19.06.2013

Forskere håper innsjø i Antarktis kan avsløre Jordas hemmeligheter

Britisk base ved Lake Ellisworth, Antarktis (Foto: Niel Ross/University of Edinburgh)

Britisk base ved Lake Ellisworth i Antarktis. Forskere skal bore seg tre kilometer ned i isen for å ta prøver av en underjordisk innsjø.

Foto: Niel Ross/University of Edinburgh

En innsjø som ligger under tre kilometer med is i Antarktis, kan gi svar på hvordan Jorda så ut for en million år siden. Undersøkelser av innsjøen kan også gjøre søket etter utenomjordisk liv lettere.

Antarktis

  • Jordas sørligste kontinent, som innkapsler Sydpolen.
  • 98% av Antarktis er dekka av is, som i snitt er nesten 2 km tykk.
  • Antarktis er det kaldeste, tørreste og mest vindfulle av alle kontinentene.
  • Teknisk sett er Antarktis en ørken, med under 200 mm årlig nedbør ved kysten, og betraktelig mindre i innlandet.
  • Har ingen fastboende, men mellom 1000 og 5000 personer bor på forskningsstasjoner i løpet av et år.
  • Området fra 20 grader vestlig til 45 grader østlig lengde heter Dronning Maud land, og ble annektert av Norge i 1939.

Britiske forskere setter nå kursen mot Antarktis og Lake Ellsworth for å forberede undersøkelser som kan gi banebrytende svar på utviklingen av liv på Jorda.

Innsjøen som skal undersøkes er en av Antarktis 387 innsjøer som ligger under tykke lag med is.

Har drømt om dette i 15 år

Ingen andre har undersøkt innsjøene før, men forskere tror Lake Ellsworth inneholder bakterier og andre former for liv som har vært avskåret fra resten av verden i opp til en million år.

– Vi har planlagt å utforske denne skjulte verdenen i nesten 15 år. Men det er først nå vi har nok kunnskap og teknologi til å bore oss gjennom den tykke isen uten å ødelegge miljøet, sier professor Martin Siegert ved the British Antarctic Survey i en pressemelding.

Kan være nyttig i jakten på utenomjordisk liv

Levering av utstyr til Antarktis. (Foto: Niel Ross/University of Edinburgh)

Levering av utstyr til forskning i Antarktis.

Foto: Niel Ross/University of Edinburgh

Prøver fra innsjøen kan avsløre uoppdaget liv som fantes på Jorda før innsjøen ble kapslet inn av is.

Slike prøver vil også kunne gi svar på hvordan klimaet på planeten vår var i forhistorisk tid.

Forskerne håper også å få vite hvordan det kan eksitere liv i ett av de mest ekstreme miljøene i verden.

Denne kunnskapen kan være nyttig i jakten på liv andre steder i verdensrommet.

– Hvis vi finner liv som har vært isolert i opp til en halv million år, vil det fortelle oss veldig mye om opprinnelsen til liv på Jorda. Det vil også kunne gi oss kunnskap om utviklingen av liv i andre utenomjordiske miljø, sier Dr. David Pearce.

Forskerne vil også bli fornøyd hvis de ikke finner noe som helst i innsjøen.

– Det vil være enda større, for det vil vise oss grensene for når liv ikke lenger kan eksistere.

(artikkelen fortsetter under kartet)

Kart over Antarktis (Foto: Creative Commons - elisfanclub, flickr)

Isen på Antarktis skjuler mange innsjøer.

Foto: Creative Commons - elisfanclub, flickr

Skal frakte 70 tonn utstyr

De første forskerne reiser til Antarktis med nesten 70 tonn utstyr i neste uke. De skal forberede forskningsoppdraget som skal utføres i oktober neste år.

Da vil ti forskere komme tilbake innsjøen og bruke en spesialdesignet drill for å bore seg de tre kilometerne gjennom isen ned til vannet.

Når boringen er ferdig, skal de sette ned et rør for å kunne samle, filtrere og analysere vannet. Røret er laget av titan for å gi så stor grad av sterilitet og styrke som mulig.

– Baner vei for fremtidige undersøkelser

Forskerne skal samle 24 vannprøver fra forskjellige dybder. I tillegg skal de hente opp sedimenter fra bunnen av innsjøen.

– Utstyret er skreddersydd til dette oppdraget og laget for å kunne trenge gjennom isen uten å ødelegge den uberørte innsjøen. Dette vil bane veien for fremtidige undersøkelser, sier professor Nicholas Owens som er direktør for the British Antarctic Survey.

Forskere fra flere universiteter i Storbritannia samarbeider om undersøkelsene av Lake Ellsworth.

Flere interessert i innsjøene

Også russiske forskere er igang med lignende undersøkelser på Antarktis. De er i gang med å bore seg ned til Lake Vostok, men har ifølge The Telegraph blitt forsinket av blant annet tekniske problemer i årevis.

Russerne skal gjenoppta boringen i januar, men det vil likevel ta en stund før de får tatt prøver av vannet.

En tredje forskergruppe planlegger å ta tester av en annen innsjø, og også norske forskere har vært interessert å avsløre hemmelighetene i vannet under Antarktis.

Teknologi og data

Google-ballonger sprer internett

30 supertrykkballonger er sendt opp fra New Zealand. – Foreløpig på eksperimentstadiet, sier Google.

– Vil være ødeleggende for tilliten

Datatilsynet omtaler overvåkingsavsløringene som «svært alvorlig», men vil ikke felle dom før alle fakta er på bordet.

Helikopter styres av tankene

– Vi ser for oss at teknologien kan brukes til å kontrollere rullestoler, kunstige armer og ben, eller andre enheter, sier professor Bin He.

Nordmenns Instagram-bruk i økning

Bildetjenesten Instagram er i stadig vekst, og brukermassen i Norge er nesten doblet på et halvt år.

Verdens mest berømte brille

Den er ennå i utviklingsstadiet og de færreste har prøvd den. Likevel har flere virksomheter allerede lagt ned forbud mot Google Glass, og eksperter frykter for personvernet.

Hevder iPhone-ladere kan hackes

Forskere har laget en lader som kan overføre ondsinnet programvare til Iphone på under ett minutt. Dataekspert Gisle Hannemyr, mener det kun var et spørsmål om tid før dette ble mulig.

Målar bilete med tankekraft

Forskarar har utvikla dataprogram som gjer det mogleg å måle digitale bilete med hjernen.

Algoritme oppdager leukemi

Student fra Florida har lært datamaskiner å diagnostisere leukemi og brystkreft.

Hodebånd hjelper deg å fokusere

Bedre konsentrasjon med et bånd på hodet, sier du? Hodebåndet Melon måler hjerneaktiviteten din og hjelper deg med å fokusere bedre.

Klima og miljø

Klimamål avheng av nytt supernett

–Og det er moglegheit for at norsk vasskraft kan gi stabilitet til det europeiske supernettet, trur Statnett.

Døde områder vokser i verdenshavet

Rundt omkring i verdenshavet er det områder med så lavt oksygeninnhold at det bare er bakterier som lever der – og de områdene vokser. Det kan bidra til den globale oppvarmingen, mener dansk forsker.

Spår at miljø vert ei taparsak

Unge er mindre opptekne av klimaspørsmål enn ved førre stortingsval. Valforskarar har liten tru på at miljø vert nokon vinnarsak i valkampen.

Obama og Xi sammen mot klimaendring

Kina og USA har utpekt hydrofluorkarboner som en felles fiende i kampen for å redde klimaet.

Fortsatt stor klimaskepsis i Frp

Ingen av Frps listetopper er enige med FNs klimapanel i at klimaendringene først og fremst er menneskeskapte. I helga skal partiet avgjøre hvor klimaskeptiske de skal være.

Astronomi og romfart

Bekrefter meteorittfunn

Steinen som ble funnet i Setesdasheiene er en meteoritt - og dermed en av de største som er funnet i Norge noensinne. – Som å vinne i Lotto, sier ekspert.

Største meteoritt siden 1902

Geolog har funnet det som høyst sannsynlig er en 4,5 kilo tung steinmeteoritt i Setesdalsheiene - i så fall den største som er funnet på over 100 år.

Ny stjernetype overraskar

– Det at denne nye typen variable stjerner faktisk eksisterer, er ei utfordring for astrofysikarar, seier forskar bak funnet.

Jordnær asteroide har måne

NASA oppdaga 600 meter brei måne i bane rundt jordnær asteroide.

Farlig stråling for Mars-astronaute

Curiosity rapporterer om massiv stråling på ferden til Den røde planet.

Slik blir meteorittar til

Meteoroide, meteor og meteoritt – vi guidar deg gjennom meteorittens millionar år lange reise til jorda.

Sjekk ut mikrometeorittene

Jorda kryr av mikrometeoritter - her kan du se noen av dem.

ESA-senter skal overvake asteroidar

Eit nytt europeisk senter skal oppdage asteroidar og kometar på kollisjonskurs med jorda.

Se Meteorittkveld her

15. februar i år eksploderte en meteoritt over den russiske byen Tsjeliabinsk. Nedslaget satte en støkk i forskere verden over fordi ingen visste at den kom. Hva kan vi lære av steinene fra himmelen? Hvordan kan vi beskytte oss mot dem og når kommer den neste?