– Etter sorgbearbeidelsen blir det nødvendig å bygge opp infrastrukturen fra bunnen, sier Martin Kolberg i Arbeiderpartiet.
– Drapsmannen har skutt inn i og mot bygningene fordi han visste at ungdommene var der inne og forsøkte å skjule seg.
På sett og vis er flere av bygningene helt ødelagt, forteller Kolberg.
Drapsmannen skjøt i stykker veggene på flere hus på Utøya.
Foto: NRK
– Veldig mye infrastruktur må bygges opp igjen, og det er klart at det setter øya tilbake. Vi tenker likevel ikke så mye på dette nå, men vi noterer oss det og kommer tilbake til det.
Bygningene er beskutt ganske kraftig, og det ser ille ut, ifølge politikeren. Det er mange åsteder som bærer preg av dette.
AUF fikk Utøya i jubileumsgave den 28. august 1950 av Oslo og Omegn faglige Samorg. Øya driftes av et eget aksjeselskap som er eid av AUF. Dermed er det ungdommen som må bestemme hva som skal skje med oppbyggingen av Utøya.
– Dette er altfor tidlig å kommentere nå. Ungdommen har veldig mye annet å tenke på, før vi kan fokusere på dette, sier tidligere leder i Buskerud AUF Torgeir Micaelsen.
Martin Kolberg er enig i at det er mye annet som må gjøres før det blir bestemt hva som skjer med bygningene.
– Vi har krefter og økonomi for å gjøre det etter hvert. Nå konsentrerer vi oss om de som er døde, de begravelsene som kommer landet over. Det er ikke en del av landet som ikke er berørt.
– Utøya skal være et gledens sted
Når en kommer til å snakke om Utøya fremover blir det som før og etter 22. juli 2011, sier Kolberg.
– Øya kan aldri bli det den har vært, men det skal være et gledens sted, ikke et sorgens sted.
Arbeiderpartiet vil alltid minnes de som mistet livet der ute, og skal diskutere om det skal settes opp et minnesmerke for de omkomne i ettertid. Kolberg setter særlig fokus på alle de svært unge som har mistet livet.
– Mange 14-15-åringer har dødd der ute. De er på grensen til å være barn. Det er en forferdelighet. Slik har det lagt seg et slør over Utøya.
