– Jeg opplever at de fleste innvandrere ikke har tenkt eller hørt så mye om valget, sier Altaha.
31-åringen kom til Mandal som asylsøker for fire år siden. Året etter fikk han oppholdstillatelse.
- Hva skal du stemme? Ta NRKs valgomat
– Jeg opplever at det er vanskelig å forstå forskjellen mellom de ulike partiene og deres programmer, understreker Altaha.
Det var Lindesnes Avis som først omtalte saken.
– I partienes interesse
Ved stortingsvalget i 2017 stemte bare litt over halvparten av innvandrere fra land utenfor Europa, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Valgforsker Bernt Aardal ved UiO er positiv til initiativet fra Altaha i Mandal.
– Alle tiltak som gir velgerne et bedre grunnlag for å bruke stemmeretten sin må være et gode og er sikkert nødvendig for en del velgere som ikke behersker norsk så godt. I hvilken grad partiene bør tilby programmene sine på flere språk er vel først og fremst et ressursspørsmål, men hvis vi snakker om større velgergrupper er det jo i partienes interesse å gjøre dette, sier UiO-professoren.
Henter inspirasjon fra USA
Altaha er inspirert av amerikanske «Yalla Vote» og danske «Yalla Stem», som NRK tidligere har omtalt. Nå har det kommet til Norge i form av Facebook-gruppen «Yalla Stem Nye Lindesnes».
Organisasjonen Fakkeltog jobber også aktivt for å få flere personer med innvandrerbakgrunn til å stemme, og ble tildelt 500.000 kroner til årets kommunestyre- og fylkestingsvalg.
– Det er bra at folk er positive når det gjelder innvandrere og innvandringspolitikk, men det som er enda bedre er at vi er med slik at praten og dialogen blir med oss, og ikke om oss, sier Altaha.
31-åringen er engasjert i Sosialistisk venstreparti. Han understreker at dette ikke påvirker oversettelsene av de ulike partiprogrammene.
– Jeg er nøytral, sier han.
– Hadde ikke klart det uten
Leder for fellesnemnda i Nye Lindesnes kommune og Mandal-ordfører Alf Erik Andersen (Frp) roser initiativet.
– Zaid engasjerer og er en ressurs. Kommunen kunne ikke ha klart den jobben han gjør. Det utgjør en forskjell for alle som er arabisktalende, sier Andersen.
– Man snakker jo om å forenkle det politiske språket, og da kan man tenke seg hvor vanskelig det er for dem som ikke har bodd lenge i Norge.
16 ulike språk
Partiprogram er ikke en del av Valgdirektoratets ansvarsområde, opplyser kommunikasjonsrådgiver Bård Holmen Solvik.
– Valgdirektoratet ønsker at alle som vil stemme, skal få stemme. Dette gjelder også de med stemmerett som kan ha behov for valginformasjon på sitt eget morsmål.
Holmen Solvik viser til at direktoratet har en informasjonsbrosjyre som er oversatt til 13 språk i tillegg til bokmål, nynorsk og samisk:
- engelsk
- arabisk
- kurmanji
- litauisk
- persisk/farsi
- polsk
- somali
- sorani
- tigrinja
- urdu
- vietnamesisk.