Det er ikke bare nysgjerrige naboer og skattekontoret som vil vite hva folk tjener.
I de ni bransjene i Norge som har lovfestet minstelønn, sjekker Arbeidstilsynet om folk får pengene de har krav på.
Over åtte tusen slike kontroller har tilsynet hatt de siste fem årene.
Og funnet lovbrudd i stor skala.
Hele 2476 kontroller – nesten én tredjedel – avdekket underbetaling.
Men hvor grov var underbetalingene?
Se, det vil ikke Arbeidstilsynet fortelle.
I brev og rapporter er beløpet gjemt bak en svart sladd.
For ordens skyld, slik så en rapport ut som NRK fikk. Den handlet om underbetalte verftsarbeidere.
Arbeidstilsynet kontrollerte lønnen til utenlandske arbeidere ved et norsk skipsverft. Beløpene som viser underbetalingen ble sladdet av Arbeidstilsynet.
Vidar Sagmyr er oppgitt.
Han leder Byggebransjens uropatrulje. Organisasjonen er et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og avdekker utnytting av byggearbeidere i Trøndelag.
Sagmyr ber hver uke om innsyn i dokumenter fra Arbeidstilsynet. Og får ofte en svart sladd tilbake.
– Sladdingen hindrer kampen mot utnytting. Den gjør det mulig å begå lønnstyveri i det skjulte, sier han.
– Holder det ikke at Arbeidstilsynet vet beløpene?
– Jobben vår er å kartlegge hva som foregår i byggebransjen. Da er det viktig å få frem graden av underbetaling. Vi trenger tallene for å gjøre byggherrer klar over hva som foregår. Og for å vurdere anmeldelse til politiet, sier Sagmyr.
Vidar Sagmyr jobber i Byggebransjens uropatrulje. Han besøker byggeplasser i Trøndelag for å forebygge og avdekke utnytting av arbeidere.
Foto: UropatruljenOgså på Stortinget skaper sladdingen reaksjoner.
– Jeg vil vite hvor alvorlig underbetalingen er. Snakker vi 150 kroner i timen eller 80 kroner? Hvilke bransjer er verre enn andre? Vi må ha kunnskap om virkeligheten for å kunne vurdere lover og regler, sier Mímir Kristjánsson fra partiet Rødt.
Hvorfor sladde?
Så hvordan forklarer Arbeidstilsynet seg?
De viser til at den enkeltes lønn, vel å merke i privat sektor, er ... vel, privat. Et personlig forhold. Og da slår taushetsplikten inn.
Men ingen regel uten unntak. Tilsynet gjør unntak for lovlig minstelønn.
Altså: Får arbeiderne akkurat minstelønn, da sladdes ikke lønna. Får de ulovlig lav lønn, eller over minstelønn, gjemmes beløpet bak sladden.
KRITISK: Jeg vil vite hvor alvorlig underbetalingen er. Snakker vi 150 kroner i timen eller 80 kroner? sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson fra partiet Rødt.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBLogisk?
– Det gir ikke mening at underbetaling og utnytting vurderes som en privatsak. Det er jo kriminalitet, sier Kristjánsson.
Øverst ansvarlig for Arbeidstilsynets sladde-praksis er direktør Trude Vollheim. Hun vil ikke stille til intervju. I stedet svarer seksjonsleder Vigleik M. Aas:
– Det er som hovedregel ulovlig å gi innsyn i lønn fra privat sektor som kan knyttes til enkeltpersoner. Og vi må følge loven, sier han.
– Hva sier du til Sagmyr og Kristjánsson?
– Stortinget skal selvsagt få alt de trenger av data fra Arbeidstilsynet for å vurdere om lover og regler fungerer etter hensikten. Men jeg vil tro de trenger statistikk mer enn lønna til en enkelt arbeider. Jeg kan heller ikke se at vår praksis hindrer Uropatruljen. I disse sakene er vi jo allerede på ballen selv.
Mulig løsning på floken
I 2021 vurderte Sivilombudsmannen sladdingen. Arbeidstilsynet fikk støtte for sin tolkning av loven.
Samtidig foreslo ombudsmannen en løsning på floken. Hvis arbeideres navn ble sladdet, kunne opplysninger om lønn gis ut.
Ville tilsynet følge forslaget?
Det ville de, skrev daværende arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Stortinget:
«Arbeidstilsynet opplyser at de fremover, ved krav om innsyn i «allmenngjort lønn» vil skjerme navn og ev. andre opplysninger om personlige forhold, slik at selve lønnsopplysningene kan gis ut.»
Men har tilsynet virkelig endret sladde-praksis?
– Nei, strengt tatt ikke, svarer seksjonsleder Aas.
– Hvorfor ikke?
– Hvis man ønsker innsyn i lønn, og ikke navn, må det spesifiseres. Vi får nesten ingen slike spesifiseringer. Og har vi først gitt ut navn, kan vi ikke ved neste henvendelse snu på det og sladde navn i stedet for lønn. Det vil være brudd på taushetsplikten, og i ytterste konsekvens straffbart.
Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) har nylig vurdert sladde-praksisen. Hun ser ingen grunn til å endre på noe.
Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) vil ikke endre Arbeidstilsynets sladde-praksis.
Foto: ALF SIMENSEN / ALF SIMENSENI et ferskt svar til Stortinget skriver hun:
«Etter mitt syn er det ikke gitt at en utvidelse av innsynsretten slik representanten Kristjánsson her viser til bør veie tyngre enn de hensynene som ligger til grunn for reglene om unntak fra innsyn.»
Nå tar Rødt til orde for en mulig lovendring.
– Hvis dagens praksis er riktig etter loven, vil vi vurdere å foreslå en lovendring. Jeg anser det ikke som et personlig forhold at folk utsettes for lovbrudd på jobben. Vi trenger all informasjon vi kan få, for å få bukt med ulovlig lav lønn.
