Hopp til innhold

Bie-boom i Norge

Varmen i Sør-Norge har gitt mange birøktere en pangstart på sesongen. Og interessen for å lage honning er større enn på mange år.

Bier i en bikube

KJEMPESTART: Produksjonen av honning ligger flere uker foran skjemaet hos mange birøktere i år.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK

Det er trykk i dette markedet nå, det er mange som vil ha bier. De fleste vil ha det som hobby, men det er også stor interesse for å drive i større omfang, sier generalsekretær Jarle Bergsjø i Norges Birøkterlag.

Birøkter Heidi Midtflå i Skotselv har allerede sesongens første honning på glass. Og det er flere uker foran skjemaet takket være det varme været hittil i sommer.

– Honning laget etter blåbærblomstringa er sjelden. Ofte er det for kaldt til at biene vil ut å fly så tidlig i sesongen.

Midtflå startet med bier i 2015 og er én av dem som har sørget for at det leveres mer norsk honning nå enn bare for få år siden.

Heidi Midtflå

Biene til Heidi Midtflå har allerede sørget for sesongens første honning.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK

Les også: Mange frir til Maja Lunde og vil lage film av «Bienes historie»

Økende interesse for bier

Etter mange år med nedgang i antallet birøktere, har interessen for bier tatt seg betydelig opp, ifølge Norges Birøkterlag.

Honningcentralen som er birøkternes eget selskap, tok imot 430 tonn honning fra norske produsenter i 2017, mot 329 tonn to år tidligere.

Ifølge Norges Birøkterlag, produseres det rundt 1300 tonn, men det er vanskelig å vite nøyaktig ettersom den største delen er fra småskalaprodusenter.

Bier i bikube

Mange av platene i kuben er fulle av honning og veier godt over en kilo.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK

– Mesteparten av honningen selges lokalt rett fra birøkteren, på markeder eller i lokale butikker.

Den økende interessen for bier viser seg også i økningen av medlemmer. Nå er det over 4000 medlemmer, mot 2500 for noen få år siden.

Vil ha norsk honning

– Det er fortsatt behov for mange flere birøktere for å dekke det norske markedet. Vi har sagt at vi trenger 30.000 flere bikuber, og nå ser vi at vi er på rett vei.

Bergsjø forteller at det er stor interesse for nybegynnerkurs hos de lokale birøkterlagene.

– Vi trenger både små og store produsenter. Og det er mulig å tjene penger på honning. Men som alt annet innen landbruket, kreves det mye innsats.

Jarle Bergsjø

Jarle Bergsjø er generalsekretær i Norges Birøkterlag.

Foto: Norges Birøkterlag

Det siste året har det også vært arrangert såkalte elitekurs.

– Vi vi ønsker oss flere birøktere som vil satse noe større, og da trengs det mye kompetanse.

Den viktigste bijobben

Den viktigste jobben biene gjør er pollinering i frukt- og bærproduksjon.

– Nå bruker vi biene mer aktivt i frukt- og bærdyrking slik at bøndene får bedre avlinger. Dette har vist gode resultater allerede gjennom pollineringsprosjektet Poli-Vest på Vestlandet.

Det går ut på å sette en eller flere bikuber ut blant buskene og trærne på gårdene i blomstringen.

Heidi Midtflå, som også er leder av Eiker Birøkterlag, nøler ikke med å anbefale bier for andre.

– Markedet ligger der for alle som ønsker å starte, enten de vil drive med honning eller pollineringsarbeid. Men det vil ta litt tid å få opp produksjonen igjen selv om vi er på god vei.

Heidi Midtflå

Denne honningen er laget etter blåbærblomstringa og en av Heidi Midtflås bidrag til årets NM i honning.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK