«Hvert atom er farge» skrev kunsthistorikeren Andreas Aubert om Harriet Backers kanskje mest berømte bilde «Blått interiør», da det første gang ble utstilt i København i 1883.
Når Nasjonalmuseet nå viser en omfattende utstilling med Backers malerier, har de brukt nettopp dette utsagnet som tittel for å understreke hennes helt spesielle koloristiske begavelse.
Hun var en glimrende tegner med en klar formsans. Det er likevel er ingen tvil om at det som gjør henne til en av Nordens fremste malere, er evnen til å spille ulike fargenyanser og klanger ut mot hverandre og skildre lysets virkninger.
MEDITATIVT: Den dempede belysningen i utstillingen, der hvert bilde er individuelt belyst, skaper en fredelig stemning.
VARIERT: Utstillingen er inndelt i temaer som «Veien inn i kunsten», «I atelieret» eller som her, «Stille liv».
Savner kronologi
Der jeg vandret gjennom de ulike salene i Nasjonalmuseet, som var delt inn i temaer som for eksempel «Rom som forteller» eller «Stille liv», tok jeg meg flere ganger i å savne en kronologi.
Jeg skulle så gjerne helt tydelig ha sett den fascinerende utviklingen folde ut.
I UTVIKLING: Det er interessant å se hvordan Harriet Backer utviklet seg fra en mer klassisk-realistisk, detaljert og konvensjonell malestil, som hun utviklet på akademiet i München. «Solitude» (1878—80).
Foto: Thomas Widerberg / Nasjonalmuseet
FUNNET LYSET: Gradvis ble hun mer og mer seg selv som maler og henga seg til en stadig renere kolorisme, der det nærmest ser ut som om motivet kun er et utgangspunkt for en fri undersøkelse av farge og lys. «Ved hengevuggen» (1898).
Foto: Morten Henden Aamot / Norske selskabHarriet Backer la nemlig det klassisk-realistiske sjangermaleriet bak seg og ble gradvis mer og mer seg selv som maler: mindre formgiver og mer en ren fargekomponist som skapte malerier som grenset opp til det abstrakte.
Jeg setter likevel pris på utstillingens konsentrerte temaer. Det er flott å se de ulike verksgruppene, som kirkeinteriører, bondestuer eller stilleben, samlet.
STILLEBEN: Legg merke til hvor utsøkt glassvasen med tulipaner er skildre, se hvordan lyset spiller i det gjennomsiktige glasset og vannet. Heller ikke her er noe i komposisjonen overlatt til tilfeldigheter. Her spiller hun de klarrøde tulipanene opp mot det bladverket, og det grønne lyset fra hagen som faller inn gjennom vinduene i bakgrunnen. De gule blomstene fremheves av den skinnende blå vasen, som balanseres av de blålige skyggene i masken på bordet. «Stilleben med maske» (1916).
Foto: Børre Høstlund / NasjonalmuseetBackers metode
Mens jeg sto og så på hennes berømte bilde «Blått interiør», ble det tydelig for meg hva som er Backers spesifikke metode.
Ofte har hun litt av en klar og sterk farge på den ene siden av komposisjonen som hun utbalanserer med et større, men gjerne blekere felt av den samme fargen på den andre siden.
I maleriet ser vi en kvinne som sitter og syr. Her ser vi hvordan de knallrøde blomstene, og garnnøstene på gulvet «snakker» med den blekrøde innsiden av skatollet.
KLASSIKER: Uanstrengt og mesterlig skaper hun sine fargesymfonier. «Blått interiør» (1883), kanskje Backers mest berømte bilde.
Foto: Børre Høstlund / NasjonalmuseetDisse rødtonene spennes opp mot plantens grønne blader, og den mosegrønne puten på gulvet.
De blå gardinene, det blå sjømaleriet på veggen og de blågrønne stolene aksentuerer det brunoransje treverket i skatollet. Og de beigehvite elementene, både blusen, sytøyet, men også blomsterpottene, bidrar til å binde komposisjonen sammen.
PIONERER: Harriet Backer og Kitty Kielland levde sammen i 40 år. Hvorvidt de var mer enn venninner er ikke godt å si, og kanskje ikke så vesentlig, det viktige var at de våget å gå i front og vise at en kvinne ikke må virkeliggjøres gjennom ekteskap eller moderskap, men er individer gode nok i seg selv. De ble begge betraktet som så usedvanlig dyktige at ble omtalt i maskuline termer. Kunstneren Jean Heiberg skrev blant annet i et brev om tidens mest fremstående kunstnere, nærmest med forundring: «Harriet Backer og Kitty Kielland hører egentlig sammen med disse mannfolk, vi får kanskje ta dem med.» «Kunstneren Kitty Kielland» (1883).
Foto: Børre Høstlund / NasjonalmuseetOmfattende utstilling
Det er en omfattende utstilling Nasjonalmuseet her har skapt. Som kunstner jobbet Backer usedvanlig langsomt og møysommelig, og hennes produksjon er ikke totalt sett på mer enn rundt regnet 180 malerier.
Utstillingen «Hvert atom er farge» viser 76 av disse. Jeg synes utvalget er meget godt.
Her vil publikum finne både de maleriene hun er aller best kjent for, men helt sikkert også bilder de aldri før har sett.
GENUIN ROMOPPLEVELSE: Det er nesten ikke til å tro at det er mulig å fange det sprakende, fargerike stavkirkeinteriøret med sitt intrikate stolpeverk, men ikke minst med sitt vell av rosemalerier i taket og på veggene. «Interiør fra Uvdal Stavkirke» (1909).
Foto: Dag Fosse / KodeEn av Nordens fremste kunstnere
Harriet Backer har vært en av mine store favorittkunstnere i mange år, og jeg kjenner hennes kunstnerskap godt fra før. Likevel gikk jeg svært beriket ut av denne kunnskapsmettede og omfattende presentasjonen.
Harriet Backer er ikke bare en av Norges, men helt klart en av Nordens aller fremste malere.
Hei!
Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om Nasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz, «Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «LOL – Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar i Tønsberg. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.
