NRK Meny
Normal

Kjenn igjen humla – på rumpa!

Vil du lære å kjenne igjen Norges 35 humlearter? Begynn med å se på rumpa til humla, råder ekspertene.

Humle

Dette er en steinhumle, som du kan se på den karakteristiske, røde rumpa.

Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix

Av entusiastene blir de ofte beskrevet som insektenes panda – lubne, og med pels. I Norge har vi 35 humlearter, på verdensbasis er det hele 250.

De ser kanskje veldig like ut, men er helt forskjellige, forteller leder i foreningen La Humla Suse, Toril Mentzoni. Foreningen jobber for å sikre humlers levekår.

– Man må se på rumpa først. Det er det vi lærer alle, både barn og voksne, sier hun.

Humlenes rumper er nemlig helt forskjellige ut ifra hvilken art de tilhører.

Kysthumle

Dette er en kysthumle.

Foto: Tor Bollingmo / Privat

Gul bart

Mentzoni råder humle-interesserte til å printe ut «Humleplakaten», som er laget av blant andre Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Der ser man hvordan de ulike artene ser ut, hva de heter, hvor de lever og hvor vanlige eller sjeldne de er.

Og blir du riktig så god på å gjenkjenne humlearter, kan du også kjenne igjen hannhumlene. De har nemlig gul bart og har ikke stikkbrodd.

– Da er det bare å sette ut hånda. Det er veldig gøy å bli kjent med artene, og det er en stor opplevelse for folk, sier Mentzoni.

Har du sett sjeldne humler?

Humler i Norge

Humleplakaten anbefales for dem som ønsker å lære å gjenkjenne de ulike artene. Der du finner du alle de 35 artene som er påvist i Norge.

I Hokksund ble det sist uke holdt en feltvandring for alle som driver med landbruk, og gruppen besøkte bønder som dyrker rødkløver.

Blomstene er nemlig en favoritt for to langtungede humler, kløverhumla og slåttehumla.

Disse er sjeldne i Norge, og ingen har sett kløverhumla i Buskerud på flere tiår, ifølge humlekartleggere.

Ingen steder i landet er det registrert flere humlearter enn i nettopp Buskerud.

– Hvis noen ser de, ta kontakt med oss med en gang, ber Mentzoni.

Rødlista

I Norge har vi ikke mistet noen arter, men fem er på rødlista. Sverige, Danmark har mistet tre, i likhet med flere andre land i Europa, sier humlekartlegger i La Humla Suse, Roald Bengtson.

Humle i glass
Foto: Harald Inderhaug / NRK

De siste 200 årene har spesielt endringen i kulturlandskapet ført til at et rikt blomsterliv er blitt fjernet til fordel for mer effektiv dyrket mark, sier han.

– Hva skjer om det ikke er humler igjen?

– Da vil i alle fall rødkløverbønder slite veldig. Frukt, bær og grønnsaker får også enorm hjelp av humlenes bestøving, sier Bengtson.

– La plenen stå uslått

Mentzoni mener at jobben med å tilrettelegge for humlene er noe alle kan bidra med.

Bønder kan legge til rette med å lage hageareal, vanlige folk med hage kan la deler av plenen stå uslått.

– Humlene er viktige fordi det er fantastisk å oppleve summelyden, det blir folk veldig glad av, i tillegg gir de oss mat.

Bønder lærer om humler i Hokksund

I Hokksund ble det sist uke holdt en feltvandring for alle som driver med landbruk, og gruppen besøkte bønder som dyrker rødkløver og studerte humler.

Foto: Harald Inderhaug / NRK