Reagerer på høye dødstall blant unge

I åtte år var Richard Aubrey White statistisk ansvarlig for FHI sin overvåking av overdødeligheten i Norge. Nå har han sett noe som gjør ham bekymret.

– Vi har hatt en klar sammenhengende nedgang i dødelighet blant de under 60 år i perioden fra år 2000 til 2019. Nå ser det ut til at denne utviklingen har snudd, sier White.

Han tror det kan dreie seg om flere hundre dødsfall blant nordmenn i relativt ung alder.

White understreker at han uttaler seg som forsker og ikke på vegne av FHI.

Størst utslag blant unge

Da koronatiltakene ble avsluttet for to år siden, skjedde det noe med dødeligheten i Norge. I 2022 ble det registrert en overdødelighet på hele 11,5 prosent, som tilsvarer 4 682 flere dødsfall enn forventet.

Den gangen var covid-19 hovedårsaken til rekordhøye dødstall, og for første gang på mange år ble forventet levealder justert ned i Norge.

Nå viser det seg at overdødeligheten også fortsatte i 2023, og denne gangen er det ikke bare de eldste som faller bort i større grad en ventet.

Tall NRK har innhentet viser en betydelig overdødelighet også i yngre aldersgrupper.

Grafene nedenfor viser utviklingen siden årtusenskiftet.

De blå prikkene innenfor det grå feltet markerer en dødelighet som ikke er høyere enn ventet. De røde prikkene markerer overdødelighet.

Trenden har altså vært en kontinuerlig nedgang i dødelighet i alle disse aldersgruppene. I tiden etter at pandemien traff Norge, snudde plutselig utviklingen.

Ifølge beregningen dreier det seg om totalt 796 flere dødsfall enn det trenden før pandemien skulle tilsi. Dette gjelder for aldersgruppen 0–59 år.

Dette tallet er heftet med stor usikkerhet, og kan ikke leses som en fasit. Funnene betegnes likevel som urovekkende.

NRK har vært kontakt med flere forskere som jobber innenfor fagfeltet.

Alle bekrefter det samme bildet:

Det døde flere unge i Norge i fjor, enn det som var ventet. I prosent er overdødeligheten høyest i aldersgruppen 0–19 og 20–39 år.

Blant de aller eldste er ikke overdødeligheten like tydelig.

Peker på covid-19

Tallene sier ingenting om dødsårsakene. Forsker Richard Aubrey White mener likevel at covid-19 peker seg ut som en sannsynlig forklaring.

– En stor amerikansk studie viser at de som gjennomgår en mild sykdom har økt dødsrisiko i 180 dager etter infeksjonen. En annen studie viser at du er utsatt for en risiko også neste gang du blir smittet, sier White.

Han frykter at gjentatte smittebølger vil skade folkehelsa.

– For å sette det i kontekst: 5 millioner nordmenn blir smittet hvert år. I løpet av fem år snakker vi om 25 millioner infeksjoner. Det skal veldig lite til før dette får konsekvenser for samfunnet. Til sammenligning smittes hver nordmann bare hvert femte år av influensa, sier White.

Folkehelseinstituttet inkluderer i liten grad senfølger av covid-19 i sin risikovurdering. I smittevernrådgivningen legges mest vekt på de akutte effektene av covid-19, som medfører innleggelse på sykehus, intensivavdeling eller død.

Det såkalte dødsårsaksregisteret er ikke klart før til sommeren. Først da vil det være mulig å få endelig svar på hva som har forårsaket overdødeligheten.

– Studier viser at covid-19 gir høyere risiko for blant annet hjertesykdom, diabetes, nevrologiske sykdommer, depresjon, og til og med selvmordstanker. Jeg tror vi vil se en økning i dødsfall fra flere ulike sykdommer, sier White.

Forskeren har tidligere varslet om en dramatisk økning i antall legebesøk for utmattelse under pandemien.

Ferske tall fra NAV viser at sykefraværet øker mest blant unge i 20-årene, og at sykefravær på grunn av utmattelse fortsatte å øke i siste kvartal i fjor.

Denne uken publiserte norske forskere en studie som viser at de som har hatt covid-19, hadde dårligere hukommelse etter sykdommen enn de hadde før de ble syke.

FHI bekrefter overdødelighet

Også Folkehelseinstituttet bekrefter at det tidvis er registrert høyere dødstall blant unge.

– Det har i perioder i 2023, som i 2022, vært overdødelighet hos både eldre og yngre aldersgrupper, sier fagdirektør Hanne Gulseth ved FHI.

Hun understreker at utregning av dødelighet er et komplekst fagfelt, og at det er usikkerhetsmomenter i slike beregninger.

– Ettersom det er et lavere antall dødsfall blant de yngre aldersgruppene, skal det færre dødsfall til før vi ser en høyere dødelighet enn ventet i disse aldersgruppene. Vi trenger derfor mer utdypende analyser av dødeligheten i 2023 etter aldersgrupper og kjønn. Resultatet av disse analysene vil bli publisert i en rapport om et par måneder, sier Gulseth.

– FHI har undersøkt om det er noen sammenheng mellom vaksine og dødelighet. Hva viser disse analysene?

– Vi har ingen holdepunkter for at koronavaksinene gir økt generell dødelighet i befolkningen. Tvert imot viser forskningsstudier at vaksinene er effektive og beskytter mot alvorlig forløp og død av covid-19.

Nylig ble verdens hittil største studie om bivirkninger av vaksinen publisert. Studien hadde 99 millioner deltakere fra flere land, og avdekket flere alvorlige, men relativt sjeldne bivirkninger.

Forskerne konkluderte med at gevinsten ved å ta vaksinen, var mye større enn risikoen for å få bivirkninger.

Vil ikke spekulere på årsaker

Gulseth mener det er for tidlig å spekulere på eventuelle årsaker til overdødelighet.

– Et sammenfall av hendelser i tid er ikke det samme som årsakssammenheng. Det er derfor viktig å ikke konkludere med at økt dødelighet i en befolkning skyldes samtidig infeksjon eller vaksinasjon, uten at dette er vitenskapelig undersøkt med gode metoder, sier Gulseth.

Fagdirektøren peker på andre endringer som kan ha påvirket nordmenns helse under pandemien.

– I de mest akutte fasene av pandemien ble for eksempel kontroller for pasienter med kroniske sykdommer som diabetes eller hjertesykdom utsatt eller avlyst, og mange unnlot å søke helsehjelp for mindre alvorlige plager, sier Gulseth.

Ifølge fagdirektøren var det også mindre ressurser til forebyggende helsearbeid, samtidig som mange ble mer inaktive og gikk opp i vekt.

– Det vil kunne ta år før vi fullt ut ser helseeffektene av dette, inkludert dødelighet, sier Gulseth.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå ble det registrert 43.808 dødsfall i Norge i fjor. Det er en nedgang fra året før, men fortsatt betydelig høyere enn i årene før pandemien.

– Jeg ser en tydelig oppgang i dødsfall i aldersgruppen 30–39 år, sier statistiker Anders Sønstebø i SSB.

Han utelukker ikke at dette vil påvirke forventet levealder i Norge.

– Når flere unge dør gir det flere tapte leveår. Det gir større utslag enn når det er snakk om eldre, sier Sønstebø.

Nakstad: Utelukker ikke covid-19

Situasjonen er ikke unik for Norge. Også flere andre vestlige land opplever en lignende utvikling. I USA har forskere observert en økning i hjertedødsfall blant unge.

I England har en studie avdekket en høy overdødelighet i aldersgruppen 20–64 år.

I Tyskland har helseministeren advart om en økt forekomst av hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen 25 til 50 år i hele Europa.

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad utelukker ikke at pandemien kan være årsaken.

– Jeg er bekymret hvis dette er uttrykk for en økende trend i aldersgruppene opp mot 59 år. Vi kan ikke utelukke at covid-19 fortsatt påvirker dødeligheten i Norge, blant annet gjennom long covid-effekter, men det kan også være andre ting som spiller inn, sier Nakstad.

Ifølge Nakstad vil Helsedirektoratet nå kartlegge mulige årsaker.

– Vi vil forsøke å kartlegge om disse endringene er signifikante i alle aldersgrupper og om de kan ha en sammenheng med spesifikke sykdomskategorier. Vi må også forsikre oss om at ikke andre utenforliggende forhold som påvirker helsetilbudet kan spille inn. Det er all grunn til å følge nøye med på utviklingen videre.

– Helsemyndighetene legger opp til at en stor andel av befolkningen ukontrollert skal smittes av korona hvert eneste år. Setter dette smittevernstrategien i et nytt lys?

– Våre råd til befolkningen er fortsatt å holde seg hjemme ved sykdom og følge FHIs vaksineanbefalinger. Jeg tror ikke det er fordelaktig å ha gjentatte luftveisinfeksjoner så hyppig som vi har sett i Norge de siste 2–3 årene. Antagelig er det heller ikke nødvendig for å opprettholde en god immunitet, sier Nakstad.