NRK Meny
Normal

– Jeg gruer meg til begravelsene

Nicoline Bjerge Schie gjemte seg på ei fjellhylle på Utøya i to timer sammen med skjelvende og gråtende AUF-ere.

Nicoline Bjerge Schie og Lavrans Kierulf

Nicoline Bjerge Schie gjemte seg på ei fjellhylle på Utøya i to timer. Mens hun lå der, sendte hun fortvilte tekstmeldinger til kjæresten, Lavrans Kierulf.

Foto: Ingvild-Anita Velde / NRK

Ei lyshåret, lita ungjente faller om halsen på ei venninne og gråter. Kjæresten står noen få meter unna og slipper henne ikke med blikket så mye som et sekund. En scene som vanligvis ikke ville angå noen andre i det hele tatt.

Jenta som omfavner venninnen sin i Øvre Storgate er Nicoline Bjerge Schie (20) fra Drammen. Hun er en av mange som har svært sterke og dramatiske historier fra skytingen på Utøya, der 68 personer er bekreftet døde til nå.

Hun er leder av Drammen AUF og står på sjetteplass på Drammen Arbeiderpartis liste ved kommunevalget.

Kjæresten er den fremtredende Frp-politikeren Lavrans Kierulf.

Gjemte seg i to timer

For to døgn siden lå Nicoline på ei fjellhylle på Utøya og gjemte seg for en drapsmann sammen med 12 - 13 andre skjelvende og gråtende ungdommer, mens hun sendte fortvilte tekstmeldinger til Lavrans.

På det tidspunktet visste ingen av dem at Nicoline befant seg midt i et drama som skulle ende med at et tosifret antall ungdommer mistet livet.

Begge er tydelig preget av det som har skjedd. Senere søndag kveld skal de reise til ei hytte på Sørlandet for å koble av, men først tar de to seg tid til å møte media.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Nicoline Bjerge Schie fotograferes av Se og Hør

– Noen må fortelle om det som skjedde, sier Nicoline Bjerge Schie Her fotograferes hun av Se og Hør.

Foto: Ingvild-Anita Velde / NRK

Hørte ham bytte magasin

– Noen av oss må fortelle, sier Nicoline. Hun har nettopp latt Se og Hør ta bilde av seg ved elvebredden nedenfor leiligheten i Øvre Storgate. Før det var dansk fjernsyn her og intervjuet henne og Lavrans.

–Jeg så ham ikke, jeg hørte bare skrittene hans. Fjellhylla lå rett ved vannet, på motsatt side av der vi kommer inn med båten. Vi hørte gjerningsmannen gå over oss. Noen ganger gikk han, noen ganger løp han. Han stoppet en gang, byttet magasin på våpenet sitt, og vi bare lå der og prøvde å være helt, helt stille, forteller hun.

– Vi visste at hvis vi hadde laget en lyd kunne vi risikert at han hadde kommet ned og skutt oss. Da hadde vi ikke hatt en sjanse, for fra den hylla vi lå på hadde det ikke vært noe sted å flykte.

– Skjønte ikke hvor alvorlig det var

Nicoline og Lavrans reiste på hytta på Sørlandet for å slappe av.

Nicoline og Lavrans valgte søndag å dra på hytta for å slappe av og få avstand til de dramatiske begivenhetene.

Foto: Ingvild-Anita Velde / NRK

Nicoline sitter i stua si og forteller rolig og nøkternt om de to timene hun kommer til å huske resten av sitt liv. Stemmen dirrer litt av og til, men hun er imponerende rolig når hun forteller om redselstimene.

– Hvordan klarte dere å holde dere rolige og opptre så fornuftig?

– Jeg tror vi var litt instinktstyrte. Også var det noe med at vi ikke skjønte hvor alvorlig dette var, og at det kanskje var det som reddet oss. Jeg tror ikke egentlig jeg har fattet det ennå, hvor stort og forferdelig dette er, sier hun.

Var redd redningsmannskapene

Da hjelpen endelig kom, turte ungdommene på fjellhylla først ikke å gi tegn til båtene som kom til unnsetning. De var redde for at det var noen som sto i ledtog med drapsmannen.

Da de forlot øya, så Nicoline de mange skadete, og hun forsto at noen måtte ha mistet livet. Hun tenkte at det kanskje kunne være to stykker. Noen timer senere skulle hun få høre det uvirkelig høye antallet døde.

Mens dramaet pågikk, satt Lavrans i bilen på vei til Utøya

Det tok lang tid fra Nicoline ble reddet til de to endelig fikk møte hverandre.

– Det var så godt å se ham, sier Nicoline.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ingen vanlig valgkamp

– Det kommer til å ta flere uker før vi orker å tenke på politikk. Alt annet enn Utøya blir så smått nå, sier de to.

Foto: Ingvild-Anita Velde / NRK

Har preget hver våkne time

Siden tragedien skjedde, har den preget hver våkne time for det unge paret. Det har vært minnestunder, det har vært endeløse nyhetssendinger og stadige meldinger om savnete, skadde og døde.

Nicoline sier hun gruer seg til begravelsene.

– Det er da det virkelig kommer, for det er da det går opp for en. Jeg gruer meg så til å se foreldrene og pårørende til dem som er døde.

Multimedia: Terrorangrepene i Oslo og på Utøya

– Alt annet blir smått

Både Nicoline og Lavrans sier at det vil bli en periode nå, da det vil bli vanskelig å drive med politikk.

– Jeg skal ikke gi meg, men det må bli en pause på noen uker nå. Alt det vi politikere pleier å holde på med, bli smått i forhold til det vi opplevde på Utøya, sier Nicoline.

Lavrans sier også at han tror det vil bli en helt annen valgkamp enn det han hadde sett for seg.

– Det er nødt til å bli annerledes. Veldig annerledes, sier han.