BIRØKTERE: John og Olaug Randi Dale ble raskt fascinert av bienes verden. En av fordelene med å drive med birøkting er honningen.
Foto: Trine Jørgensen Aandahl / NRKPå en solfylt gårdsplass i Isfjorden i Rauma kommune byr John og Olaug Randi Dale på kaffe, kjeks og honning. De har både søt blomsterhonning og smaksrik lynghonning. Begge deler fra egne kuber.
For fire år siden ble John spurt om å overta en bikube fra en kollega som skulle flytte. Han sa ja på direkten.
– Morgenen etter kom bikuben på døra klokka 06. Olaug så rart på meg, forteller han.
Paret er, såvidt de vet, de eneste birøkterne i Rauma. John har blitt leder i Molde og omegn birøkterlag. Lokallaget ønsker seg flere medlemmer, gjerne yngre folk, og jobber med å sette opp kurs for nybegynnere som er interesserte.
– Det er ganske tidkrevende, men utrolig kjekt. Dessuten er det ikke sånn at bier plager deg om du sitter på verandaen og spiser søtsaker. Det eneste de konsentrerer seg om, er å fly fortest mulig mellom kuben og blomsten, forteller paret.
Nødvendig for miljø og matproduksjon
John og Olaug Randi ble fort bitt av basillen. Etter å ha prøvd seg frem og "gjort 95% av alle feil man kan gjøre innen birøkt" har de nå 15 kuber. Så langt i år har det gitt rundt 100 kilo honning.
Men det ikke kun den søte avkastningen som er motivasjonen deres.
– Bienes verden er utrolig interessant. Å følge dem fra larver til ferdige arbeidsbier er fascinerende. Men det aller viktigste er pollineringen.
Bienes ferd fra blomst til blomst er jo ikke bare idyll. Det er en nødvendighet for å opprettholde artsmangfold og matproduksjon. 30 prosent av maten vi spiser er pollinert av bier, og dersom de forsvinner, vil en stor andel av jordas befolkning stå uten mat.
Norge trenger 30.000 flere kuber
BIKUBER: To av bikubene til John og Olaug Randi Dale.
Foto: Trine Jørgensen Aandahl / NRKFra 1980-tallet til 2011 ble antall birøktere og bifolk (biesamfunn) i Norge halvert. De siste åra har birøkt igjen fått mer oppmerksomhet, særlig etter den dramatiske biedøden i USA.
– Vi har nå fått flere birøktere, men et etterslep av bifolk. Det skyldes at de fleste starter med få kuber, samtidig som mange storskala-produsenter som kanskje hadde 250 kuber har sluttet fordi de har blitt gamle. Vi trenger 30.000 nye bikuber i Norge for å sikre god pollinering, forteller Eli Åsen, seniorrådgiver i Norsk Birøkterlag.
Organisasjonen håper spesielt at flere vil gjøre næring ut av det. Derfor har de lansert et "eliteprogram" for dem som vil bygge driften fort opp fra hobby til næring.
Avler frem snille bier
John Olaug Randi har en del av kubene sine i Vengedalen, omkranset av noen av Romsdalens mest spektakulære fjell.
Når John åpner den første kuben blir vi møtt av et kor av summing, og får se både larver, kravlende bier og celler fulle av honning - samt en humle som har blitt drept i forsøket på å ta seg inn i kuben. Biene er nemlig ikke nådeløse mot inntrengere som ikke hører til i samfunnet deres. Også John får en 30-50 stikk i løpet av sesongen, men plages ikke av det.
– I år har jeg verken kommet meg på Store Vengetid, Romsdalshorn eller Kvanndalstind. Det er vel egentlig det eneste negative ved å ha begynt med birøkt, sier han.
