Koronaforsker: Advarte om høye dødstall

Nylig fortalte NRK om en betydelig overdødelighet blant unge i Norge. Beregninger forskere har utført, viser at flere i alderen 0–59 år har mistet livet de siste to årene, enn det trenden skulle tilsi.

– Det er tragisk

Forsker og infeksjonsmedisiner Arne Søraas er en av flere som har pekt på senvirkninger av covid-19 som den mest sannsynlige årsaken.

Allerede i november 2022 advarte han om det han fryktet ville komme.

– Jeg sa at vi ville oppleve høyere dødelighet og lavere forventet levealder, hvis vi lot viruset spre seg fritt. Nå ser vi at det skjer også blant unge. Det er tragisk, sier Søraas.

Den gangen viste forskeren til en stor studie som viste at risikoen for å bli alvorlig syk og dø, øker hver gang du blir smittet av koronaviruset.

– Bør føre til full oppvask

Folkehelseinstituttet pekte den gangen på det de mente var svakheter ved studien, og viste til at det var stor usikkerhet om omfanget og alvorligheten av eventuelle senfølger av covid-19.

Søraas mener den høye dødeligheten må få konsekvenser, dersom det viser seg at senfølger av covid-19 er årsaken.

– Det bør føre til en full oppvask. En gjennomgang av de beslutningene som ble tatt, og om noe kunne vært gjort annerledes, sier Søraas.

Nyheten om den høye dødeligheten blant unge har gjort inntrykk på forskeren.

– Jeg er lege, og målet vårt er jo å redusere dødeligheten. Det er veldig trist. Jeg tenker på alle de det gjelder, og på hvor mye som kunne vært unngått. Det gir meg en følelse av å ha mislykkes, sier Søraas.

Krever svar fra helseministeren

Den økte dødeligheten blant unge har vakt oppsikt også blant politikere. Morten Wold i Stortingets helse- og omsorgskomité krever nå svar fra helseministeren.

– Det er en alvorlig situasjon, og statsråden har det øverste ansvaret. Norske helsemyndigheter bør ta innover seg tilgjengelig forskning fra andre dyktige miljøer, slik at vi kan få svar på hvorfor det er økt dødelighet blant unge mennesker etter pandemien, sier Frp-politikeren.

Fagdirektør Preben Aavitsland uttalte senest i januar i år at FHI legger mest vekt på de akutte effektene, som medfører innleggelse på sykehus, intensivavdeling eller død.

Wold sier han har forståelse for at helsemyndighetene må ha fokus på de akutte konsekvensene, men mener at FHI også må vurdere effekten senfølger har på folkehelsa.

– Jeg synes det er merkelig. Nordmenn stoler på helsemyndighetene, i nær sagt enhver sammenheng. De følger de rådene som kommer. Da forventer man at FHI tar inn over seg det som finnes av annen forskning, og implementerer dette i sitt arbeid, slik at det også blir et grunnlag for de rådene FHI gir til norske borgere, sier Wold.

Han har nå sendt to skriftlige spørsmål til helseminister til Ingvild Kjerkol. Wold mener situasjonen krever raske tiltak, og viser til transportsektoren som har hurtigarbeidende kommisjoner for å redusere dødstallene. Dette mener Wold er en tilnærming som kan være relevant også i helsesektoren, under spesielle omstendigheter.

– Jeg synes det er urovekkende. Dødelighet blant relativt unge mennesker har jo sakte, men sikkert gått ned gjennom mange år. Rett etter pandemien ser man at dødsfall plutselig går opp. Det må være en årsak til det, sier Wold.

FHI: Tar hensyn til senfølger

FHI avviser at de ikke følger med på internasjonal forskning.

– Vi tar selvfølgelig hensyn til godt dokumentert kunnskap om senfølger, inkludert vår egen forskning, når vi utarbeider vurderinger og råd, sier fagdirektør Preben Aavitsland.

Han understreker at FHI ikke tar mindre hensyn til senfølger, men at det i større grad handler om hvordan de vurderer forskningen rundt temaet.

– Vi har som mål å stadig beskrive dette grunnlaget klarere og mer inngående, og vil fortsette med det, sier Aavitsland.

Han forteller at FHI nå vil forsøke å finne ut hvorfor dødeligheten blant unge har økt.

– Vi vil undersøke årsakene til den økte dødeligheten blant personer under 60 år i 2023 sammen med naboland når Dødsårsaksregisteret for 2023 er komplett. Det ser foreløpig ut til at Finland likner Norge, mens Sverige og Danmark har stabil dødelighet i denne aldersgruppa. Det kan indikere at covid-19-infeksjon neppe er hovedforklaringen, sier Aavitsland.

Han påpeker at samfunnsendringene under pandemien kan ha påvirket sykdom og død.

– I perioder ble oppfølgingen av pasienter med kroniske sykdommer som diabetes eller hjertesykdom svekket, og mange unnlot å søke helsehjelp for mindre alvorlige plager. Det var også mindre ressurser til forebyggende helsearbeid, og mange beveget seg mindre og gikk opp i vekt, sier fagdirektøren.

Mistenker ikke vaksinen

Etter at den økte dødeligheten ble kjent, har NRK fått en rekke henvendelser fra lesere som frykter at vaksinen kan være årsaken. Mange har også etterlyst en analyse som kan skille mellom dødsfall blant vaksinerte og ikke-vaksinerte.

Fagdirektør Hanne Gulseth i FHI mener det ikke er holdepunkter for at koronavaksinene gir økt generell dødelighet i befolkningen.

Hun viser til en norsk forskningsstudie blant personer som var eldre enn 70 år. Den viste redusert dødelighet blant de vaksinerte sammenlignet med uvaksinerte.

– Vi sammenstiller nå data for yngre aldersgrupper og med lengre observasjonstid, men resultatene ser ut til å være sammenfallende. Dette vil vi sammenstille i vitenskapelig artikler og rapporter, sier Gulseth.

En tidligere studie utført blant unge i alderen 12 til 29 år i Storbritannia, viste ingen økt dødsrisiko i 12 uker etter at de fikk vaksinen.