Merket villrein hadde halvannen kilos isklump rundt halsen

Statens naturoppsyn avlivet simla søndag 21. januar. Det var 12 dager etter at den første gang ble observert med den 1,5 kilo tunge isklumpen rundt halsen.

– Ved de første anledningene jegerne observerte villreinen, så var den i flokken. Og da kunne de ikke avlive den. Men 21. januar kom de på greit skuddhold og fikk avlivet simla, forteller veterinær Bjørnar Ytrehus, dyrevelferdsombud i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hans største bekymring var at isklumpen skulle vokse seg enda større.

– Vi hadde et tilfelle i Nordfjella for tre år siden der ei simle fikk en veldig stor isklump i halsbåndet og led forferdelig på grunn av det, sier Ytrehus til NRK.

• GPS-merkar fleire villrein

Kan være veldig smertefullt

NINA skriver i en pressemelding at de tar denne hendelsen svært alvorlig. De har orientert Mattilsynet og vil sende avviksmelding når alle forhold rundt hendelsen er klarlagt.

Veterinæren forteller at en slik isklump rundt halsen vil prege dyret.

– Det er tungt og det dunker opp og ned. Isklumpen er også kald. Så dette tror jeg er veldig ubehagelig. Halsbåndet vil jo også begynne å gnage, forklarer Ytrehus før han legger til:

– Etter hvert som tilstanden blir verre så vil det være veldig smertefullt.

– Hvordan kunne dette skje?

– Det lurer vi også på for vi gikk mange runder med oss selv da dette skjedde forrige gang. Da var det ganske uventet for oss og vi tenkte at det hadde med halsbåndet å gjøre, sier Ytrehus.

– Det hadde en «forsvakningssone» av tekstil som er ment å råtne slik at senderen til slutt faller av. Den sonen har vi sluttet med. Så halsbåndet består nå av ganske glatt plast.

• Nå starter «villreinslakta»

Skal sjekke andre villrein

Den foreløpige forklaringen er værforholdene i Nordfjella.

– Basert på det vi hører fra folket i området har Nordfjella et røft klima, med vær som er veldig kaldt og veldig fuktig. Kanskje har man en situasjon der det er mye rim og mye isdannelse, sier Ytrehus.

NINA har åtte merkede villrein i Nordfjella. De fire som er i sonen med skrantesjuke er veterinæren trygg på at ikke har lignende isdannelser, mens de fire i den andre sonen skal fjelloppsynet i Aurland sjekke opp. Samtidig gjør NINA en vurdering av selve merkingen.

– Vi må gå gjennom fordelene merkingen har for samfunnet og villreinen, og veie de opp mot den dyrevelferdsmessige belastningen de viser seg å kunne være, sier Ytrehus.

– Og det skal mye til å trumfe dyrevelferd?

– Ja, det skal jo egentlig det. Men skrantesjuke er også et enormt dyrevelferdsmessig problem. Så dette er en vanskelig avveining.