Hopp til innhold

– Antarktis ikke så stabil som vi trodde

Forskere fra Norsk Polarinstitutt har oppdaga at vannlandskapet under Antarktis er dynamisk, noe klimamodeller ikke tar hensyn til.

Keiserpingsvin nær McMurdo i Antarktis

Jack Kohler mener at man må inkludere de nye funnene i klimamodeller for å kunne si noe om Antarktis' fremtid.

Foto: STAFF / REUTERS

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

I 2007 ble fire nye innsjøer oppdaga under isen i Dronning Maud Land på Antarktis. Disse innsjøene trodde forskerne var enorme - nå viser det seg at de er langt mindre enn først antatt.

Hør innslaget fra Ekko her:

– Tvert imot kjempespennende

De nyoppdaga innsjøene ble funnet under 3,5 km tykk is ved hjelp av satellittdata. Målingene viste at de til sammen var omtrent like store som Vostoksjøen - Antarktis største, og verdens 15. største innsjø.

Bakkebasert isradar data viser nå at antagelsene var feil.

– Da vi kjørte over området med radar fant vi ut at sjøene ikke var så store som vi hadde trodd. Noen ser ut til å være tomme for vann, og et par av dem ser ikke ut til å ha hatt vann i seg på veldig lenge, forteller Jack Kohler til NRK.

Kohler er glasiolog og seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt, og langt fra skuffa over at innsjøene er mindre enn de trodde.

– Det er bevegelse der. Nå ser vi at innsjøer tydeligvis har drenert seg, det er ingen skuffelse men tvert imot kjempespennende - det viser at det skjer noe hele tiden.

Kart over Antarktis

Isen på Antarktis skjuler mange innsjøer - både med og uten vann.

Foto: Creative Commons - elisfanclub, flickr

Påvirker isens oppførsel

Kollega Kirsty Langley fra Norsk Polarinstitutt forklarer at dette er et viktig funn, nå kan de fastslå at innsjøene er en del av et dynamisk hydraulisk system under isen der innsjøer fylles og tømmes.

Iskappa i Antarktis flyter altså tilsynelatende rundt på et landskap av elver og sjøer, noe som i stor grad påvirker isens oppførsel.

– Av og til ser man på overflata at den plutselig synker fort i et avgrensa område. Hastighetene på endringene gjør at man ikke kan skylde på vinn eller snø, den eneste naturlige forklaringa er at innsjøer tømmes et sted og fylles et annet, sier Kohler.

Grunnen til at det i det hele tatt kan eksistere en så stor mengde vann i flytende form under 3,5 kilometer med is, er varmen fra jordas indre. Isen over fungerer som isolering, noe som gir smelting i overgangen fra fjell til is.

– Trodde Antarktis var stabil

Kohler påpeker at vann har alt å si for hvordan isbreene beveger seg, og at det er stor forskjell på breer som er frosset fast til underlaget og breer som glir over vått underlag.

– En rask bre fører is hurtigere ut til havet, og forandring i bunnforhold kan føre til at en bre som vanligvis bidrar med lite is plutselig bidrar med mye. Alt handler om hvor raskt Antarktis vil reagere på klimaforandringer.

Han forteller at glasiologer tidligere har trodd at Antarktis er stabil, men at den oppfatninga nå har forandra seg.

– Nå ser vi at kontinentet ikke er så stabilt likevel. Vi har registrert en økning i ishastigheten som ingen hadde kunnet forutse.

Glasiologen forteller at de har lett etter forklaringen på hvordan forandringene kan skje så raskt, og at et hydraulisk system under isen virker som en god forklaring.

– Et problem er at det ikke blir tatt hensyn til dette i klimamodeller. For å si noe om fremtiden til Antarktis er det viktig at det blir tatt mer hensyn til hydrologi i disse modellene.