1990-tallet hele 39 drap og ble dømt for åtte av dem ved svenske domstoler.

I 2008 trakk Bergwall tilståelsene og ble frikjent i samtlige drapssaker.

Therese Johannesen

FORSVANT: Therese Johannessen (9) forsvant sporløst 3. juli 1988 fra boligområdet Fjell i Drammen.

Foto: Politiet / NTB scanpix
Gry Storvik

DREPT: Gry Storvik (23) ble funnet mishandlet og drept 25. juni 1985 ved Kolbotn i Akershus.

Foto: Scan-Foto / NTB scanpix
Trine Jensen

DREPT: Trine Jensen (17) ble funnet drept 21. august 1981 ved Svartskog utenfor Oslo.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Tre av domfellelsene gjaldt drap på norske statsborgere: Trine Jensen (17) i 1981, Gry Storvik (23) i 1985 og Therese Johannessen (9) i 1988.

Sakene var blitt etterforsket da de skjedde, uten at de var oppklart, og ingen hadde status som mistenkt.

Det er bevisbildet fra disse opprinnelige etterforskningene arbeidsgruppen som har gransket de norske Quick-sakene, mener politiet ikke tok tilstrekkelig med seg da Bergwall ble koblet til sakene.

Rapporten konkluderer også med at norsk politi og påtalemyndighet i for stor grad ble farget av både etterforskningen og dommene mot Bergwall i Sverige.

Godtok uriktige opplysninger

Arbeidsgruppen opplyser at norsk politi fikk det de kaller «den svenske nøkkelen»: En anvisning fra svenske myndigheter om hvordan Bergwalls forklaringer skulle forstås.

– Norske etterforskere aksepterte tidlig denne «nøkkelen» og tok den i bruk. Den åpnet blant annet for å godta at Bergwall ga opplysninger som avvek fra sannheten, fordi det angivelig var for angsfylt for ham å forklare seg sant, sier Dessarud.

– Underveis i prosessen ga også Bergwall motstridende opplysninger. «Nøkkelen» ga da anvisning på at det var den til enhver tid siste forklaringen som gjaldt. Det som altså fremsto som en endring eller tilpasning av forklaringene til øvrige bevis, ble ved hjelp av «nøkkelen» sett på som en utvikling i avhørsprosessen, fortsetter Dessarud og beskriver det som åpenbart problematisk.

Hun mener at det at også de norske drapssakene skulle gå for retten i Sverige, førte til en «ansvarspulverisering som gjorde det krevende for norske myndigheter å innta en kritisk og selvstendig tilnæring til bevisene».

– Ikke kritiske nok

Gruppen som har gransket det norske etterforskningsarbeidet, slår også fast at politiet og påtalemyndigheten i Norge ikke var tilstrekkelig kritiske til uttalelsene fra de sakkyndige.

– Vi mener at resultatet av de sakkyndiges undersøkelser ble tolket til støtte for Bergwalls skyld i større grad enn det var bevismessig grunnlag for, sier Dessarud.

Da en svensk gransking av hva som gikk galt, ble lagt frem i juni, ble det slått fast blant annet at svensk psykiatri hadde sviktet ved å lede Bergwall til å tilstå en rekke drap han ikke hadde begått, at påtalemyndigheten underslo hvor svake bevisene mot ham var, og at forsvarerne ikke gjorde jobben sin.

NRK-journalist Kjetil Saugestad om påtalemyndighetens håndtering av saken mot Sture Bergwall (tidligere Thomas Quick)

SISTE NYTT

Siste meldinger