Hopp til innhold

Vekker bekymring: Flere enn ventet døde av hjertesykdom

Hjerte- og karsykdommer har kostet langt flere menneskeliv enn ventet de to siste årene. Etter mer enn 50 år med nedgang i dødeligheten, har utviklingen nå snudd.

ykepleier Camilla Kvarsnes Kristiansen og ambulansearbeider Charlotte Viktoria Eriksen rykker daglig for å hjelpe pasienter som har hjerteproblemer. Nå viser tall fra FHI at flere enn ventet dør av hjertesykdom.

Sykepleier Camilla Kvarsnes Kristiansen og ambulansearbeider Charlotte Viktoria Eriksen rykker daglig for å hjelpe pasienter som har hjerteproblemer. Nå viser tall fra FHI at flere enn ventet dør av hjertesykdom.

Foto: Jan-Erik Wilthil / NRK

Siden begynnelsen av 70-tallet har tallet på de som dør av hjerte- og karsykdommer falt dramatisk i Norge. Bedre behandlingsmetoder og en sunnere livsstil har vært blant hovedforklaringene.

Men for to år siden skjedde det noe oppsiktsvekkende.

For første gang på minst 50 år ble det registrert betydelig flere dødsfall enn ventet, som følge av hjertesykdom.

Vet ikke årsaken

I løpet av fjoråret har disse sykdommene krevd 1870 flere liv enn ventet. Det tilsvarer 22 prosent mer enn beregnet, viser Folkehelseinstituttets dødsårsaksregister.

Overlege Guttorm Raknes ved dødsårsaksregisteret i FHI.

Overlege Guttorm Raknes ved Folkehelseinstituttets dødsårsaksregister.

Foto: Privat

I 2021 døde 1280 flere enn ventet. Også de i aldersgruppen under 70 rammes i større grad enn det den tidligere utviklingen skulle tilsi.

Foreløpig kan ikke FHI si noe sikkert om årsaker til den plutselige økningen.

Det er usikkerhet knyttet til disse tallene. Noe av økningen skyldes den generelle økningen i dødelighet. Både endringer i rapportering gjennom elektronisk dødsmelding, pandemien og en forventet avflating kan også ha spilt inn. Vi vet ikke dette med sikkerhet, forteller overlege Guttorm Raknes ved FHI.

Diagrammet viser utviklingen i dødelighet av hjerte- og karsykdommer i Norge.

Diagrammet viser utviklingen i dødeligheten av hjerte/karsykdommer i Norge. I 2021 skjer en uventet endring.

Grafikk: FHI

Færre dør av hjerteinfarkt

Gruppen «annen iskemisk hjertesykdom», har hatt en tydelig økning i dødelighet.

Denne kategorien inkluderer blant annet komplikasjoner etter hjerteinfarkt, åreforkalkning, hjertekrampe, og flere kroniske hjertesykdommer.

Også høyt blodtrykk har krevd flere menneskeliv enn ventet.

Når det gjelder dødelighet av hjerneslag og hjerteinfarkt er situasjonen en annen.

Jeg finner det betryggende at de tradisjonelt store dødsårsakene akutt hjerteinfarkt og hjerneslag, var sjeldnere enn noensinne i 2022. Tidlig på 1970-tallet var det rundt ti tusen flere som døde av hjerneslag og hjerteinfarkt, til tross for at folketallet har økt med rundt 40 prosent, forteller Raknes.

Til tross for at tallene er rekordlave, er dødeligheten høyere enn ventet for både akutt hjerteinfarkt og karsykdommer i hjernen.

Les også Frykter dødelige ettervirkninger

Koronavirus

Utelukker ikke sammenheng med covid-19

Den økte dødeligheten av hjerte- og karsykdommer inntraff samtidig som pandemien rammet Norge.

Også andre land opplever en lignende utvikling.

Tidligere har flere forskningsstudier pekt på en sannsynlig sammenheng mellom covid-19 og hjertesykdom.

– Det er ikke mulig å si noe om dette ut fra dødsårsaksstatistikken, og ikke før vi har resultatene av gode vitenskapelige studier. Jeg vil ikke helt utelukke at koronaviruset kan ha direkte negative effekter på hjerte- og karsystemet, sier Raknes.

Han utelukker heller ikke at generelt svekket helse etter covid-19-infeksjon, øker risikoen for å dø av ulike hjertesykdommer.

Totaldødeligheten var historisk høy i Norge i fjor, delvis på grunn av pandemien. Det ble registrert 5 815 flere dødsfall enn ventet, men halvparten av disse hadde ikke covid-19 som underliggende dødsårsak.

Også kreft har krevd flere menneskeliv enn ventet i 2022. Dødsraten er for første gang siden 2010 høyere enn det foregående året.

Det samme gjelder folkesykdommen diabetes, som har hatt en stigende trend de siste to årene.

Frode Jahren

Generalsekretær Frode Jahren i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke forventer at helsemyndighetene kartlegger årsakene til den økte dødeligheten.

Foto: Christopher Olssøn / LHL

LHL: – Bekymringsfullt

Generalsekretær Frode Jahren i Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) betegner utviklingen som overraskende og bekymringsfull.

– Vi har vært vant til fremskritt som har ført til at vi har vunnet nye leveår, så dette er overraskende. Jeg forventer at helsemyndighetene tar tak i dette, og kartlegger årsakene slik at vi kan adressere dette, sier Jahren.

Han ber også helsemyndighetene om å undersøke den mulige sammenhengen mellom hjertesykdom og covid-19.

– Vi har også sett forskningen som viser dette. Det må undersøkes, og jeg forventer at dette følges opp, sier generalsekretæren.

Les også Norske forskere: Alvorlig korona kan øke risikoen for hjertesykdom

Ida Gregersen og Tuva Børresdatter Dahl

Ifølge overlege Guttorm Raknes jobber Folkehelseinstituttet allerede med å finne svarene.

FHI har allerede igangsatt analyser av i sitt beredskapsregister «Beredt C-19» når det gjelder sammenhengen mellom ulike sykdommer og koronasmitte. Dette er kompliserte analyser, og det vil ta noe tid før vi har de første resultatene, forteller Raknes.

Han presiserer at det er ganske stor usikkerhet knyttet til hvor stor overdødeligheten er, både totalt sett, og for hjertesykdommer.

– Vi har også vært gjennom en periode med mye influensa og luftveisinfeksjoner. Det kan ha vært med på å påvirke tallene, sier Raknes.

Få vaksine-dødsfall

Koronavaksinen har ført til bivirkninger som hjertebetennelse, blodpropp og hjertekrampe hos enkelte.

Frem til desember 2022 er det i dødsårsaksregisteret bare registrert 51 dødsfall, der bivirkninger av vaksinen er underliggende eller medvirkende årsak til dødsfallet.

De fleste som ble rammet var eldre og hadde en annen livstruende sykdom.

En undersøkelse FHI tidligere har gjennomført blant en gruppe personer over 70 år, viste redusert dødelighet blant de vaksinerte sammenlignet med uvaksinerte.