Nordmenn kan å lage dataspill!

I dette spillet får du rollen som en prominent og høyt elsket musketer i 1600-tallets Frankrike, som en dag blir fengslet uten en god forklaring.

Med hjelp fra en forsker med litt sosiopatiske trekk, rømmer du fra fengselscellen din, og skal nå hjelpe henne med å finne gjenstander som kan få dere fullstendig ut av fangenskap.

Litt som i filmen «Monsterbedriften» kan du ta deg fra bane til bane via en haug av portaldører.

Dørene leder inn til forskjellige baner hvor man gradvis blir møtt med vanskeligere og vanskeligere utfordringer. Og etter hvert samtlige artige bosser!

Her gjelder det å ikke bare komme seg gjennom hver bane med gode karakterer i kampstil, men også fullføre banen så raskt som mulig

Det ordet som er best beskrivende for dette spillet er «elegant», både visuelt og spillteknisk.

Selve kampsystemet kan være litt tricky å mestre, men etter å ha spilt litt føles det helt konge.

Her anbefaler jeg virkelig å bruke en kontroller.

Du blir utdelt en muskett som kan brukes både til å skyte fiender, men også brukes som en luftkanon for å kunne hoppe til de litt for høye stedene på kartet.

En antikk pistol og en sabel er også i din besittelse, og ved å holde inne eller trykke en gang på de forskjellige musetastene, skaper du forskjellige kombinasjoner av angrep som fungerer veldig smooth.

Pakket inn i tøys

«Sacre Bleu» er også veldig tullete.

Det er krydret med banale parodier på Frankrike og det franske språket.

Når du dør kommer det for eksempel opp tekst som «Baguette!» og «Fromage!», som gir spillet litt ekstra sjarm.

For min del føles det til tider litt ut som en oppbrukt vits, men det tar overhodet ikke så stort fokus at det ødelegger for det veldig kule gameplayet.

Spillet har tre lag med utfordringer.

Nummer én består av å i det hele tatt komme seg gjennom kartet. Når du har klart det, kan du fokusere på å lære deg den beste angrepskombinasjonen for å oppnå best karakter.

Da kan du til slutt begynne å fokusere på å komme deg gjennom banen så fort du kan.

Dette gir spillet høy replay-verdi og du blir veldig fort hekta.

Samtidig passer spillet utmerket til de som ikke har spilt så mye, «casual gamere» og de litt mer hardbarka speedrunnerne.

Jeg tror Aslak Maurstad hadde digga dette spillet.

Spill igjen og igjen

Sacre Bleu er ikke et veldig langvarig spill hvis du blåser litt i gode karakterer og fullføringstiden på hver bane.

Nok et eksempel på at det er et fint spill for absolutt alle, men jeg tror også at de aller fleste vil få motivasjonen til å spille det igjen og igjen for å få så god score som mulig.

Det er jo tross alt hele poenget.

Spillet kan til tider være ganske utfordrende og litt frustrerende, men på en god måte som gjorde at jeg ble skikkelig hekta.

Sacre Bleu er et ordentlig gjennomført spill som har rendyrket et kult kampsystem, så dette har jeg har kost meg skikkelig med!