Covid-19 trolig en av sykdommene som krevde flest liv

– 2022 har vært et travelt år. I enkelte regioner har vi hatt en økning i antall oppdrag på over 20 prosent, forteller Runar Løvaas.

Han er byråleder ved Jølstad begravelsesbyrå i Drammen, og merker daglig de tragiske konsekvensene av pandemien.

– Vi har hentinger hele døgnet. Vi får ikke vite dødsårsaken, men blir informert om det dreier seg om smitte. Det er det mye av, forteller Løvaas.

Han tror ikke situasjonen vil bedre seg med det første.

– Prognosene vi har fått, viser at vi kan vente høyere dødsrate i Norge, sier Løvaas.

Trolig blant de vanligste dødsårsakene

Folkehelseinstituttets statistikk over dødsårsaker for 2022 er ikke ferdig utarbeidet, men allerede nå er det klart at covid-19 vil plassere seg høyt på listen over sykdommene som krevde flest liv.

– Med stor sannsynlighet vil covid-19 være blant de vanligste dødsårsakene i 2022, men fortsatt på et lavere nivå enn andre lungesykdommer enn covid-19 og demens, sier overlege Marianne Sørlie Strøm ved Folkehelseinstituttet.

Hun understreker at de fleste som døde var eldre. Samtidig er det klart at også yngre aldersgrupper rammes.

Totalt ble det registrert 3417 dødsfall, der covid-19 var underliggende eller medvirkende dødsårsak. Dette tallet kan bli enda høyere, fordi alle dødsfall ennå ikke er registrert.

Frem til midten av november i fjor, hadde 81 prosent av disse covid-19 som den underliggende dødsårsaken. Dersom dette brukes som utgangspunkt for hele 2022, ender vi opp med et estimat på 2767 dødsfall, der covid-19 var den viktigste faktoren som ledet til døden.

Sammenlignet med tall fra 2021, plasserer covid-19 seg som den femte mest vanlige dødsårsaken. De to store folkesykdommene kreft og hjerte- og karsykdommer topper listen med klar margin. Deretter følger andre lungesykdommer og demens.

Dødsårsaksregisteret for 2022 er ventet ferdig juni. Ifølge FHI tyder foreløpige tall ikke på store endringer i andre viktige grupper av dødsårsaker, sammenliknet med årene før pandemien.

Påvirker levealder

Koronaviruset har altså på rekordtid etablert seg som tydelig trussel mot folkehelsa. For å sette det i perspektiv: det døde trolig nesten like mange av covid-19 i fjor, som det gjorde av demens året før.

Til sammenligning døde 1595 av akutt hjerteinfarkt i 2021.

80 mennesker mistet livet i trafikken.

Nylig presenterte FHI beregninger som viser en overdødelighet på 7 prosent i fjor, noe som utgjør 2700 dødsfall. De fleste av dem som en følge av covid-19.

Tallene legges merke til ved Statistisk sentralbyrå. Demograf Anders Sønstebø jobber med å beregne forventet levealder for nordmenn. De siste årene har pilene pekt i en retning. Nå må han kanskje gjøre noe som ikke har vært gjort på 25 år.

– Jeg tror at vi kan bli nødt til å nedjustere forventet levealder for begge kjønn i 2022, sier Sønstebø.

Hvor stor en eventuell nedgang blir, vil han ikke spekulere i.

I USA, som ble mye hardere rammet av pandemien, er forventet levealder redusert med nesten to år siden 2019.

Nakstad: Var ventet

– Det har vært ventet at covid-19 havner høyt på listen over dødsårsaker i Norge i 2022, selv om andelen smittede som ble alvorlig syke eller døde i fjor var lavere enn noen gang tidligere i pandemien, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet.

– I lys av de høye dødstallene, var det da riktig å fjerne alle tiltakene?

– Infeksjonssykdommer er en vanlig dødsårsak blant de eldste i en befolkning, og dessverre vanskelig å unngå i et samfunn der man har fjernet smitteverntiltak og lever tilnærmet normalt.

Nakstad mener det er lite man kan gjøre nå som de fleste er vaksinert, og antistoffbehandling er etablert på sykehusene.

– Det er lite annet å gjøre enn å vise hensyn til de mest utsatte innbyggerne ved å følge gjeldende råd om hygiene, og være hjemme ved sykdom, sier Nakstad.

Følger med på senvirkninger

I tillegg til alle dødsfallene rammes en av fem smittede av long covid. Tusener av nordmenn sliter med ettervirkninger i mer enn 12 uker etter infeksjonen. Flere plages av hukommelsessvikt, utmattelse, og redusert evne til å konsentrere seg. Mange av dem blir langtidssykemeldte.

Flere forskningsstudier peker også mot at covid-19 kan gi alvorlige senvirkninger som hjertesykdom og hjerneslag.

– Dette er noe man interesserer seg for i forskningsmiljøer verden over, og som vi følger nøye med på. Infeksjoner skaper en betennelse i kroppen som har betydning for utvikling av sykdom i blodårene. Foreløpig har vi ikke god dokumentasjon på at covid-19 har gitt mer hjertesykdom i Norge, sier Nakstad.

Han er ikke overrasket over at forventet levealder kan bli nedjustert.

– Vi hadde underdødelighet i 2020–21 og forventer overdødelighet i 2022. Det er ikke unaturlig at forventet levealder påvirkes av en pandemi. Det vil sannsynligvis skje i de fleste land, men forhåpentligvis bare i liten grad for Norges del.