NRK Meny
Normal

– Internatskolene var barnemishandling i offentlig regi

Per Fugelli var distriktslege i Finnmark på 1970-tallet, og ble sjokkert over hvordan samene ble behandlet.

Per Fugelli

Professor Per Fugelli fikk Fritt Ord-prisen i 2013, fordi han både er frittalende og tolerant. I NRKs serie om samenes stille kamp for egen kultur fortsetter han med det.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Per Fugelli så samfunnet i Porsanger fra utsiden da han kom dit i 1977, og han sammenlikner dette møtet med å få «hjerterystelse».

– Jeg trodde jeg kjente Norge, og så kom jeg til Porsanger og møtte rå rasisme på norsk. Nesten sånn du har sett på filmer fra Mississippi og de svarte i gamle dager. Det var stygt, sier Fugelli.

Fugelli kunne stå i køen på Samvirkelaget og oppleve at kassadamen helt bevisst slapp de norske først. Og når man sto i kulda og ventet på bussen, var det alltid de norske som gikk inn først. Av og til etter ordre fra buss-sjåføren, men like ofte fordi samene bare var vant med at sånn skulle det være.

Kunne ikke skrive

Per Fugelli i 1983

Per Fugelli kartla helsetilstanden i Skoganvarre 1980. Her et bilde fra 1983.

Foto: Laurvik, Henrik / NTB scanpix

Etter tre år som distriktslege i Porsanger bestemte Fugelli seg for å kartlegge helsetilstanden i Skoganvarre, et i all hovedsak samisk område mellom Lakselv og Karasjok.

I dette området var det få som oppsøkte lege, og Fugelli fant at grunnen til det, var språket. 80 prosent av samene Fugelli undersøkte kunne ikke skrive sitt eget språk.

– Tenk deg selv, barn på seks-sju år ble tatt hjemmefra til en internatskole opptil sju mil hjemmefra, sier Fugelli.

– Samebarna møtte lærere som bare kunne norsk, mens ungene utelukkende kunne samisk. Hva slags undervisning kunne det bli, spør professor Per Fugelli i NRKs nye serie «Den stille kampen».

NETT-TV: Se første episode av «Den stille kampen»

– Mange fikk stygge sår

På store deler av 1900-tallet bodde over en tredjedel av de samiske skoleelevene i Finnmark på internat. De bodde sammen med norsktalende elever, men nesten ingen av lærerne og internatpersonalet kunne samisk.

– Disse internatskolene var på mange måter barnemishandling i offentlig regi. Mange fikk stygge sår i skoletida, mener Per Fugelli.

At samiske barn skulle lære seg norsk, var det overordnete målet for norske myndigheters skoletilbud til samene i hundre år.

– Det ble sagt at internatskolene produserte NG-elever, der «NG» var dårligste karakter før stryk. Men det var ikke fordi de samiske ungene var dumme. Det var fordi de møtte en skole som tok fra dem motet, påpeker Fugelli.

Han er av den klare oppfatning at det ga psykiske symptomer som angst, sengevæting, søvnproblemer, depresjon og atferdsvansker som kan minne om ADHD.

– Kunne ikke bygge skoler overalt

Betingelsen for en god helse er at du er noenlunde trygg på deg selv, og at du er litt glad i deg selv - som deg selv.

Professor Per Fugelli.

Ingjerd Tjelle er forfatter av boken «Bortsendt og internert» der hun intervjuer en rekke internatbarn om sine erfaringer. Hun synes professor Per Fugelli drar det litt langt når han kaller det barnemishandling i offentlig regi.

Skulle alle barn i Finnmark få et skoletilbud, var det vanskelig å unngå internatskoler, mener hun.

– Jeg vil nyansere, for jeg har også hørt de positive historiene. Mange kom fra svært trange kår der det å ha innlagt vann og få mat var bedre enn hjemme. Men de som fortalte solskinnshistorier skjønnmalte nok litt og fortrengte det triste. For det er ikke naturlig for en sjuåring å dra hjemmefra og ikke få lov å snakke sitt eget språk, sier Ingjerd Tjelle.

– Da jeg skrev boka, hadde jeg problemer med å få frem de verste historiene. Det handlet om overgrep; både fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Jeg tror det er store mørketall. Mye skjedde på internatene som ikke tåler dagens lys, forteller hun videre.

Tjelle mener bildet er mer sammensatt enn de spissformuleringene fra Per Fugelli gir inntrykk av.

– Men han er vant til å kjøre det mer tabloid, og han er jo en klok mann. Det er fint han setter fokus på dette, avslutter Tjelle.

Kong Harald beklaget

Vved åpningen av Sametinget i 1997, ga Kong Harald det samiske folk en beklagelse:

«I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskingspolitikk», sa kongen.

I dag er norske myndigheter pålagt å legge forholdene til rette for at den samiske nasjonen skal kunne «sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv», som det heter i loven.

Professor Per Fugelli understreker at mye er forandret siden han jobbet i Finnmark for drøyt 30 år siden.

– I Norge har man klart å snu truende ødeleggelse av samisk kultur og identitet til en stolt seier i dag. Nå blomstrer samisk kultur, sier han.

– Slo sprekker i menneskers verdighet

Per Fugelli

Professor Fugelli er med i første episode i NRKs serie «Den stille kampen».

Foto: Tore Segelcke / NRK

Fra myndighetenes side skjedde det første viktige skiftet i 1967, da undervisning i samisk språk ble slått fast som en rettighet. Samme år ble også et samisk gymnas etablert i Karasjok.

– Et trygt jeg, er et menneske som har verdighet, stolthet og trygghet. Dette slo vi, det norske storsamfunnet, store sprekker i, sier Per Fugelli.

I dag ser andre urfolk i verden til samene i Norge med håp.

– Det skyldes først og fremst samene sjøl, men heldigvis skyldes det også erkjennelse i store deler av det norske folk om at her gjorde vi noe galt. Det må vi gjøre rett, avslutter Per Fugelli.