Bandybonden

På en gård i Lier utenfor Drammen står Filip Green og speider ut over hvite jorder. Han venter på at de skal bli brune, sånn at han kan gjøre dem grønne. Inne i et veksthus står han blant spirende frø, som skal bli til 70.000 kålhuer.

Bandybonden lever ut drømmen, på to arenaer. I gjørme og på is.

Gården Filip jobber på er en av Norges største grønnsakprodusenter. Livet der er ikke rolig selv om jordene er vinterkledd. For all snøen betyr nemlig andre arbeidsoppgaver: Brøyting. Denne vinteren har traktoren fått kjørt seg.

– Hender det du er sliten når du kommer på trening?

– I perioder skjer det ganske ofte. Selv om jeg ikke kommer rett fra brøyting, blir jo døgnrytmen ødelagt til tider. Du blir litt kake i huet av å jobbe flere netter i strekk.

Og når det er mildere, blir det lange dager i åkeren.

– Det hender jeg kjenner på kroppen at «i dag burde jeg vært hjemme og sovet», men jeg er en del av et lag og da må jeg bare prøve å gjøre det beste ut av det.

På gården dyrker de blomkål, stangselleri, sellerirot, squash og korn.

– Jobben tar mye tid, og det er ikke så lett å si til plantene mine at «nå må jeg på trening». De trenger den pleien de skal ha.

Skyggebandy

Sola har akkurat gått ned bak en av åsene som rammer inn Drammen. 16 unge menn entrer isen, som ligger rett ved Marienlyst Stadion, hvor byens idrettsstolthet Strømsgodset snart serieåpner.

Gutta på glatta gjør den siste finpussen før lørdagens NM-finale mot Stabæk.

En finale selv mange svært sportsinteresserte nordmenn ikke engang vet spilles.

Drammen Bandy skal spille om kongepokalen for første gang. I skyggen av norsk idrett.

– Det er helt rått, og har vært en drøm siden jeg var liten, sier Filip.

Filmavisen ble svimmel

Som med de fleste andre idretter strides historikerne om hvor og når sporten ble født. Noen hevder amerikanske urfolk drev med et bandyliknende spill på islagte vann under Cristopher Columbus' tid. Andre peker på perioden da Peter den store styrte Russland, mens Canada også er nevnt.

Det er kjent at Nederland ble en skøytenasjon takket være islagte elver i gamledager, og der spilte de også bandy. Litt mer overraskende er det kanskje at det i England på slutten av 1800-tallet ble spilt noe som minner mye om dagens bandy.

Premier League-klubben Nottingham Forest het en stund Nottingham Forest Football and Bandy Club.

Ifølge boka «Fantastisk Bandy» av Torger Mogan Bjørnstad startet den norske bandyhistorien formelt i 1903, med de første kampene i daværende Kristiania. Det var tette bånd mellom fotball og bandy i starten. Gutta, for det var menn som spilte, drev med fotball om sommeren, og bandy om vinteren.

Slik var det også i ishockeyen, som kom seinere, det var mange som kombinerte det med fotball.

Og selv om det fantes noen få arenaer, spilte folk bandykamper der det var is, som på Bogstadvannet og i Frognerkilen.

Det ble gradvis mer ordnede forhold rundt sporten, og de store kampene trakk tusenvis av tilskuere, til blant annet Bislett Stadion.

I 1947 var det mange år igjen til NRK begynte med TV-sendinger, men Filmavisen gikk ukentlig på norske kinoer. Da Mjøndalen slo Frigg i NM-finalen på Bislett, ble det en utfordrende ettermiddag for filmteamet.

«Det lar seg ikke gjøre å lage en filmreportasje av en bandykamp, som selv tilnærmelsesvis gir et bilde av spillets gang, dertil er farten altfor stor. Vi må derfor innskrenke oss til å vise en del faser av kampen, som forhåpentligvis sakkyndige vil ha glede av.»

Men veksten stoppet, og skjøt ikke samme fart som for eksempel fotball og håndball. Bandyen er også veldig regional.

Forrige gang et lag som ikke var fra drammensområdet, Bærum eller Oslo vant NM, var i 1992. Da gikk Sarpsborg til topps, og det er den eneste gangen et lag utenfor bandytriangelet har vunnet kongens pokal.

Rocka arkitekt tegnet planen

Når drammenserne entrer isen i NM-finalen mot Stabæk, er det første gang i klubbens historie. Drammen Bandy ble stiftet i 1997, og samarbeidsklubben består av flere gamle storheter fra elvebyen.

Som ellers i Bandy-Norge er gutta enten studenter eller vanlige arbeidsfolk på dagtid. Kårene til landets beste bandyspillere er helt andre enn i fotball, håndball og ishockey.

Trener Mathias Stavis jobber fulltid som arkitekt, og så tegner han ut spillopplegg på kveldstid.

– Når skjønte du at dere kunne gå hele veien denne sesongen?

– Etter det første møtet med spillerne i august. Jeg visste jo hvilke kvaliteter spillerne har, men kjente ikke gruppa. Jeg visste lite om hvordan de var som mennesker, og hvor stor drivkraften var. Etter det møtet forsto jeg hvor stort dette kunne bli, sier 33-åringen, som overtok som trener for et drøyt halvår siden.

De har møtt Stabæk, som tok NM-gull i fjor, to ganger denne sesongen. Drammen vant begge kampene 5–0. Men finaler er ikke som andre mennesker. Alt kan skje.

Söta bandybror

Sverige er verdens bandygigant. Da Norges to beste fotballag møttes til cupfinale på Ullevaal i desember, vant Molde 1–0 mot Bodø/Glimt foran 19.178 tilskuere. På de svenske bandyfinalene kommer det rundt 20.000.

I 2013 så 38.474 finalen mellom Hammarby og Sandviken. En halv million så kampen på TV.

– Det er en annen bandykultur i Sverige, noe som fører til at spillerne og alle rundt laget legger enda mer i det. Profesjonaliteten er større, og det jobbes knallhardt i alle ledd, sier Mathias Stavis, som selv spilte sju år i Sverige.

• Da Stabæk ble norgesmestere i fjor, så 710 tilskuere finalen mot Ready.
• I kvart- og semifinalene denne sesongen var det i snitt 163 tilskuere på kampene.

Rammevilkårene i Sverige er helt annerledes, og de har blant annet 20 bandyhaller. Spillerne tjener penger på sporten. Og så er det mange av dem.

• Det finnes 53.916 bandyspillere på den andre grensa.
• Her hjemme har vi 5893.

– Det ville vært et enormt løft for norsk bandy om vi hadde fått en egen hall, men vi må rett og slett gjøre jobben selv. Kvaliteten må opp. Folk gidder ikke betale en inngangsbillett for å se en utrent, feit 35-åring spille bandy. Hvis du drar for å se en teaterforestilling, vet du at det ligger et enormt arbeid bak den. Sånn er det med bandyen også, vi må skape det produktet, sier Stavis.

Gull og gård

Treneren beskriver Filip Green som svært godt trent, og en spiller som fortsatt er et ungt talent.

– Han har vært utrolig bra i sluttspillet. Han er hardtarbeidende og har store tekniske ferdigheter. Og så er han virkelig en lagspiller.

Filip klatrer ut av den store traktoren, og ser på klokka. Det nærmer seg trening.

Heldigvis er det ikke meldt noe snøfall i drammensområdet før finalen.

– Hvis du kan velge: Profesjonell bandyspiller i Sverige, eller drive din egen gård?

– Jeg hadde nok gått for å kunne leve av bandyen, for gården kan jeg jo skaffe meg etter karrieren. Det er dét som var planen min da jeg var liten: Bli profesjonell bandyspiller, og så kjøpe meg en gård og leve livet.

Ja, takk – begge deler, der altså. Akkurat sånn han vil at helga skal ende, når han vil være med på å toppe seriemestertittelen fra tidligere i vinter, med et NM-gull.