Skolenes landsforbund om ny integreringslov: – Dette er statlig rasisme

Skolenes landsforbund reagerer kraftig på at regjeringen vil skjerpe norskkravet for innvandrere i ny integreringslov. – Vi anser dette som lovpålagt diskriminering, sier forbundet.

Klasse med norskundervisning på Introduksjonssenteret i Drammen

Å klare nivået regjeringen nå foreslår for å få statsborgerskap vil være vanskelig for de fleste, og trolig uoppnåelig for mange, mener Skolenes landsforbund.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Den 16. august presenterte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) regjeringens forslag til ny integreringslov.

I forslaget står det at regjeringen vil skjerpe kravet til muntlige norskkunnskaper for innvandrere og flyktninger som søker om statsborgerskap.

Nå reagerer Skolenes landsforbund kraftig på det nye kravet, og mener det er for høyt.

– Dette er samme nivå som hvis du er født i Norge, av norske foreldre, og har fullført 10. klasse. Vi anser dette som at regjeringen driver med lovpålagt diskriminering, sier forbundssekretær Geir Allan Stava.

Stava sto på fylkestingslisten til Rogaland SV under årets valg.

Geir Allan Stava

Forbundssekretær i Skolenes landsforbund, Geir Allan Stava, er rystet over regjeringens forslag om å skjerpe norskkravet.

Foto: Pål Berg Mortensen / NRK

Mener påstanden er absurd

Norge har en nasjonal prøve for innvandrere som viser hvor godt en person snakker og forstår norsk. Det er fire nivåer: A1, A2, B1 og B2.

I resten av Europa, og i Norge til nå, har kravet for å få statsborgerskap vært A2. I forslaget til ny integreringslov skjerpes kravet til B1 muntlig.

– Dette grenser til offentlig, statlig rasisme. Vi hadde forventet mer av Sanner, og mistenker andre i regjeringen står bak forslaget, sier Stava.

Sanner selv mener at språk er nøkkelen til god integrering. Han tror at kravet er realistisk for de fleste.

Jan Tore Sanner

Jan Tore Sanner (H) mener det er viktig å stille strenge krav for å få til god integrering.

Foto: Helle Fjelldalen / NRK

– Dette er en helt absurd påstand fra Skolenes landsforbund. Selvsagt skal vi stille krav til norskkunnskaper. Det er en grunnleggende forutsetning for å komme ut i arbeidslivet, sier Sanner.

Han legger til at Stava sin mistanke ikke er riktig, og at forslaget kommer fra Sanner selv.

– Vi styrker nå norskundervisningen for flyktninger fra de kommer i mottak, og gjennom hele introduksjonsprogrammet. Da kan vi også stille strengere krav.

Regjeringen legger fram forslag til ny lov om integrering.

Fra da Sanner presenterte regjeringens forslag til ny integreringslov den 16. august.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Vil ramme kvinner og funksjonshemmede

Skolenes landsforbund tror at det nye kravet er overkommelig for personer med god utdannelse.

For personer med lite eller ingen skolegang fra før av, vil det derimot bli langt mer krevende, ifølge Stava.

– Dette vil særlig ramme dem som kommer fra land der de er nektet skolegang, for eksempel kvinner og funksjonshemmede.

– Men er det ikke viktig å stille krav til mennesker som søker om norsk statsborgerskap?

– Jo, men noen av dem som kommer har ingen forutsetninger for å nå nivået som nå foreslås. Da er det diskriminerende mot enkelte grupper, sier Stava.

Regjeringen har i lovforslaget foreslått at visse grupper skal være unntatt fra kravet.

Det gjelder personer som, på grunn av personlige forutsetninger, ikke har muligheten til å oppnå nivå B1.

– Hvis du skal bli assistent i en barnehage, så må du opp på B1-nivå. Da må vi også kunne stille det kravet til dem som søker om norsk statsborgerskap, sier Sanner.

Testresultat og selvevaluering norskprøve for taxisjåfør i Drammen januar 2018

Norskprøven er en offentlig prøve, som gir et godkjent resultat myndigheter og arbeidsgivere kan forholde seg til.

Foto: Fabian Skalleberg Nilsen / NRK