Hopp til innhold

Olav Thon: – Usedvanlig dårlig reklame for Oslo

Olav Thon mener Oslo sentrum har fått et «forsoffent utrykk som det ikke fortjener». Han sier han gjerne skulle gjort mer for Karl Johan, men mener kommunen står i veien.

Olav Thon / Nedre Karl Johans gate

Olav Thon mener «mange av eiendommene som myndighetene karakteriserer som «verneverdige perler», er i virkeligheten så slitne at de burde vært revet.»

Foto: Su Thet Mon /Cornelius Poppe / NRK/ NTB scanpix

Olav Thon pusser opp utleieboliger i Oslo sentrum

Olav Thon vil ha kommunens godkjenning til å pusse opp flere bygårder i Oslo sentrum .

Foto: Su Thet Mon / NRK

– Ja, det er helt sikkert. Det er klart vi må få Oslo til å bli tryggere. Det vil jeg være med på, sier Olav Thon til NRK.no.

NRKs undersøkelse om trygghet i Oslo viser at 54 prosent av de spurte oppfatter nedre Karl Johan, Oslo City og Jernbanetorget som svært eller ganske utrygg på kveldstid.

Ifølge politiets egen statistikk foregår mesteparten av de grove tyveriene, ranene og narkotikavirksomheten i dette området. Det er et bybilde som en av Norges rikeste menn absolutt ikke er fornøyd med.

– Det er usedvanlig dårlig reklame for Norge og Oslo at det første som møter deg er kriminalitet og stakkars forsoffende mennesker. Selvfølgelig er det ubehagelig at det som skulle være en eksklusiv gate, er belastet av ulike kriminelle miljøer. Jeg synes at myndighetene har gjort forferdelig lite i denne sammenhengen, sier eiendomsbaronen.

Vil trekke «vanlige» folk til byen

Det er ikke lenge siden 88-åringen investerte i deler av dette sentrumsområdet ved Karl Johans gate. Med 120 millioner kroner er han i ferd med å gjøre om fire bygårder i Karl Johan-kvartalet fra kontorlokaler til utleieboliger.

Thon tror dette blant annet kan være med på å tiltrekke flere mennesker til å bo og etablere seg i sentrum, noe som kan øke trygghetsfølelsen i området rundt Dronningens gate, Karl Johans gate og Skippergata.

– Jeg tror at det vil bidra til at området blir dårligere egnet som et friområde for narkomane og andre ulykksalige mennesker. Det vil bli et mer etablert sentrumsområde, sier Thon.

NRK.no har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge hvor folk føler seg utrygge i hovedstaden og hva de frykter å bli utsatt for.

  • Hvordan opplever du Oslo? Har du tips til saker i forbindelse med NRK-serien «Trygghetsfølelsen i Oslo»? Kontakt NRKs journalister , eller send tips til 03030@nrk.no.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «TryggOslo - Del dine forslag» i nytt vindu

Dine forslag blir presentert på NRK.no torsdag 20. juni.

– Kommunen står i veien

Ifølge Yngve Carlsson, tidligere forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning, skaper sentrumsnære boområder med høy kvalitet trivsel. For å føle seg trygg spiller estetikk og trivsel i stor grad en viktig rolle, mener han.

– Det får flere folk ut i gatene. Folk går turer, og bruker sentrumsnære strøk til å ferdes. Ikke noe er mer trygghetsskapende enn vanlige folk som ferdes ute, sier Carlsson.

Olav Thon sier at han gjerne skulle gjort enda mer for å gjøre Oslo mer attraktivt hvis han hadde fått «friere tøyler» av kommunen.

– Det er negativt at ikke flere dårlige og falleferdige bygninger kan konverteres til boliger. Vi er pålagt å ikke gjøre noe med fasadene uten kommunens tillatelse. Det er ikke lett å forholde seg til myndighetens restriksjoner i bauer og kanter når det gjelder bygningene, sier han.

– Mange av eiendommene som myndighetene karakteriserer som «verneverdige perler», er i virkeligheten så slitne at de burde vært revet, mener Thon.

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

Frå paradegate til slagmark er ein multimedia om ei gate som endrar karakter gjennom døgnet. Historia blir fortalt med stemmene til tre erfarne politifolk som har jobba på Karl Johan i mange år. Multimedia: Simon Solheim/NRK

Multimedia-reportasje: Frå paradegate til slagmark

– Balansegang

Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen

Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen.

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) avviser kritikken og mener det ikke er en generell motstand fra kommunen mot å bygge nye bygg i sentrum.

– Jeg vil understreke at det alltid vil være en balansegang mellom hva som bør bevares og hva som ikke er verneverdig. Det er kanskje litt spesielt å hevde at det er bevaringsverdige kulturminner som gjør byen mindre trygg, sier Fredriksen til NRK.no.

– Hva er Oslos største utfordring, sett fra et byutviklingsperspektiv?

– I motsetning til Stockholm og København, er det for få boliger i sentrum. Da får vi mange «døde» områder etter kl. 19. Det er nettopp derfor vi har lagt opp til en kraftig byutvikling i sentrum og indre by, for å gjøre nettopp de utsatte områdene mer levende, sier Fredriksen.

– Det må understrekes at kommunen ikke har politiets fullmakt. Vi kan bruke areal-myndigheten til å legge om kjøremønster i utsatte gater, ruste opp fasader, torg og møteplasser. Men det er politiets ansvar for å få ned selve kriminaliteten, sier Fredriksen.

Han sier kommunen ønsker å legge til rette for flere boliger i Oslo sentrum gjennom konkrete reguleringsplaner.

– Vi har allerede ferdigstilt en rekke boligprosjekter som den nye Fjordbyen, Tjuvholmen, Sørenga, Bjørvika, men også i Kvadraturen og Hausmanskvartalet, sier byutviklingsbyråden.

– Trenger et bedre samarbeid

Jan Bøhler

Jan Bøhler (Ap) mener områder som oppleves som utrygge bør rustet opp.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

Ap-politiker Jan Bøhler mener de næringsdrivende i Oslo sentrum kan engasjere seg mer for å ruste opp områder som oppleves som utrygge.

– Det ville vært lurt av de som eier hoteller og restauranter i sentrum å samarbeide med kommunen om å skape mer trygghet. Det virker jo avskrekkende for deres gjester og kunder dersom området preges av en utrygghetsfølelse blant publikum, sier Bøhler til NRK.no

– Det er forfalne områder i byen som oppleves som utrygge, når de egentlige kunne vært de mest attraktive områdene, sier Bøhler og trekker frem området langs Akerselva som et eksempel.

– Ser man et elveløp i andre storbyer, så er det alltid en perle. Mens området ved Akerselva er det helt omvendt. Det er selvsagt opp til kommunen å regulere dette, men de næringsdrivende kan for eksempel etablere flere restauranter og utekafeer langs Akerselva, hvor man kan sette seg ned med en kopp kaffe og kose seg, sier Bøhler.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Akerselva, Grønland

Ap-politiker Jan Bøhler mener Akerselva bør rustes opp og foreslår etablering av restauranter og utekafeer langs elva som et trygghetsskapende tiltak.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

– Interesse fra handelsstanden

Fabian Stang
Foto: Roald, Berit / Scanpix

Fredriksen sier at kommunen allerede har et fungerende samarbeid med handelsstanden. Han mener opprustning av området og mer byliv i sentrumsområdet vil bidra til trygghet i nettopp det belastede området nederst ved Akerselva.

– Vi opplever at det er interesse fra næringsdrivende for området rundt Akerselva, uten at jeg kan nevne konkrete aktører. Kommunen tilrettelegger gjerne for at det blir flere positive aktiviteter ved Akerselva, sier Fredriksen.

Oslo-ordfører Fabian Stang mener det beste politiet er beboere med gode hensikter.

– Byggeprosjekter med boliger i sentrum er veldig bra for trygghetfølelsen. Det at vi får inn folk med gode hensikter som er i området etter at butikkene er stengt, det er bra, sier Fabian Stang.

– Politiet har en viktig oppgave å gjøre. Men det beste politiet er beboere som ikke aksepterer at boligområdet deres blir til et område med kriminalitet, sier Stang.