Riise om «Slagene i Drammen»: – Det jeg angrer mest på i karrieren

Mye har vært sagt av mange om den famøse slåsskampen som har fått tilnavnet «Slagene i Drammen». For første gang forteller også John Arne Riise i detalj om episoden. En hendelse han tar selvkritikk for.

– Jeg ser hvor provoserende jeg kan være. Det vet jeg om meg selv. Jeg er barnslig nesten, og var det i den situasjonen, forteller Riise til NRK.

I sin nye selvbiografi «Fordeler og ulemper ved å være John Arne Riise» minnes han det som skjedde på under treningen, og i bussen etterpå den septemberdagen for over 14 år siden.

– Skammet meg

Dagen etter våknet de opp til medieoppslagene.

• «Jeg skammet meg, men var også omtumlet. Det var som om den viste meg fram som svak, som en ufordragelig snørrunge som til slutt ble satt på plass. Ikke at de forsvarte metoden som ble brukt, men John fikk jo også straffen sin. Han ble sendt hjem, mens jeg liksom klarte å åle meg unna. Det bildet vet jeg ikke om jeg noen gang klarte unnslippe her hjemme».

– Er det en ting i min karriere jeg angrer på, så er det høyest på lista. Spesielt fordi begge var i en periode i livet der ikke alt var supert privat, tror jeg. Det plaget oss, innrømmer Riise.

Det var dagen der den vanlige rivaliseringen mellom to kompiser i stedet endte med harde slag.

• «Etter oppvarmingen trente vi på angrepssekvenser. Ved et av forsøkene valgte jeg å skyte framfor a sentre til John. Da ble han forbanna og ropte noe til meg, jeg husker ikke hva. Det er ikke vesentlig, og hva jeg ropte tilbake, kan jeg heller ikke huske. Vi kranglet helt enkelt om valget jeg hadde tatt. Vi anklaget sikkert hverandre for å være ego, og det var både barnslig og sant for oss begge», forklarer Riise i boka.

– Så sta at jeg drar det for langt

De to profilene gikk i tottene på hverandre.

• «Jeg husker at John sa: «Bare vent til vi kommer i bussen.» Vi skulle ikke krangle åpenlyst foran journalistene. Og jeg svarte vel noe sånt som «ja, bare kom du», og da vi jogget ned, løp jeg ved sida av John og spyttet foran skoa hans. Hva skal jeg si, dette er flaut. Jeg prøvde virkelig a terge ham maksimalt. Vi kjente hverandre ganske godt etter hvert, så jeg visste vel også omtrent hvilke knapper jeg skulle trykke på».

– I stedet for å holde kjeft, er jeg så sta at jeg drar det altfor langt, noe selvfølgelig Carew er med på. Men når treninga er ferdig, så er saken død for min del. Vi kan krangle og være barnslige, men det gikk tydeligvis hardere inn på ham enn meg, sier Riise nå.

Det skal ha gått nesten to timer før laget var samlet på bussen etter treninga i Drammen. Riise forteller at han satt to seter foran Carew. En ordveksling fulgte, før begge satt seg ned.

Venstrebacken så seg ferdig med saken.

• «Da treffes jeg plutselig av et tungt knyttneveslag i tinningen. Jeg hadde ingen mulighet for å beskytte meg. Slaget kom bakfra, traff klokkereint, og hodet mitt dunket hardt inn i sideruta, for det landet på hodestøtten. Men han hang over setene og fortsatte å slå, men med albuen nå, alt han maktet, før noen av de andre fikk revet ham bort og trakk for gardinene. Jeg var knocket».

Samtaler på rommet

John Carew forklarte seg om situasjonen i dokumentaren «Fotballeventyret Carew», som gikk på TV 2 i 2014.

– Begeret rant over og det svartnet for meg, sa han.

Riise selv sier han ikke husker så mye av det som skjedde etterpå, men at han er blitt fortalt at han hang med hodet livløst ut mot midtgangen. Deretter ble han undersøkt av landslagslegen, men sjokket gikk mest innpå ham.

– De slagene i bussen er selvfølgelig noe som aldri skulle skjedd, og det kunne vært mer alvorlig enn det var, forteller Riise til NRK.

• «Om kvelden sto det klart at John kom til å bli sendt hjem. Alt annet ville vært latterlig. Han hadde så til de grader krysset grensa. Men jeg gikk opp til hotellrommet hans da jeg forsto det. Jeg banket på døra. Jeg likte ham jo».

Samtalen på hotellrommet skal ha vart i nesten en time. Det var mer fleip enn alvor, minnes 37-åringen, som kom fra hendelen uten større skader.

– Dette er jo ikke den Carew eller meg jeg kjenner. Vi beklaget begge to vår del og ble ferdig med hendelsen der og da. Han var ute fra landslaget en periode, men vi hadde kontakt etter det likevel, sier Riise til NRK.