Kvinnens forsvarer, advokat Anders Westeng, sier hun har et sterkt ønske om å være til stede i rettssalen.
– Hun har hele tiden vært tydelig på at hun er uskyldig dømt, og hun opplever at livet hennes nå blir avgjort i saken, sier Westeng til NTB.
I november i fjor ble Asheims kone funnet skyldig i overlagt drap på ektemannen og dømt til 21 års fengsel. Frontline-direktøren ble funnet død i konas utbrente bil på en parkeringsplass på Tranby i Lier i 2013.
– Sakkyndig som løgndetektor
Kvinnen anket dommen, og Høyesteretts ankeutvalg besluttet i april at deler av saken skal behandles. Fem høyesterettsdommere skal ta stilling til de ankepunktene som gjelder saksbehandling og lovanvendelse.
Nøkkelspørsmålet handler om sakkyndige rettspsykiateres rolle i straffesaken. Advokat Westeng mener de sakkyndige ble brukt på en kontroversiell måte i aktoratets bevisførsel.
– De ble nærmest brukt som løgndetektorer. Deres rolle var å vurdere hennes troverdighet, om hun snakket sant eller ikke, sier Westeng.
Sammen med sin kollega Hilde Marie Ims vil han be Høyesterett vurdere om dette er innenfor spillereglene. Anken over lovanvendelse kommer i forlengelse av dette spørsmålet
– Vi vil anføre at det ikke er anvendt tilstrekkelig bevis i saken og at hun er dømt på sviktende grunnlag, sier Westeng.
– Ønsker avklaring
Forsvareren er glad for at Høyesterett fattet interesse for saken, og mener sakkyndiges rolle er et område som trenger avklaring.
Da dommen ble anket, konstaterte statsadvokat Trude Elisabeth Sparre at det ikke var uventet siden det er domfeltes fulle rett. Hun var forberedt på en ny runde i rettssalen for å se på de ankepunktene Høyesterett ønsket belyst.
Kvinnen ble frikjent da saken gikk for Drammen tingrett, men Borgarting lagmannsrett kom altså til motsatt konklusjon.
Dersom hun får medhold i Høyesterett, vil deler av dommen bli opphevet og den vil gå tilbake til lagmannsretten ny behandling.
55-åringen anket også over straffeutmålingen, men ankeutvalget besluttet at denne delen ikke skal behandles på nytt. Ankeutvalget ga heller ikke støtte til ny behandling av de sivile kravene i straffesaken.
I tillegg til fengselsstraffen, ble 55-åringen dømt til å betale drøyt 3,6 millioner kroner i oppreisning og erstatning til barna for tap av forsørger.