Selv om de fleste har en god relasjon med sin mor, er «mamma» blant de vanligste temaene på terapeutkontoret. Spesielt blant kvinner.

Hva er det som gjør at mor-datter-dynamikken ofte er vanskeligere å håndtere?

«Man blir litt allergisk mot hverandre»

Det å ta over som sjef i en bedrift er en utfordrende oppgave. Enda vanskeligere blir det når det er mamma som er sjefen.

– Når folk har spurt opp gjennom om jeg skal ta over Langedrag, så har jeg vel ikke klart å si helt ja, forteller Marie Natten.

Familiebedriften står ovenfor et generasjonsskifte, og voksesmertene er åpenbare.

– Men hjertet mitt har visst at det hørte til her. Det var hit jeg skulle, fortsetter hun.

Det foregår en slags dragkamp. Forholdet mellom mor og datter gjennomsyrer hverdagen i naturparken på Langedrag.

– Jeg vil at vi skal gå fra å være gründerbedriften hvor bare hun har stålkontroll, til å bli en mer profesjonelt drevet bedrift, sier Marie.

De har iver, energi og en standhaftig gjennomslagskraft til felles – men Marie er sin mors mindre høylytte motpart.

– Det er ikke alltid så lett å bli hørt, og det tar tid å få til endringer, fortsetter hun.

Utendørs legger tunge snøfnugg seg som et teppe over naturparken.

Tuva Thorson småjogger mellom å måke snø fra trappene på gården og å gi instruksjoner til de andre på jobb. Det var ikke dette hun egentlig skulle gjøre, men Tuva går sjelden forbi en ventende arbeidsoppgave.

Superfikser og primus motor. Langedragssjef og mamma.

Tuva er vant til å holde i alt alene og få det som hun vil. Det er vanskelig å slippe taket.

– Vi er jo veldig like, Marie og jeg, forteller Tuva.

Hun drømte alltid om å få dele parken, naturen og dyrene med sine barn.

– Men det er utfordrende også, de likhetene som vi har. Kraften, ønsket og viljen, resonnerer hun.

Snømåkingen tar en brå slutt.

– Hallo, hvor er du?

Hun snakker med Marie på telefonen. Telefonloggen viser minst én håndfull samtaler mellom mor og datter – hver eneste dag.

– Har du spist?

Datteren er 38 år gammel. Men en mamma slutter aldri å være mamma.

– Å bli mor den er sterkeste kjærligheten jeg har fått kjenne på, forteller Tuva.

Det kommende generasjonsskiftet setter sitt preg på arbeidshverdagen til både mor og datter.

– Mamma får noen ganger frem den verste utgaven av meg, det er ikke alltid man klarer å være den man ønsker å være ovenfor sin mor, forteller Marie.

De er på vei inn i en ny fase seg imellom. Både på arbeidsplassen, og utenfor jobb som mor og datter. De må finne ut av hvor mye plass man skal gi den andre, og hvor mye plass man skal ta selv.

– Jeg har måttet være litt tydelig og tøff, sette ned foten litt, forteller Marie.

Statistisk sentralbyrå fant i 2009 ut at over fem prosent av kvinner som har vokst opp med begge foreldre, oppgir at de har en dårlig relasjon med mor. Tallet for menn var mye lavere.

Foreldre oppga jevnt over en opplevelse av en mye bedre relasjon enn hva barn gjorde.

Psykologen Sissel Gran har sagt; «Det renner en elv gjennom alle terapirom, og den elven heter mor».

Terapeutene ved EQ Institute i Oslo erfarer det samme som Gran.

– Vi opplever at det kommer flere og flere kvinner, i alder 35 år og opp, hvor mor er et veldig stort tema, forteller Herdis Palsdottir.

Palsdottir er terapeut og grunnlegger av EQ Institute. Sammen med nettopp datteren sin, Dora Thorhallsdottir.

Instituttet ble grunnlagt etter at de reparerte sin mor-datter-relasjon.

– Hvordan kan andre elske meg, når mamma ikke kan?

Selv om relasjonen er god i dag, forteller datteren Dora Thorhallsdottir at hun slet med å ta plass på grunn av relasjonen med sin mor.

– Som barn og ung voksen følte jeg et ansvar for å tilpasse meg sånn at mamma hadde det bra. Være uproblematisk og ikke ta plass.

Thorhallsdottir forteller at tematikken ofte er særlig tøff å jobbe med.

– Det som er så sårt med å behandle akkurat det temaet, er at du må fortelle voksne døtre at drømmen om en relasjon med mamma hvor hun sier unnskyld og aksepterer hvem du er ...

Hun puster dypt før hun fortsetter;

– Du kan fortsette å håpe, men det er ikke sannsynlig. For at en relasjon skal bli bedre, så må begge være interessert i å gjøre jobben, forteller Thorhallsdottir.

Grunnen til at akkurat relasjonen mellom mor og datter er mer sårbar, er sammensatt. Terapeutene tror en del av det skyldes at vi som samfunn stiller mer krav til døtre og mødre enn vi gjør til fedre og sønner.

– Det at mange har et anstrengt forhold til mor handler også om at når din første kjærlighet ikke anerkjenner eller aksepterer deg, og stadig kritiserer deg, så skaper det en usikkerhet i oss, sier Thorhallsdottir.

I arbeidet treffer de mange kvinner som lever med konsekvenser av å ikke føle den nærheten og tryggheten til sin mamma.

– Nemlig; Hvordan kan andre tåle meg, når ikke mamma tåler meg? Derfor blir den relasjonen så utrolig avgjørende for resten av livet, fortsetter hun.

Thorhallsdottir sammenligner det med en slags kjærlighetssorg.

Hun mener også at mange mødre ramler ned i en fallgruve, ved at de tror at «jo mer jeg blander meg inn og sier det jeg mener, jo mer viser jeg at jeg bryr meg».

Frihet til å feile

– Mamma lot meg finne ut av ting på egen hånd, forteller Emilie Lervik.

Hun og mamma Regine Kim Lervik har alltid kommet godt overens. Så godt overens som en mor og datter kan. Kanskje til og med enda litt bedre.

– Vet du hvilken bane du skal på?

Emilie er på jobb i et padelsenter i Fredrikstad. Der jobber hun seks dager i uka. Og mamma Regine Kim Lervik har latt seg lure med. Hun har begynt å spille padel, slik at de får sett hverandre litt i ukedagene.

– I motsetning til mange andre som ikke har villet ha med seg moren sin overalt, så har jeg nærmest tryglet henne om å bli med på ting.

– Og mamma, hun stilte alltid opp, smiler Emilie.

– Men man må selvsagt svelge noen kameler. Det er vel det som er hemmeligheten, sier hun.

Mamma Regine har både en sønn og en datter, og merker selv at relasjonen er litt forskjellig. Regine er adoptert, og opplevde at hennes foreldre gav henne rom og tillit til å finne ut av ting.

– Jeg tror mødre ser seg selv litt i døtrene sine, og ikke vil at de skal gjøre samme feil man har gjort selv. Man har lettere for å blande seg og mene noe, tror jeg, forteller hun.

Det har vært viktig for henne at Emilie og broren også skulle få rom og tillit til å prøve seg frem, og finne ut av ting selv.

– Alle trenger en mamma. Noen som ser deg, passer på deg, og er der for deg uansett hva du gjør, sier Emilie.

Det eneste hun verdsetter mer enn boltreplassen til å finne seg selv – er at mamma er like i nærheten om det skulle gå skikkelig dritt.

– Og om det ikke er moren din; da er det vel egentlig bare å finne andre mennesker i livet som kan gi den tryggheten. Det må ikke være den som har født deg, fortsetter hun.

Gjennom deg blir jeg meg

– Det er jo tett på og veldig ekte. Det er det absolutt, forteller Marie Natten.

I over to år har hun og mammaen Tuva Thorson gitt NRK tilgang til familien og bedriften på Langedrag. Resultatet ble TV-serien «Nytt blod», et relativt usminket og ærlig portrett av relasjonen mellom Tuva og Marie.

Under filmingen befant de seg virkelig i skjæringspunktet mellom nytt og gammelt blod.

– Man møter seg selv i døra, konstaterer Marie.

– Mamma har mange sterke og flotte sider som jeg vet at jeg er heldig som har fått litt av, sier datteren.

De sitter ved kjøkkenbordet i det som en gang var leiligheten til Tuvas foreldre.

– Men det at jeg har skjønt at jeg er så lik mamma, har også gjort det mulig for meg å kunne se hennes svakere sider. Bruke henne som et speil. Når jeg finner noe jeg ikke har lyst til å ha med meg, så kan jeg jobbe med det der og da, utbroderer hun.

Ettermiddagssolen varmer forsiktig gjennom vinduet.

– Du er klok du, Marie, sier Tuva.

Så er det stille en liten stund, men ikke på en ubehagelig måte.

Lydene av Langedrag summer lavt i bakgrunnen.

– Generasjoners gang, sier Tuva mykt.