NRK Meny
Normal

Bare 4 av 10 kommuner har kartlagt fare

Flertallet av norske kommuner sliter med å oppfylle lovpålagte krav til beredskap og sikkerhet, ifølge tilsynsmyndighetene. Blant kommunene selv tror hele 78 prosent at de har gjennomført den viktige kartleggingen.

Bare 1 av 4 kommuner har gjennomført ROS-analyse

NRKs undersøkelse viser at det er store sprik i hva kommunene selv oppgir, og hva tilsynsmyndighetene mener er riktig. Se alle tallene i tabellen nederst i artikkelen.

Foto: Tom Gabriel Johansen / NRK

Lurer du på om det kan være fare for flom, skred eller ras der du bor? Se oversikten her.

Laster innhold, vennligst vent..

Alle norske kommuner skal kartlegge hvilke farer som kan ramme innbyggerne, enten det dreier seg om naturkatastrofer eller terror. Resultatet skal samles i en såkalt «helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse» (ROS).

Men fem år etter at loven kom, er det langt igjen før landets 428 kommuner har oversikt over hva som truer lokalsamfunnet.

Tror de har alt på stell

Når Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) spør kommunene direkte, svarer hele 78 prosent at de har en ROS-analyse på plass.

Men fylkesberedskapssjefene, som har ansvaret for tilsyn av ROS-analysene, gir et helt annet bilde, når NRK Brennpunkt tar kontakt.

De rapporterer at bare 39 prosent av kommunene har en ROS-analyse i henhold til ny lov og forskrift. Hele 36 prosent mangler eller har avvik knyttet til sin analyse, mens 25 prosent av kommunene kommer inn under kategorien «vet ikke», i og med at det ikke er ført tilsyn i disse kommunene etter den nye loven trådte i kraft.

Dårlig i nord

Ronny Schjelderup

Fylkesberedskapssjef i Finnmark, Ronny Schjelderup, opplyser at ingen kommuner i fylket har gyldig ROS-analyse.

Foto: Dan Henrik Klausen/Arnstein Jensen / NRK

Noen fylker kommer svært dårlig ut i materialet Brennpunkt har fått fra fylkene.

I Troms har bare én kommune en tilfredsstillende analyse, mens ingen av kommunene i Finnmark har ROS-analyser i henhold til ny lov og forskrift.

Fylkesberedskapssjef Ronny Schelderup i Finnmark mener at mange av kommunene i eget fylke kunne gjort det mye bedre.

– Men når vi har påpekt avvik etter tilsyn og gitt en kommune pålegg, er det ikke noe mer vi kan gjøre hvis kommunen ikke følger opp, sier Schelderup.

Våtere og farligere vær

Været i Norge har blitt stadig våtere. Og dermed også farligere. Det viser tall fra Meteorologisk institutt.

– Jeg får håpe jeg slipper flere flommer nå, sier Helge Hansen.

Helge Hansen viser hvor høyt vannet gikk

Helge Hansen viser hvor høyt vannet gikk da huset hans ble tatt av flommen.

Foto: NRK

Han er en av dem som har fått merke at været i Norge har endret seg. Han har akkurat skrudd opp husnummeret på sitt nye hus, i Kvam i Nord-Fron kommune.

Hansen forteller om hvordan elven en vårdag for to år siden dro med seg jord, stein og store bjørketrær. Flyttet dem nedover som om trærne var små stikker. Så tok den huset.

– Jeg hadde akkurat båret ut grillen, da jeg så det, sier Hansen. Alt mulig seilte nedover den lille elven vår.

Tatt av flommen to ganger på to år

Helge Hansen er sikker på at om han hadde vært inne i huset da elven kom, så hadde han ikke overlevd.

– Jeg hadde ikke hatt en sjanse til å komme ut, sier han.

Frostrøyken stiger sakte opp fra elven. Den ser liten ut. Puslete. Store runde steiner rammer inn den inn. En liten smal, stripe med vann synes i bunnen.

Det er vanskelig å fatte at den lille striglede elven har ødelagt huset til familien Hansen. Ikke bare en gang, men to. For flommarerittet har rammet familien Hansen to ganger, på to år.

Helge og Unni Tove Hansen mistet huset i flom to ganger på to år.

Flommen som tok huset til Helge og Unni Tove Hansen skulle være en 50- eller 200-årsflom. Men under ett år etter at det nye huset sto ferdig kom flommen en gang til.

Store forskjeller

Fylkesberedskapssjefene har flere forklaringer på det dårlige resultatet og de store forskjellene mellom fylkene.

Fylkesberedskapssjef Haavard Stensvand

Fylkesberedskapssjef Haavard Stensvand mener de har vært strenge i vurderingen av kommuner i Sogn og Fjordane.

Foto: Arne Stubhaug / NRK

– Det kan nok være forskjell mellom fylkesmennene i hvordan de vurderer kommunenes analyser. Dette er ikke matematikk. Vurderingene gjøres også etter skjønn. Det er mulig at vi har vært i overkant strenge overfor våre kommuner, sier fylkesberedskapssjef Haavard Stensvand i Sogn og Fjordane, der bare 5 av 26 kommuner har ROS-analyse på plass.

Mange påpeker også mangelen på ressurser.

– Kommunene føler ikke at de har blitt rusta opp til denne jobben. Mange steder er dette bare en bijobb på 10–15 prosent stilling på en person i kommunen, sier Yngve Årøy i Vest-Agder.

– Imponert over kommunene

På grunn av kapasitetsproblemer har tilsynsmyndighetene ikke rukket å føre tilsyn med alle kommuner. Det kan derfor tenkes at en del kommuner har en ROS-analyse i tråd med ny lov og forskrift som ikke kommer fram i fylkesmennenes tallmateriale.

Selv om tilsynene viser mange avvik og lav prosent på antallet kommuner som har ROS på plass, mener mange av fylkesberedskapssjefene at dette ikke nødvendigvis betyr at kommunene er dårlig stilt til å håndtere kriser og katastrofer.

– Jeg er imponert over hvordan kommunene i vårt fylke har taklet ulykker og naturkatastrofer. De gangene det virkelig gjelder, viser det seg at de gjennomgående klarer seg veldig bra, mener fylkesberedskapssjef Stensvand i Sogn og Fjordane.

Fikk bygge opp huset før elven var sikret

Det nybygde huset til familien Hansen ble tatt av flom

Det nybygde huset til familien Hansen ble tatt av flom kort tid etter at de flyttet inn.

Foto: Synne Lindgren

Familien Hansen er kritiske til at kommunen lot dem bygge opp igjen huset etter det ble tatt av flommen i 2011.

– De sa de skulle sikre elven, når de ikke gjør det blir det feil, sier Helge Hansen.

– De skulle bedt oss vente til sikringsarbeidet var ferdig, før de lot oss bygge, mener han.

Hun viser frem bilder av huset de bygde i 1978. Den fine sommer-paviljongen, og hagen hun brukte over tretti år på. I 2011 kom den første flommen, og knuste idyllen.

– Vi er vant til at elven vokser litt om våren, men vi drømte ikke at den skulle bli slik. Den ble en monsterelv, sier kona, Unni Tove Hansen.

– Riktig å bygge opp huset

Ordfører Olav Røssum (Sp) i Nord-Fron

Ordfører Olav Røssum (Sp) i Nord-Fron mener de ikke kunne vite at flommen ville komme tilbake så raskt.

Foto: NRK

Ordfører Olav Røssum (Sp) i Nord-Fron mener de ikke gjorde noe galt.

– Ut fra den kunnskapen vi hadde, mener jeg det riktig å gjøre det vi gjorde, sier Røssum.

Sikringsarbeidet var i gang, og flommet som rammet Nord-Fron i 2011 ble definert som en mellom 50-års og en 200-års flom, ifølge ordføreren.

Derfor mente kommunen det var riktig å la familien Hansen bygge opp igjen huset sitt. Da flommen kom igjen to år senere snudde kommunen. Nå er det byggeforbud inntil sikringsarbeidet er ferdig.

Oversikt over om hvor stor andel av kommunene som har en gyldiig risiko- og sårbarhetsanalyse, i følge kommunene selv, og ifølge tilsynsmyndigheten. Alle tall er oppgitt i prosent:

Fylkesoversikt over ROS-analyser